Shit...jeg sliter!(økonomi)

[Gjest frustrert mamma...]

Du må nok vurdere å flytte likevel. Da kan du spare mye på bil og evt andre ting, samtidig som det blir enklere å få jobb.

Vet du - det har du absolutt ikke noe grunnlag for å si!

Jeg vil ikke bo i sentrum av noen by med barna. De er altfor små. Eldstemann kommer til å slite vanvittig og få store reaksjoner nok en gang om h*n må flytte vekk fra vennekretsen sin ENDA en gang (h*n har flyttet 3 ganger tidligere, og de psykiske reaksjonene har vært store hver gang. Jeg vil ikke ha redde og usikre unger!), og samtidig så er det ikke usentralt her vi bor. Bor utenom sentrum, men samtidig tar det bare et kvarter helt inn til byen.

Får jeg den jobben jeg har ringt på, er det gåavstand hjemmefra. Problemet er bare at jeg må rekke å levere barna på morgenen, samt rekke å hente dem i tide før stengetid, og da er bil et must.

Bilen er ingen stor utgift for meg sånn normalt sett. Er inne i byen en gang i uka, så bompenger slipper jeg unna. Den er nedbetalt, men om jeg skal selge den, får jeg ikke igjen nok til at det er lønnsomt.

Jeg har snakket med mer fornuftige besserwissere

[petter smart]

Du bærer VIRKELIG nicket ditt med rette. Når du ikke har vært i samme situasjon selv, så har du jaggu ikke mye du skulle sagt!

Det er ikke meg, eller novembermom for den saks skyld, det er synd på om det går trått. Det er BARNA våre! Det er DE som har krav på en god oppvekst, og å bli tatt godt vare på. De skal ikke lide selv om foreldrene har dårlig råd. Sånn er ikke samfunnet lagt opp - faktisk!

Hva vet du om jeg har vært i en slik situasjon eller ikke?

Jeg har nemlig vært i en lignende situasjon. Søkte desperat etter jobber, søkte på alt, overalt, flytting var ikke noe problem. Trengte hjelp i 3 måneder, etter det hadde jeg jobb. Men fikk jeg hjelp på sosialen? Nei, fikk beskjed om å selge bilen og å cashe inn det lille jeg hadde på BSU (som ville betydd at jeg hadde måttet betale tilbake skattefordelen og den høye renten, samt at jeg aldri kunne opprettet en ny BSU konto - med alle de pengene jeg ville tapt på det i framtiden (ca 30 000).

Det skal ikke gå utover barna. Men barna trenger ikke bredbånd, pc, telefon, at mor bor der hun vil (der det ikke er jobber eller busser). x-box osv. Det er foreldrenes prioriteringer som gjør at barna lider.

[petter smart]

Vet du - jeg synes synd på deg jeg, og din mangel på innsikt i en sånn situasjon.

Kom ikke og si meg at du ville latt unga dine sulte fordi du hadde for mye stolthet til å be om hjelp. Tro meg, det er ikke gøy å spørre. Jeg selv tenkte å ta turen både i januar og februar for å be om hjelp med strømregninga, fordi det gikk kraftig utover det lille jeg hadde spart opp på en "ekstrakonto" jeg har. Nå har jeg ikke noe valg, det kom for mange store regninger på en gang.

Hva hun på sosialkontoret sa, var at jeg absolutt burde kommet tidligere, fordi det bare baller på seg jo lenger en utsetter det, og bruker av reservene.

Og forresten, vi har da vel vitterlig betalt skatt i mange år selv! Dårlig samvittighet har i alle fall ikke jeg! Ikke i det minste!

Jeg ville ikke latt barna mine sulte fordi jeg mente det var viktigere med bil, pc, bredbånd, x-box, sfo osv. enn med mat.

Det er snakk om prioriteringer her.

Det var novembermom jeg mente burde skamme seg, ikke deg. Men du bør se om du kan prioritere annerledes. Det er ofte det det står på. At en ofrer ting en ser på som nødvendig, men som ikke er det.

[petter smart]

Hallååå? Jeg har ikke nevnt at jeg ikke vil ta noen jobb. Jeg har bare ikke funnet noen enda! Har prøvd mange ganger å få kurs gjennom Aetat også, bare for å ha noe å gjøre, og for å ha noen flere papirer å slå i bordet med, men så langt har jeg ikke fått noe tilbud.

