Gå til innhold
Gjest angrende kvinne

Angrer på samlivsbrudd

Anbefalte innlegg

Gjest angrende kvinne

Jeg er en kvinne på 36 år. Har nettopp avsluttet ett 11 år langt samboerskap og har 3 barn. Vi har hatt noen turbulente år, men det toppet seg nå i vår. Gikk til familierådgivning, men det ble bare verre. Var sammen med ungene i sommerferien, men vi hadde vell da bestemt oss for ett brudd. Har gått slag i slag med salg av hus og kjøpt hvert vårt nye. Han flytta ut for 1 mnd. siden. Grunnen til jeg skriver er att jeg tror jeg fremdeles har følelser for han, men greier ikke helt sette ord på hva det er. Savner han vell ikke i hverdagen,men når helga kommer å han skal ut på byen, stikker det i meg. Lurer på om det er sjalusi, er livende redd han skal finne seg en ny. Kan også tilføye att vi delte seng og hadde sex til siste dag. Ting gikk veldig greit, nesten betre enn det hadde gjort på lenge. Jeg har sendt noen flørtende sms er til han. Han er da raskt på pletten og vi har da hatt sex noen ganger. Sendte han en ny sms hvor jeg spurte om det var følelser i bilde. Sa da att dette må vi slutte med så får vi se hvordan ting utvikler seg. Jeg føler fremdeles mye for han. Vet att det er feil av meg og ha sex med han når han ikke føler noe, men vil så gjerne ha han tilbake igjen. Hvordan kan jeg vinne han tilbake? Er slaget tapt? Det siste han sa var han pr. idag ikke var klar for noe mer, men att tiden vil vise. Hva mener han med dette? Jeg er totalt ute å kjører for tiden, sitter å gråter og er veldig lei meg. Jeg vet jo ikke om vi hadde fått ting til igjen, men dette er grusomt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest same situation as you...

Hei

Jeg tror jeg vet hvordan du har det. Jeg har vært i samme situasjon selv og hadde det likedan selv. Det var egentlig jeg som ønsket bruddet, og jeg gledet meg til vi endelig skulle flytte hver for oss. Men alt ble helt annerledes enn jeg hadde trodd. Tilbake satt jeg da, alene med 2 barn og visste ikke om jeg hadde gjort det riktige valget eller om jeg virkelig hadde gjort noe veldig dumt.

Jeg grudde meg til helgene for da visste jeg at han gikk ut og jeg var redd han møtte andre. Og det gjorde han også. Det fikk jeg jo vite av andre, eller jeg så det selv. Det var helt grusomt. Jeg var skikkelig sjalu. Gråt og var skikkelig lei meg i en lang periode. Satt og håpet på at han en dag skulle ringe meg eller sende meg en tekstmelding hvor han fortalte hvor glad han var i meg og at han ønsket meg tilbake. Vet ikke om jeg hadde villet ha han tilbake, men ønsket allikevel at han skulle kjempet litt mer for oss...

Nå ble det ikke slik da, min eksmann viser ikke slike følelser, og spesielt ikke når det var jeg som ville gå fra han. Han ville ikke komme krypende. En kveld jeg var på det verste så sendte jeg han en sms og spurte om han ville være med meg ut å spise middag en kveld. Han spurte om det var en date...jeg sa nå at det egentlig bare var middag. Vi ble enige om å gjøre det. Det ble aldri noe av den middagen...vet ikke helt hvorfor, men den dag idag er jeg virkelig glad for det.

Idag, flere år etter bruddet, er jeg lykkelig med ny mann. Min eksmann er lykkelig med ny samboer. Jeg hadde det utrolig tungt det første halve året, og jeg kan vel si at jeg var usikker på om det jeg hadde gjort var riktig i 1 1/2 år etter bruddet. Jeg vet at min eksmann hadde det verre enn meg. Men han hadde en annen måte å reagere på enn meg. Mens jeg satt hjemme og gråt var han ute og festet hver helg, traff en mengde nye damer (one-nights stands) og var lite alene. Vi hadde også sex sammen ved flere anledninger etter bruddet (egentlig veldig dumt for da ble vi jo aldri ferdige med hverandre), og jeg sendte han sms hvor jeg fortalte han at jeg fortsatt var glad i han.Han brukte lengre tid enn meg på å komme over bruddet til tross for at det ikke virket slik i begynnelsen.

