Gule stafylokokker og amputasjon

[Gjest rådvilt barnebarn]

Har en bestemor, som i februar ble operert for et sår under hælen. Noen uker etter

operasjonen viser det seg at såret har blitt infisert med gule stafylokokker (ikke av den resistente typen). Såret vil ikke gro, og legene ønsker nå ampurtere benet. De mener blodomstrømningen i foten er så dårlig + at hun tar dårlig til seg antibiotika, så såret ikke vil gro. (Men er det da mulig å få et sår etter en amputasjon til å gro? )

De tre siste måneder har hun vært pasient på sykehjem og sykehus. Under denne perioden har

det har gått veldig fort nedover med henne.

En sykepleier på sykhuset sa at det var nok 11-tallet i fødselsåret som var problemet (hun

er født i 1911. Mens sykehjemslegen mente man skulle stoppe all behandling og "la naturen gå

sin gang". Dette anser jeg som passiv dødshjelp, og er kanskje værre enn aktiv dødshjelp??

Vi ønsker selvsagt at hun får stell og behandling så lenge hun lever. Man kan da ikke bare

gi opp fordi hun er 91 år? Virker som det er nettopp det den offentlige omsorgen har gjort.

Sykehjemmet har gitt beskjed om at de ikke kan ta ansvar for såret i foten lengre, fordi det

er så ille. Sykehuset har sagt at de ikke vil ha henne tilbake, fordi de har gitt henne den

behandlingen de kan. Neste steg er amputasjon. Må føye til at stafylokokkene ikke er gått

inn til benet. Når man leser på Internett at behandling er mulig så lenge stafylokokkene

ikke er gått i benet, finner vi det vanskelig å akseptere amputasjon. Det vil også være

vanskelig å forklare henne hvorfor hun ikke lengre har det ene benet. Dette fordi hun har

noen gode dager, og andre hvor hun ikke er klar p.g.a. demens.

Før amputasjon, har vi bedt sykehuset skaffe vurdering fra spesialist på området. Men her

har vi fått til svar at det fins ingen spesialister på dette her vi bor.

Alt av kommentarer til dette mottas med stor takk.