Har en jobb på hånda nå, tror jeg. Skal ringe tilbake ganske snart.

Fornøyd? Les gjennom tråden du. Besserwissere kan jeg klare meg foruten...

Så lenge du nekter å flytte på deg blir det vanskelig. En plass uten bussforbindelse er gjerne en plass med få folk og lite jobber. En kan alltids finne en eller annen jobb, dersom en er villig til å flytte på seg eller ta noe en egentlig ikke liker. Da kunne du rettferdiggjort at du har bil også.

For det det måtte være verdt, krysser jeg fingrene for at du får denne jobben (for din egen skyld og for din lille familie).

[petter smart]

Vet du - det har du absolutt ikke noe grunnlag for å si!

Jeg vil ikke bo i sentrum av noen by med barna. De er altfor små. Eldstemann kommer til å slite vanvittig og få store reaksjoner nok en gang om h*n må flytte vekk fra vennekretsen sin ENDA en gang (h*n har flyttet 3 ganger tidligere, og de psykiske reaksjonene har vært store hver gang. Jeg vil ikke ha redde og usikre unger!), og samtidig så er det ikke usentralt her vi bor. Bor utenom sentrum, men samtidig tar det bare et kvarter helt inn til byen.

Får jeg den jobben jeg har ringt på, er det gåavstand hjemmefra. Problemet er bare at jeg må rekke å levere barna på morgenen, samt rekke å hente dem i tide før stengetid, og da er bil et must.

Bilen er ingen stor utgift for meg sånn normalt sett. Er inne i byen en gang i uka, så bompenger slipper jeg unna. Den er nedbetalt, men om jeg skal selge den, får jeg ikke igjen nok til at det er lønnsomt.

Jeg har snakket med mer fornuftige besserwissere

Det er ikke snakk om sentrum eller midt i ødemarka. En plass med bussforbindelser og flere barn hadde jo vært en god ide. Tror barna dine hadde trivdes bedre med flere barn rundt seg. Så hadde du fått avlastning og sfo hadde ikke vært nødvendig.

Barn takler å flytte. De får som regel lett nye venner, du får heller følge dem opp litt ekstra til å begynne med. Tror de sliter mer med at dere har så dårlig råd. Selv om du sikkert prøver å ikke vise det framfor barna, ser de din frustrasjon og hjelpeløshet.

Er det ingen jobber i sentrum du kan få da? Siden det er kort vei med bil.

Gamle biler har ofte mer bruksverdi enn salgsverdi. Men de koster som regel en god del å holde på veien. Du får neppe mye for bilen, men du kan spare en del.

[Gjest frustrert mamma...]

Det er ikke snakk om sentrum eller midt i ødemarka. En plass med bussforbindelser og flere barn hadde jo vært en god ide. Tror barna dine hadde trivdes bedre med flere barn rundt seg. Så hadde du fått avlastning og sfo hadde ikke vært nødvendig.

Barn takler å flytte. De får som regel lett nye venner, du får heller følge dem opp litt ekstra til å begynne med. Tror de sliter mer med at dere har så dårlig råd. Selv om du sikkert prøver å ikke vise det framfor barna, ser de din frustrasjon og hjelpeløshet.

Er det ingen jobber i sentrum du kan få da? Siden det er kort vei med bil.

Gamle biler har ofte mer bruksverdi enn salgsverdi. Men de koster som regel en god del å holde på veien. Du får neppe mye for bilen, men du kan spare en del.

Jeg vil ikke jobbe i byen, for det er så innmari dyrt å parkere, og så er det 15 kroner gjennom bomringen også.

Ringte nettopp og prata med en avdelingssykepleier og spurte om de hadde behov for ekstravakter, og fikk JA til svar omtrent før jeg rakk å fortsette. Hun skulle ringe på meg igjen ganske snart, så da er det håp for de håpløse

[Gjest frustrert mamma...]

Så lenge du nekter å flytte på deg blir det vanskelig. En plass uten bussforbindelse er gjerne en plass med få folk og lite jobber. En kan alltids finne en eller annen jobb, dersom en er villig til å flytte på seg eller ta noe en egentlig ikke liker. Da kunne du rettferdiggjort at du har bil også.

For det det måtte være verdt, krysser jeg fingrene for at du får denne jobben (for din egen skyld og for din lille familie).

