prat om kost og vekt med overvektige - sårende?

[Soria]

Jeg har alltid vært for tynn og har slitt endel år med synet på kropp og vekt. Har de siste årene holdt vekten kunstig lav med vilje. Etter å ha begynte med medisiner for et år siden la jeg på meg endel og er nå normalvektig, men med litt ekstra på magen. Jeg har likevel måttet slite litt med å legge om kostholdet for å holde vekta der den er nå.

Denne tiden jeg har jobbet med kostholdet har jeg vært veldig opptatt av det og har pratet om det med folk jeg trives sammen med. Etter å ha lest diskusjonene om vekt og overvekt her og holdninger lurer jeg på om det at jeg prater om vekt og kosthold med overvektige er sårende siden jeg er normalvektig? Jeg er jo normalvektig fordi jeg sliter for å være det. Medisinene gjør at jeg legger lett på meg.

Jeg vil si at jeg ikke dømmer folk ut fra vekt. Jeg mener at det at jeg ikke legger begrensninger på hva jeg prater om viser det, men tar jeg feil?

[kie]

Meg gjør det ikke noe.

:-)

[Soria]

Meg gjør det ikke noe.

:-)

Godt å høre :-)

[punkyB]

Det kommer vel an på hvordan man uttaler seg - overvekt er jo mer og mer utbredt - men veldig tabu å diskutere. Kan jo være ganske sårende for mange å høre at de er 'smellfeite' - man må kunne klare å si fra på en ok måte. Man skal selvfølgelig kunne diskutere overvektige selv om man er tynne eller normale selv. Er vel litt tendens til at overvektige får all sympati mens undervektige får null - selv om det fordi er et like stort problem.

[Soria]

Det kommer vel an på hvordan man uttaler seg - overvekt er jo mer og mer utbredt - men veldig tabu å diskutere. Kan jo være ganske sårende for mange å høre at de er 'smellfeite' - man må kunne klare å si fra på en ok måte. Man skal selvfølgelig kunne diskutere overvektige selv om man er tynne eller normale selv. Er vel litt tendens til at overvektige får all sympati mens undervektige får null - selv om det fordi er et like stort problem.

Jeg sier aldri til dem at de skal legge om kosten eller passe vekta. Jeg regner med at de som er overvektige vet det veldig godt selv uten at jeg skal fortelle dem det. Jeg ser selvfølgelig at de er overvektige, men det er min vekt jeg er opptatt av, ikke deres.

Jeg har selvfølgelig fått min del av kommentarene opp gjennom årene på min undervekt, men det er mange år siden det såret meg. Kanskje også fordi kommentarene var styggere da man var yngre. I hvert fall er det min erfaring.

Jeg ville i alle fall ikke kommentere folks vekt. Hvorfor såre når det ikke er nødvendig? Deltar de i samtalen om kost og vekt prater jeg om mine erfaringer, forteller ikke dem hva de skal gjøre.

Når det gjelder hvem jeg trives sammen med så har jeg ennå til gode å se at vekta har noen betyndning.

[favn]

Det kommer vel an på hvordan man uttaler seg - overvekt er jo mer og mer utbredt - men veldig tabu å diskutere. Kan jo være ganske sårende for mange å høre at de er 'smellfeite' - man må kunne klare å si fra på en ok måte. Man skal selvfølgelig kunne diskutere overvektige selv om man er tynne eller normale selv. Er vel litt tendens til at overvektige får all sympati mens undervektige får null - selv om det fordi er et like stort problem.

'Kan jo være ganske sårende for mange å høre at de er 'smellfeite' - man må kunne klare å si fra på en ok måte.'

Og hvorfor skal 'man' si fra til overvektige at de er overvektige? Tror du ikke de er smertelige klar over det selv?

'Man skal selvfølgelig kunne diskutere overvektige selv om man er tynne eller normale selv.'

Hvorfor er dette et selvfølgelig diskusjonstema, synes du?

