Lite poplulær kollega

[Gjest lever i håpet]

Jeg arbeider på et sted hvor vi er en gruppe som har en veldig "god kjemi". Det er dessverre en person som klarer å ødelegge den gode stemningen vi har. Man kan føle det med en gang han kommer inn.. den gode tonen oss imellom blir borte. Denne personen har løyet overfor sine kollegaer, oppsøkt en kollega privat som han var "interssert" i (dette var lite hygggelig for den jenta det gjaldt). Han har ringt "i fylla" og i det hele tatt oppført seg lite smart og er nå veldig lite populær for å si det mildt... Det er derfor ikke mange som lenger gidder å snakke med ham. Vi har vært ute, og han er ikke blitt bedt med som følge av sin væremåte. Han er den som gjentatte ganger løper til sine overodnede for å fortelle saker som er blitt snakket om blant oss.

Så på mange måter kan han takke seg selv for at ingen lenger ønsker å ha han hos oss.

Spørsmålet er hvordan kan man "bli kvitt" en slik person?

Det høres kanskje brutalt ut, men vi vet alle at "alt" hadde blitt så mye mer ok hvis han ikke hadde vært der...

Bør vår sjef bli informert om hans være måte/oppførsel? Er det mulighet med "loven" i ryggen å få omplassert en kollega?

ps! vi er normale oppegående voksne som ikke er ondsinnede, men ønsker et godt miljø!

[Gjest lever også i håpet...]

Jeg må si jeg synes du virker brutal, ja, når du sier at dere "voksne og oppegående" mennesker vil "bli kvitt" en person pga de tingene du nevner.

Har dere noen gang forsøkt å prate med ham? Vist forståelse for hans adferd?

[Gjest lever i håpet]

Jeg må si jeg synes du virker brutal, ja, når du sier at dere "voksne og oppegående" mennesker vil "bli kvitt" en person pga de tingene du nevner.

Har dere noen gang forsøkt å prate med ham? Vist forståelse for hans adferd?

Nei, vi har ikke forsøkt å snakke med ham. Tror ikke noen orker...Det at jeg skrev at vi er voksne oppegående mennesker skal jeg ta til ettertanke! Men noen ganger tror jeg det er gått for langt her i livet dessverre.. Har ikke denne personen noe ansvar for det han har gjort/væremåte selv?

Trenger han profesjoell behandling fra psykolog e.l. er det hans kollegaer sitt ansvar? eller burde noen i hans nærmeste omgangskrets (hvis han har noen) famillie fortelle han dette?

[Lillemus]

Nei, vi har ikke forsøkt å snakke med ham. Tror ikke noen orker...Det at jeg skrev at vi er voksne oppegående mennesker skal jeg ta til ettertanke! Men noen ganger tror jeg det er gått for langt her i livet dessverre.. Har ikke denne personen noe ansvar for det han har gjort/væremåte selv?

Trenger han profesjoell behandling fra psykolog e.l. er det hans kollegaer sitt ansvar? eller burde noen i hans nærmeste omgangskrets (hvis han har noen) famillie fortelle han dette?

Sånn umiddelbart kan det høres ut som om mannen ikke har noen omgangskrets, er veldig ensom og at dette er hans noe klønete måte å prøve å få venner på? Dere gjør nok ikke saken lettere ved å fryse ham ut. Hva med å prøve å inkludere ham istedet? Rose ham for hans gode sider og prøve å overse de mindre gode? Slik man gjør med barn som har tilpasningsvansker.

[fresja]

Jeg har ikke noe råd, bare et eksempel.

I går snakket jeg med en som sluttet i vårt firma for et par år siden. Han fortalde at hovedårsaken til at han sluttet, var en kollega han ikke orket jobbe med lenger. Han fikk seg jobb i et annet firma i nærmisjøet. Men kollegaen søkte seg over til samme firma! I dag jobber heldigvis de to i hver sin avdeling, som ligger milevis fra hverandre, og har minimalt med hverandre å gjøre.