Jeg tror at du skal gi det litt tid. Du kan jo si til din eksmann hva du føler. Men jeg tror det er fornuftig å vente litt slik som din eksmann sier. Få ting litt på avstand og se hvordan ting utvikler seg. Det er jo en grunn til at dere gikk fra hverandre. Tenk litt på hva som gjorde at dere vokste fra hverandre og om du faktisk ønsker deg tilbake til slik det var. Det er aldri for sent å snu, men da det er barn inne i bildet, fortjener de at dere tenker dere godt om før dere bestemmer dere for noe som helst. Det verste som kan skje for dem er uansett at dere flytter sammen igjen for så å flytte fra hverandre rett etterpå. Det er vanskelig nok å takle en gang om de ikke også skal gjenoppleve det igjen kort tid etterpå. Kjenn på følelsene dine og finn ut om det egentlig er din eksmann du ønsker tilbake? Jeg følte meg veldig ensom og følte ikke at livet var verd å leve for en periode. Er du kanskje også sjalu slik som jeg var fordi det virker som om din eksmann tar så lett på bruddet? Det er kanskje hans måte å reagere på overfor deg...

Vil bare ønske deg lykke til, håper at du finner ut av ting og at det går bedre for deg etterhvert. Det er ikke den beste tiden med samlivsbrudd nå rett før jul og slikt, men se frem mot sommeren og lysere tider. Du vil garantert føle deg bedre da!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ulvinnen

Du bør nok ta tiden til hjelp, slik at du finner ut om det virkelig er mannen din du savner, og ikke bare en mann. Det er en stor overgang å gå fra et forhold til å være singel, ikke minst med tanke på alt det praktiske.

Jeg regner med at det var en god grunn til at dere gjorde noe såvidt drastisk som å gå fra hverandre. Ikke flytt sammen igjen på ren impuls. Det er ikke lett for barn å se foreldrene gå fra hverandre. Så for dem å oppleve at dere flytter sammen igjen for så å måtte oppleve at det på nytt skjærer seg med et nytt brudd, vil bare gjøre det værre for dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest angrende  kvinne

Hei

Jeg tror jeg vet hvordan du har det. Jeg har vært i samme situasjon selv og hadde det likedan selv. Det var egentlig jeg som ønsket bruddet, og jeg gledet meg til vi endelig skulle flytte hver for oss. Men alt ble helt annerledes enn jeg hadde trodd. Tilbake satt jeg da, alene med 2 barn og visste ikke om jeg hadde gjort det riktige valget eller om jeg virkelig hadde gjort noe veldig dumt.

Jeg grudde meg til helgene for da visste jeg at han gikk ut og jeg var redd han møtte andre. Og det gjorde han også. Det fikk jeg jo vite av andre, eller jeg så det selv. Det var helt grusomt. Jeg var skikkelig sjalu. Gråt og var skikkelig lei meg i en lang periode. Satt og håpet på at han en dag skulle ringe meg eller sende meg en tekstmelding hvor han fortalte hvor glad han var i meg og at han ønsket meg tilbake. Vet ikke om jeg hadde villet ha han tilbake, men ønsket allikevel at han skulle kjempet litt mer for oss...

Nå ble det ikke slik da, min eksmann viser ikke slike følelser, og spesielt ikke når det var jeg som ville gå fra han. Han ville ikke komme krypende. En kveld jeg var på det verste så sendte jeg han en sms og spurte om han ville være med meg ut å spise middag en kveld. Han spurte om det var en date...jeg sa nå at det egentlig bare var middag. Vi ble enige om å gjøre det. Det ble aldri noe av den middagen...vet ikke helt hvorfor, men den dag idag er jeg virkelig glad for det.

Idag, flere år etter bruddet, er jeg lykkelig med ny mann. Min eksmann er lykkelig med ny samboer. Jeg hadde det utrolig tungt det første halve året, og jeg kan vel si at jeg var usikker på om det jeg hadde gjort var riktig i 1 1/2 år etter bruddet. Jeg vet at min eksmann hadde det verre enn meg. Men han hadde en annen måte å reagere på enn meg. Mens jeg satt hjemme og gråt var han ute og festet hver helg, traff en mengde nye damer (one-nights stands) og var lite alene. Vi hadde også sex sammen ved flere anledninger etter bruddet (egentlig veldig dumt for da ble vi jo aldri ferdige med hverandre), og jeg sendte han sms hvor jeg fortalte han at jeg fortsatt var glad i han.Han brukte lengre tid enn meg på å komme over bruddet til tross for at det ikke virket slik i begynnelsen.