'Er vel litt tendens til at overvektige får all sympati mens undervektige får null - selv om det fordi er et like stort problem.'

Tull. Det er selvfølgelig ikke 'like stort problem' å veie for lite som for mye.

[jacob]

Langt på vei de fleste overvektige har godt av å bli litt såret. Overvekt er som regel et livsstilsproblem - et problem fundert på latskap og feilprioriteringer.

Sykdom er noe annet.

[punkyB]

Jeg sier aldri til dem at de skal legge om kosten eller passe vekta. Jeg regner med at de som er overvektige vet det veldig godt selv uten at jeg skal fortelle dem det. Jeg ser selvfølgelig at de er overvektige, men det er min vekt jeg er opptatt av, ikke deres.

Jeg har selvfølgelig fått min del av kommentarene opp gjennom årene på min undervekt, men det er mange år siden det såret meg. Kanskje også fordi kommentarene var styggere da man var yngre. I hvert fall er det min erfaring.

Jeg ville i alle fall ikke kommentere folks vekt. Hvorfor såre når det ikke er nødvendig? Deltar de i samtalen om kost og vekt prater jeg om mine erfaringer, forteller ikke dem hva de skal gjøre.

Når det gjelder hvem jeg trives sammen med så har jeg ennå til gode å se at vekta har noen betyndning.

Det bør jo være lov å si til folk hvis de plutselig begynner å spise veldig usunt - ikke gidder å røre seg osv. - at hør nå her .....

Men da er det jo for å si fra om et usunt liv - overvekt er jo bare en av bivirkningene av det.

Men de fleste vet jo selv at de er overvektige. Man kan jo veie noen kilo for mye uten at det er usunt for kroppen også.

Hvis man trives med seg selv og livet generelt så lar man seg vel ikke såre av kommentarer om vekt heller tror jeg. Mange er sikkert ubetenksomme også i sine kommentarer, da må man jo selv bare kunne si fra om det.

Jeg mener det er idioti å ikke si til en person som er overvektig at vedkommende ikke er det. Da tenker jeg hvis man diskuterer temaet i utgangspunktet.

Hva slags vekt mine venner har bryr jeg meg heller ikke om - det er jo hvilke holdninger de har som teller mer da.

[kie]

Godt å høre :-)

Dvs, det sårer ikke, men blir det _bare_ prat om det, blir det jo kjedelig. Men ikke fordi jeg er overvektig.

:-)

[kie]

Langt på vei de fleste overvektige har godt av å bli litt såret. Overvekt er som regel et livsstilsproblem - et problem fundert på latskap og feilprioriteringer.

Sykdom er noe annet.

Tja..

En god stund reagerte jeg med å overspise når jeg ble såret.

For meg hadde det like liten hensikt som å blifortalt at jeg var styggtynn da jeg hadde spisevegring.

I begge tilfeller trengte jeg å høre at jeg var bra nok. At jeg ikke trengte å gjøre noe for å bli et verdifullt menneske.

Selvsagt er sykdom spesielt, men jeg klarer ikke helt å forestille meg at et friskt menneske skal klare å spise seg opp i kjempestørrelse uten å ha et seriøst problem.

Man har tross alt en kropp som gir metthetssignaler og ganske mange andre signaler etter den f.eks. tredje grandiosaen...

Det skal jo litt til å klare å legge på seg så mye dersom man fysisk er frisk.

:-)

[punkyB]

'Kan jo være ganske sårende for mange å høre at de er 'smellfeite' - man må kunne klare å si fra på en ok måte.'

Og hvorfor skal 'man' si fra til overvektige at de er overvektige? Tror du ikke de er smertelige klar over det selv?

'Man skal selvfølgelig kunne diskutere overvektige selv om man er tynne eller normale selv.'

Hvorfor er dette et selvfølgelig diskusjonstema, synes du?

'Er vel litt tendens til at overvektige får all sympati mens undervektige får null - selv om det fordi er et like stort problem.'

Tull. Det er selvfølgelig ikke 'like stort problem' å veie for lite som for mye.