Det er 13000 innbyggere i den lille kommunen her, og en god del jobber om man bare leter. Det finnes alltids ei råd.

Takk for lykkeønskningene - tror de hjalp

[petter smart]

Jeg vil ikke jobbe i byen, for det er så innmari dyrt å parkere, og så er det 15 kroner gjennom bomringen også.

Ringte nettopp og prata med en avdelingssykepleier og spurte om de hadde behov for ekstravakter, og fikk JA til svar omtrent før jeg rakk å fortsette. Hun skulle ringe på meg igjen ganske snart, så da er det håp for de håpløse

Da kan du heller ikke klage. Da er det jo som jeg sier, du vil ikke jobbe. Er en arbeidsledig kan en ikke være så kresen.

Uansett vil du tjene langt mer enn du bruker i bompenger og til parkering. Det er også mulig å parkere litt utenfor byen (gratis) og ta bussen inn.

[Gjest frustrert mamma...]

Jeg ville ikke latt barna mine sulte fordi jeg mente det var viktigere med bil, pc, bredbånd, x-box, sfo osv. enn med mat.

Det er snakk om prioriteringer her.

Det var novembermom jeg mente burde skamme seg, ikke deg. Men du bør se om du kan prioritere annerledes. Det er ofte det det står på. At en ofrer ting en ser på som nødvendig, men som ikke er det.

Kan nok ikke prioritere annerledes her nei, annet enn tida mi. Det er den jeg kan prioritere annerledes.

Pc'n jeg sitter på i skrivende øyeblikk er barna sin, og den er av den avskrevete sorten fra den gamle jobben til pappa'n deres. Har ikke hatt et øre i utgifter på den. Vi leier en billig tv, men i faren min sitt navn så vi klarer å snike oss unna lisensen.

Det er middagene det går mest utover. Har ikke råd til å kjøpe noe som overskrider 20 kroner dagen i gjennomsnitt, så kjøttkaker (som er livretten til ungene) er sjelden kost.

Men som sagt, jeg driver og leter etter jobb... og jeg øyner lys i tunnelen

[petter smart]

Det er 13000 innbyggere i den lille kommunen her, og en god del jobber om man bare leter. Det finnes alltids ei råd.

Takk for lykkeønskningene - tror de hjalp

Har som sagt vært oppe i en lignende situasjon (om enn uten barn, noe som gjør alt verre for deg) så jeg skjønner problemet.

Glad for at du får deg jobb (det var nærmest sikkert?).

[Gjest frustrert mamma...]

Da kan du heller ikke klage. Da er det jo som jeg sier, du vil ikke jobbe. Er en arbeidsledig kan en ikke være så kresen.

Uansett vil du tjene langt mer enn du bruker i bompenger og til parkering. Det er også mulig å parkere litt utenfor byen (gratis) og ta bussen inn.

Det er ikke gratis utafor byen her. Da må man gå flere kilometer, og det har jeg nok umulig tid til.

Problemet mitt er ikke bussforbindelsen, jeg løper lett den kilometeren det er til bussen på knappe fem minutter. Det er henting og bringing av barna som er problemet UTEN BIL.

Du skjønner nok, om du bare ikke er så kverulerende.

Det er NÅ jeg trenger pengene, ikke om tre måneder. Det er akkurat NÅ jeg sliter, ikke i fremtida, for da får jeg fylt opp det som har gått ut. Får bostøtte i mai, får igjen på skatten i juni, ingen barnehageutgifter i juli.

Alle de største utgiftene har jeg nå, og er snart ferdige med dem. Kan ikke si opp leiligheten og flytte, betale mange tusen for flyttebil, og sitte og betale på to leiligheter i to måneder heller?! Det er to måneders oppsigelsestid her.

Nåja, det ordner seg.

[Gjest frustrert mamma...]

Har som sagt vært oppe i en lignende situasjon (om enn uten barn, noe som gjør alt verre for deg) så jeg skjønner problemet.

Glad for at du får deg jobb (det var nærmest sikkert?).

Pleieassistenter trengs overalt. Avdelingssykepleieren svarte ja omtrent før jeg rakk å snakke til henne, så jeg tror det er store sjanser, ja.

[pip]

Det er ikke gratis utafor byen her. Da må man gå flere kilometer, og det har jeg nok umulig tid til.