Jeg tror at du skal gi det litt tid. Du kan jo si til din eksmann hva du føler. Men jeg tror det er fornuftig å vente litt slik som din eksmann sier. Få ting litt på avstand og se hvordan ting utvikler seg. Det er jo en grunn til at dere gikk fra hverandre. Tenk litt på hva som gjorde at dere vokste fra hverandre og om du faktisk ønsker deg tilbake til slik det var. Det er aldri for sent å snu, men da det er barn inne i bildet, fortjener de at dere tenker dere godt om før dere bestemmer dere for noe som helst. Det verste som kan skje for dem er uansett at dere flytter sammen igjen for så å flytte fra hverandre rett etterpå. Det er vanskelig nok å takle en gang om de ikke også skal gjenoppleve det igjen kort tid etterpå. Kjenn på følelsene dine og finn ut om det egentlig er din eksmann du ønsker tilbake? Jeg følte meg veldig ensom og følte ikke at livet var verd å leve for en periode. Er du kanskje også sjalu slik som jeg var fordi det virker som om din eksmann tar så lett på bruddet? Det er kanskje hans måte å reagere på overfor deg...

Vil bare ønske deg lykke til, håper at du finner ut av ting og at det går bedre for deg etterhvert. Det er ikke den beste tiden med samlivsbrudd nå rett før jul og slikt, men se frem mot sommeren og lysere tider. Du vil garantert føle deg bedre da!

Hei. Tusen takk for svar. Må nok ta tiden til hjelp. Eksen min har aldri vært ydmyk så jeg tror att det skal mye til for att han kommer krypende tilbake. Fullstendig klar over att vi trenger tid for oss selv, men er så redd han skal finne en ny i denne perioden. Skal jeg la han være i fred å slutte å mase på han? Slik ha tror att jeg har det bra. Jeg har hovedomsorgen for barna, og vi snakker sammen nesten hver dag ang. barna.

Klarer som sagt ikke sette fingen på hva det er jeg savner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Toril Hepsø, familieterapeut

Brudd med 3 barn er en omfattende prosess hvor partene ofte er i uballanse og kjenner på motstridende følelser i seg selv. Det skjer faktisk ganske ofte at parter har mer og bedre sex enn på årevis etter at bruddet er et faktum og flytting er det neste som skal skje. Det handler om mye, bl a at partene ofte snakker mer sammen og og kjenner seg mer levende enn på lenge. Man kjenner også på egen ambivalens, at man både lengter bort og samtidig er redd for å miste forholdet. Så kort tid etter at du har flyttet for deg selv må du klart regne med at det er grusomt store deler av tiden, som du beskriver. Det er nå bruddet og konsekvensene av det for alvor går opp for deg. Det er en stor kjærlighetssorg du skal gjennom, både tapet av din partner gjennom 11 år og tapet av en intakt kjernefamilie. Det er mange som angrer i denne første tiden, kanskje gjennom hele det første året. Tiden bærer preg av svingninger og det gjelder å lære seg å leve med dem til du blir tryggere på dem og vet hva du vil. Det viktig at du minner deg på det som gikk så galt i vår og om det er ting dere kan få til annerledes og hvordan. Dere må begge ha en forståelse av hva som skal til for å få det bedre, for at det skal være noe langsiktig håp for dere. Ja, det stikker når din mann til for 1 måned siden, er fri og går på byen eller kan treffe andre når og hvor han vil. Det gjør for de aller fleste veldig vondt, men det er noe du må lære deg å takle ved ikke å være så opptatt av ham, men konsentere deg om deg selv og barna. Jeg har lyst til å advare deg mot å være hans sex-partner fremover. Det gjør deg mye mer sårbar og det gjør det vanskeligere for deg å komme videre med livet ditt. Endel partnere ender der, den andre vil ha både i pose og sekk, både sex med tidligere partner og med nye. Det kan også fungere slik at det blir trøste-sex med tidligere partner når han ikke har noen andre i kikkerten. Så kan det jo være at dere skal bli et par igjen, det er slik du kjenner det nå. Siden han er så sikker på at han ikke vil tilbake nå, er det viktig at du aksepterer det og finner ut av hvordan du kan få et best mulig liv uten ham. Det kan også være mest taktisk i forhold til ham, at du slutter å smse og være så på han, men trekker deg tilbake og blir mer sterk og selvstendig. Det kan gjøre at han får mer øynene opp for deg. Det er mye mening i å involvere seg mer i barna denne tiden, de er også mer sårbare og bærer preg av brudd og ny livssituasjon, og fokuser på å være en positiv samarbeidspartner som felles foreldre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Elextra

Jeg kan ikke uttale meg om dere _egentlig_ burde være sammen.