"'Kan jo være ganske sårende for mange å høre at de er 'smellfeite' - man må kunne klare å si fra på en ok måte.'

Og hvorfor skal 'man' si fra til overvektige at de er overvektige? Tror du ikke de er smertelige klar over det selv?

"

Jeg mener man kan kunne si fra til en person som spiser veldig usunt - ikke trimmer osv. og blir veldig overvektig pga. det. Da tenker jeg mest på de helsemessige konsekvensene det får for vedkommende. Jeg tenker ifht. venner at man bør kunne si fra om dette.

"'Man skal selvfølgelig kunne diskutere overvektige selv om man er tynne eller normale selv.'

Hvorfor er dette et selvfølgelig diskusjonstema, synes du?

"

Jeg mener bare at man skal kunne diskutere med overvektige selv om man er tynn/normal selv - altså man er ikke eksludert fra å uttale seg. Det er vel ikke noe selvfølgelig diskusjonstema , jeg tenker at hvis overvekt er et tema for diskusjon.

"'Er vel litt tendens til at overvektige får all sympati mens undervektige får null - selv om det fordi er et like stort problem.'

Tull. Det er selvfølgelig ikke 'like stort problem' å veie for lite som for mye.

"

Hvis du spør en som er tynn så får du kanskje et annet svar. Det har vel så vidt jeg vet ikke de samme helsemessige konsekvensene - men psykisk tror jeg at det kan være like slitsomt for begge. Spesielt siden de tynne får mindre sympati fra andre for 'problemet'. For samfunnet er vel overvekt et større problem en undervekt dog.

[Soria]

Dvs, det sårer ikke, men blir det _bare_ prat om det, blir det jo kjedelig. Men ikke fordi jeg er overvektig.

:-)

Selvfølgelig. Sånn er det jo med alt, for mye og for lite osv.

[Gjest ChiengMai]

Slik du legger frem og tydeligvis diskuterer dette syns jeg det bør være helt i orden selv om jeg selv er temmelig blubben.

Syns faktisk det er interessant å diskutere kosthold, i teorien kan jeg alt om hva som er bra og ikke. :-) Men det er kanskje lett for meg å si, jeg som har både en sykdom som fører til overvekt og i tillegg er arvelig belastet. På den annen side, ikke noen kan _se_ sykdommen min og slitet mitt.

Dine diskusjonstemaer er hverken uvitende eller sårende, bør i alle fall ikke oppfattes slik.

Det som kunne vært interessant å vite, sånn på generell basis, er hvordan folk greier plukke ut oss med en sykdom fra alle de late, overspisende sullikene som kun kan takke seg selv. :-)

[Soria]

Slik du legger frem og tydeligvis diskuterer dette syns jeg det bør være helt i orden selv om jeg selv er temmelig blubben.

Syns faktisk det er interessant å diskutere kosthold, i teorien kan jeg alt om hva som er bra og ikke. :-) Men det er kanskje lett for meg å si, jeg som har både en sykdom som fører til overvekt og i tillegg er arvelig belastet. På den annen side, ikke noen kan _se_ sykdommen min og slitet mitt.

Dine diskusjonstemaer er hverken uvitende eller sårende, bør i alle fall ikke oppfattes slik.

Det som kunne vært interessant å vite, sånn på generell basis, er hvordan folk greier plukke ut oss med en sykdom fra alle de late, overspisende sullikene som kun kan takke seg selv. :-)

Godt spørsmål det siste der :-)

[molli]

HVis man ikke kan prate fritt med sine beste venner engang o det som opptart en, så kan man vel egentlig ikke kalle dem virkelige venner, kan man vel? Virkelige venner kan man være seg selv sammen med, og prate om det som ligger en på hjertet. Om det nå er kosthold, so be it. Det får vel være grenser for hårsårhet hvis noen ikke tåler det?