Problemet mitt er ikke bussforbindelsen, jeg løper lett den kilometeren det er til bussen på knappe fem minutter. Det er henting og bringing av barna som er problemet UTEN BIL.

Du skjønner nok, om du bare ikke er så kverulerende.

Det er NÅ jeg trenger pengene, ikke om tre måneder. Det er akkurat NÅ jeg sliter, ikke i fremtida, for da får jeg fylt opp det som har gått ut. Får bostøtte i mai, får igjen på skatten i juni, ingen barnehageutgifter i juli.

Alle de største utgiftene har jeg nå, og er snart ferdige med dem. Kan ikke si opp leiligheten og flytte, betale mange tusen for flyttebil, og sitte og betale på to leiligheter i to måneder heller?! Det er to måneders oppsigelsestid her.

Nåja, det ordner seg.

Har ikke slet alle innelggene dine, men er det mulig med kortsiktig lån fra sosialen?

Ta en prat med Irene på trygdehjelpen, kanskje hun har peiling på sosialkontoret også, og hva slags rettigheter du faktisk har.

Håper virkelig det ordner seg!

[pip]

Hvis du som arbeidsledig bruker en formue på barnehage/SFo, så synes jeg overhodet ikke synd på deg. Og bil er ikke nødvendig om man gidder å røre litt på seg. Selv langt inne på landsbygda hvor jeg bodde gikk det busser.

Skulle gjerne vist hvor på landsbygde i norge det fremdeles går busser, utover et par stykker om dagen.

Det er ikke mange.

[shandy]

Javel. Det synes ikke jeg. Hadde jeg ikke hatt den muligheten til sosial omgang, så hadde jeg flydd på veggen når jeg sitter alene hjemme kveld etter kveld når ungene har lagt seg. Det hadde vært totalt uutholdelig, og det hadde nok bragt meg rett i kjelleren, for å si det sånn.

Det skjønner jeg godt at du trenger. Og ADSL koster ikke stort mer pr. måned enn EN bedre middag ute på byen gjør.

Når du sitter alene med tre barn, og ikke har mulighet til å komme deg ut om kveldene, er det klart du må ha noe. Ikke kan du reise til venner heller, for ungene kan jo ikke være alene. Du er bundet i armer og ben.

Det er tross alt bedre å ha internett hver kveld, enn f.eks å betale barnevakt 2 kvelder i måneden. For noe må du ha, ellers tilter det, og den som ikke forstår det, har igrunn så lite vett at det ikke er stort å høre på uansett.

Lykke til fra

[petter smart]

Det er ikke gratis utafor byen her. Da må man gå flere kilometer, og det har jeg nok umulig tid til.

Problemet mitt er ikke bussforbindelsen, jeg løper lett den kilometeren det er til bussen på knappe fem minutter. Det er henting og bringing av barna som er problemet UTEN BIL.

Du skjønner nok, om du bare ikke er så kverulerende.

Det er NÅ jeg trenger pengene, ikke om tre måneder. Det er akkurat NÅ jeg sliter, ikke i fremtida, for da får jeg fylt opp det som har gått ut. Får bostøtte i mai, får igjen på skatten i juni, ingen barnehageutgifter i juli.

Alle de største utgiftene har jeg nå, og er snart ferdige med dem. Kan ikke si opp leiligheten og flytte, betale mange tusen for flyttebil, og sitte og betale på to leiligheter i to måneder heller?! Det er to måneders oppsigelsestid her.

Nåja, det ordner seg.

Jeg skjønner at det er mye mer praktisk med bil. Det skjønner alle. Men har en ikke råd så har en ikke råd. Det må en bare ta konsekvensen av. Det er derfor jeg mener du burde flyttet. Kanskje hadde det vært mulig å delt på kjøring av barn.

Du sliter nå og trenger penger nå, jeg skjønner det. Men problemene du har nå bør ikke ha kommet som en overraskelse. Du kunne gjort ting på forhånd slik at de ikke ble problem.

Det er ingen kortsiktige løsninger. En må ta det over tid. Så hadde du etterhvert fått mer ro i økonomien.

Men det er jo hyggelig at det ordner seg. Det er lite koselig å ha slike problemer, uansett hva de skyldes.

Jeg prøver bare å utfordre deg litt her, komme med forslag, kanskje få deg til å innse (det jeg mener er) den harde virkeligheten. Jeg prøver ikke å mobbe deg eller noe. Håper du ikke oppfattet det slik.

[Gjest Novembermom]

Synes det er provoserende at snyltere som deg får penger på sosialen. Penger jeg og andre hardt arbeidende mennesker betaler i skatter og avgifter.

Har du råd til alt det der har du ingen rett på sosialhjelp i mine øyne.

Det er slike som deg som gjør at Norge sliter økonomisk. Folk krever stadig høyere lønninger fordi staten flår dem, og grunnen til det er bl.a. snyltere som får sin luksus sponset av sosialen.

Du burde skamme deg.

Jeg fikk penger på sosialen når kontantstøtten opphørte for eldstemann.

F eks datamaskin og tv hadde min samboer med seg inn.

Video fikk vi i gave, x-boxen kjøpte vi i julegave til oss selv, bredbånd får vi igjennom borettslaget og det er mye billigere enn hva det ville ha vært uten ( hvis vi hadde betalt pr tellerskritt ), bil trenger vi for rett og slett å komme oss frem.

Bilen kom også lenge før jeg søkte om stønad. Poenget er at jeg fikk stønad i 2 mnd fra sosialen og det var i fjor.

Det var pga av kontantstøtten opphørte for eldstemann. I januar fikk jeg kontantstøtte igjen, denne gang for minste mann. Nå klarer vi oss selv.

Vi kan kjøpe sånne ting når vi har en del penger. Vi kjøper ikke sånne ting til vanlig eller i hytt og vær.

Vi er ikke rike og heller ikke dumme. Pengene går til barna våre. De har alt de trenger til enhver tid.

Poenget er at selv om folk har disse tingene, så betyr ikke det resolutt at de har kjøpt alt sammen selv.

Det kan ha blitt gitt i gave, arvet, kjøpt for feriepenger noen år tidligere osv osv.

Det spiller vel ingen rolle hva hun har.

Noen av tingene må hun jo faktisk ha får å få jobb.

Og hun må komme seg til og fra steder som f eks jobb og barna må få treffe faren sin osv osv.

Ingen kan si at hun må avskaffe barnehageplassene når hun må ha de for å være reell arbeidssøker. Og hun må ha et sted å ha ungene når hun får jobb.

Det er ikke lett å få jobb og så skal du skaffe barnehageplass i løpet av to dager.

Det er umulig.

Jeg må ha to barnehageplasser før jeg kan søke jobb fordi jeg må ha barnepass til ungene og barnehage er det eneste alternativet.

Og hvis du ikke liker retningslinjene til sosialen, så er det de du må klage til.

Og bare så det er sagt: jeg snylter ikke og kommer aldri til å gjøre det.

Så lenge sosialkontoret sier at det er greit, så regner jeg med at alt er som det skal.

De fikk vite at vi har bil, bredbånd og telefon.

Men jeg har aldri fått bedskjed om å selge noe.

[Gjest Novembermom]

Du visste at kontantstøtten ville forsvinne. Du visste at januar kom til å bli føtt. Likevel bruker dere penger på x-box og andre julegaver og luksus. Og så snylter dere på staten (dvs skattebetalerne).

Dere kjøper dyre ting og når dere da ikke får råd til nødvendige ting forventer dere at sosialen skal hjelpe til. Slike som dere gjør meg syk. At det er mulig. Snillismen til enkelte sosialkontor er enorm. Hadde det vært opp til meg hadde du ikke fått fem øre. Snylter.

Du.....vi brukte ikke mye penger på julegaver. All hans julelønn gikk opp i utgifter og diverse andre utgifter

( ikke x-box ). Januar hadde blitt en trang mnd uansett.

Skulle vi latt være å kjøpe julegaver da liksom?

Julegavene brukte vi minimalt på og vi delte det også opp i fjor. Så alt ble ikke kjøpt i desember.

Jeg skrev alt det der til sosialen, så de visste om situasjonen.

Hadde ikke jeg fått stønad fra de i desember og januar så hadde ikke vi hatt råd til nåla i veggen. og det hadde ikke spilt noen rolle om vi hadde latt være å kjøpe julegaver. Vi hadde vært blakk uansett.

Vi har bare en inntekt og har ikke råd til å ligge av penger til regningene som kommer i januar, februar, mars osv.