[Soria]

HVis man ikke kan prate fritt med sine beste venner engang o det som opptart en, så kan man vel egentlig ikke kalle dem virkelige venner, kan man vel? Virkelige venner kan man være seg selv sammen med, og prate om det som ligger en på hjertet. Om det nå er kosthold, so be it. Det får vel være grenser for hårsårhet hvis noen ikke tåler det?

Nei, jeg har ikke fått inntrykk av at jeg har såret noen med det men det kunne jo hende at noen ble såret uten å si det.

[Gjest bebba]

Slik du legger frem og tydeligvis diskuterer dette syns jeg det bør være helt i orden selv om jeg selv er temmelig blubben.

Syns faktisk det er interessant å diskutere kosthold, i teorien kan jeg alt om hva som er bra og ikke. :-) Men det er kanskje lett for meg å si, jeg som har både en sykdom som fører til overvekt og i tillegg er arvelig belastet. På den annen side, ikke noen kan _se_ sykdommen min og slitet mitt.

Dine diskusjonstemaer er hverken uvitende eller sårende, bør i alle fall ikke oppfattes slik.

Det som kunne vært interessant å vite, sånn på generell basis, er hvordan folk greier plukke ut oss med en sykdom fra alle de late, overspisende sullikene som kun kan takke seg selv. :-)

"Det som kunne vært interessant å vite, sånn på generell basis, er hvordan folk greier plukke ut oss med en sykdom fra alle de late, overspisende sullikene som kun kan takke seg selv."

Sånne kommentarer blir fort sårende, tror du ikke at syke mennesker kan være late eller friske mennesker dyktige. Hvem vet hva som er en sykdom osv.

[Gjest bebba]

Langt på vei de fleste overvektige har godt av å bli litt såret. Overvekt er som regel et livsstilsproblem - et problem fundert på latskap og feilprioriteringer.

Sykdom er noe annet.

Jeg blir sjokkert. Hva med psykiske problemer som hittil har vært betraktet som latskap. Hvor fordomsfull går det an å bli?

[Gjest Dette mener jeg]

Slik du legger frem og tydeligvis diskuterer dette syns jeg det bør være helt i orden selv om jeg selv er temmelig blubben.

Syns faktisk det er interessant å diskutere kosthold, i teorien kan jeg alt om hva som er bra og ikke. :-) Men det er kanskje lett for meg å si, jeg som har både en sykdom som fører til overvekt og i tillegg er arvelig belastet. På den annen side, ikke noen kan _se_ sykdommen min og slitet mitt.

Dine diskusjonstemaer er hverken uvitende eller sårende, bør i alle fall ikke oppfattes slik.

Det som kunne vært interessant å vite, sånn på generell basis, er hvordan folk greier plukke ut oss med en sykdom fra alle de late, overspisende sullikene som kun kan takke seg selv. :-)

Jeg er overvektig på grunn av sykdom. Har ikke lyst at noen skal vite om mine sykdommer og grunnen til min overvekt har ikke noen med. Kan ikke forstå at du må oppheve deg selv på denne måten

[Gjest ChiengMai]

Jeg er overvektig på grunn av sykdom. Har ikke lyst at noen skal vite om mine sykdommer og grunnen til min overvekt har ikke noen med. Kan ikke forstå at du må oppheve deg selv på denne måten

Dette har ikke noe med å oppheve seg selv å gjøre. Det er faktisk ganske mange her på DOL som i diskusjoner har sagt at det er greit at folk er overvektige hvis dette skyldes sykdom, men _ikke_ ellers. Denne påstanden er så enkel at den langt overstiger grensen for det banale.

Det er et argument jeg har problemer med å godta ettersom grunnene til overvekt ikke nødvendigvis er synlige for utenforstående, eller er enkle å forklare. Hvordan kan utenforstående vite hvem som er "uforskyldt" eller "selvforskyldt" overvektige? Det er ikke så enkelt at enten så spiser man alt for mye og er late - eller så er man "syke".

Deler av innlegget mitt var egentlig ment ironisk, beklager at 'Dette mener jeg' og 'bebba' ikke tok den.