Vi må ta det når de kommer og det var pga disse regninene vi slet som f i desember og har slitt som bare det til nå.

Og som jeg sa, hva folk kjøper er opp til dem selv. Vi kjøpte x-boxen på kreditt som julegave til oss selv og den var på tilbud. Kreditten ble ikke nedbetalt med stønaden, for stønaden gikk til mat.

Kreditten har blitt nedbetalt med våre egne penger.

Hadde det ikke vært for stønaden, så hadde ikke vi hatt mat på bordet i januar.

Og det hadde ikke spilt noen rolle om vi hadde kjøpt julegaver eller ikke. Vi brukte veldig lite på julegaver i år som følge av januar.

[Gjest Novembermom]

Jeg ville ikke latt barna mine sulte fordi jeg mente det var viktigere med bil, pc, bredbånd, x-box, sfo osv. enn med mat.

Det er snakk om prioriteringer her.

Det var novembermom jeg mente burde skamme seg, ikke deg. Men du bør se om du kan prioritere annerledes. Det er ofte det det står på. At en ofrer ting en ser på som nødvendig, men som ikke er det.

Hvor mange ganger skal jeg si at bredbånd, bil, datamaskiner og video kom i hus lenge før ungene kom?

Datamaskinene hadde min samboer med seg, videoen fikk vi i gave....det eneste vi har kjøpt til oss selv siden vi flyttet sammen, er den x-boxen.

Og barna mine har alt de trenger til enhver tid.

Hadde ikke vi fått stønad, så hadde vi ikke hatt råd til mat til alle 4, bare til barna.

Og jeg sier igjen at det hadde ikke spilt noen rolle om vi ikke hadde kjøpt julegaver eller ikke.

Barna kommer alltid først hos oss uansett hva det gjelder, men man skal ikke sulte seg ihjel bare fordi man har råd til mat til 2 av 4 i samme hus.

Vi har vanligvis 4600,- etter at alt er betalt til 4 stk i 3 uker.

Dette klarer vi oss utmerket på.

I desember, januar, februar og mars hadde vi ikke dette beløpet.

Da hadde vi maks 2000,- og ofte mindre og det skulle rekke til bleier til barna og mat til 4 stk.

Hadde ikke jeg fått stønad i januar så hadde vi vært blakk, for alt han fikk ( og får ) gikk til faste og andre utgifter.

Det er det jeg får vi har å leve for fram til han får lønning hver mnd.

[Gjest moralsiten]

Du.....vi brukte ikke mye penger på julegaver. All hans julelønn gikk opp i utgifter og diverse andre utgifter

( ikke x-box ). Januar hadde blitt en trang mnd uansett.

Skulle vi latt være å kjøpe julegaver da liksom?

Julegavene brukte vi minimalt på og vi delte det også opp i fjor. Så alt ble ikke kjøpt i desember.

Jeg skrev alt det der til sosialen, så de visste om situasjonen.

Hadde ikke jeg fått stønad fra de i desember og januar så hadde ikke vi hatt råd til nåla i veggen. og det hadde ikke spilt noen rolle om vi hadde latt være å kjøpe julegaver. Vi hadde vært blakk uansett.

Vi har bare en inntekt og har ikke råd til å ligge av penger til regningene som kommer i januar, februar, mars osv.

Vi må ta det når de kommer og det var pga disse regninene vi slet som f i desember og har slitt som bare det til nå.

Og som jeg sa, hva folk kjøper er opp til dem selv. Vi kjøpte x-boxen på kreditt som julegave til oss selv og den var på tilbud. Kreditten ble ikke nedbetalt med stønaden, for stønaden gikk til mat.

Kreditten har blitt nedbetalt med våre egne penger.

Hadde det ikke vært for stønaden, så hadde ikke vi hatt mat på bordet i januar.

Og det hadde ikke spilt noen rolle om vi hadde kjøpt julegaver eller ikke. Vi brukte veldig lite på julegaver i år som følge av januar.

Jo mer du skriver, jo tydeligere blir det at du er fullstendig på bærtur økonomisk.

Det er aldri lurt å kjøpe greier på kreditt. Aldri. Og det virker ganske teit å skryte av at du betalte kreditten av egne penger, når du etterpå måtte få støtte for å ha råd til mat.

Hallo, noen inne?!