Jeg vil bare minne deg på at det er veldig vanlig å angre på brudd i mellom, det går opp og ned, og av og til husker man best de gode minnene. Man har jo tross alt bestandig hatt _noe_ positivt sammen. Husker jeg hadde problemer med å løsrive meg fra en eks for mange år siden, som jeg visste jeg verken passet sammen med eller egentlig respekterte høyt nok. Til slutt bare bestemte jeg meg for å ikke se ham mer og gå videre... (men dette var før barn etc., det var selvfølgelig enklere).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest same situation as you...

Hei. Tusen takk for svar. Må nok ta tiden til hjelp. Eksen min har aldri vært ydmyk så jeg tror att det skal mye til for att han kommer krypende tilbake. Fullstendig klar over att vi trenger tid for oss selv, men er så redd han skal finne en ny i denne perioden. Skal jeg la han være i fred å slutte å mase på han? Slik ha tror att jeg har det bra. Jeg har hovedomsorgen for barna, og vi snakker sammen nesten hver dag ang. barna.

Klarer som sagt ikke sette fingen på hva det er jeg savner.

Hei igjen!

Ja jeg syns at du skal la han være i fred en stund. Han trenger tid til å finne ut av ting og det gjør du også. Dersom han finner seg en er ikke det verdens undergang. Dersom han fremdeles er glad i deg vil forholdet deres sansynligvis ikke vare. Dersom det derimot ser ut som om de er kjempelykkelige sammen ville ihvertfall ikke jeg hatt han tilbake (det beviser jo bare at du ikke var den rette for han...). Jeg syns at du skal si til han at du er glad i han og at du er veldig usikker på om dere har gjort det rette. Deretter skal du la han være i fred og tenke på deg selv og barna. Finn på kjekke ting sammen med barna, det er faktisk en fantastisk tid til å tilbringe mye kvalitetstid sammen med dem. De gangene barna er hos faren bør du ikke sitte hjeme alene, gå ut på byen med venninner, gå på kino, finn på kjekke ting og prøv å la være å tenke for mye på hva han gjør og hvem han er sammen med. Tenk på deg selv. Gå ut og se hvordan livet som singel er, dans og flørt med andre menn og oppdag livet litt på nytt. Det er godt å kjenne at andre syns om en og liker en. Vil ikke råde deg til å finne noen nye menn med det samme, men det er lov å se og snakke med andre menn.

Jeg kan garantere deg at du vil få mange tunge perioder og dager fremover. Men dersom du prøver å ikke begrave deg i anger og selvmedlidenhet men heller prøve å gjøre det beste ut av det vil det gå bedre med tiden. Din eksmann vil sansynligvis uansett ikke ha tilbake et nervevrak som bare er lei seg og trist hele tiden. Han ønsker seg nok en positiv, sterk kvinne som viser at hun kan stå på egne ben.

Jeg ser at familieterapeuten råder deg til å la være å ha sex med din eks. Det vil jeg også på det sterkeste gjøre. Det vil bare forlenge din sorgprosess ytterliggere.

Nok en gang må jeg bare ønske deg lykke til fremover, håper at du får det bedre etterhvert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest angrende kvinne

Hei igjen!

Ja jeg syns at du skal la han være i fred en stund. Han trenger tid til å finne ut av ting og det gjør du også. Dersom han finner seg en er ikke det verdens undergang. Dersom han fremdeles er glad i deg vil forholdet deres sansynligvis ikke vare. Dersom det derimot ser ut som om de er kjempelykkelige sammen ville ihvertfall ikke jeg hatt han tilbake (det beviser jo bare at du ikke var den rette for han...). Jeg syns at du skal si til han at du er glad i han og at du er veldig usikker på om dere har gjort det rette. Deretter skal du la han være i fred og tenke på deg selv og barna. Finn på kjekke ting sammen med barna, det er faktisk en fantastisk tid til å tilbringe mye kvalitetstid sammen med dem. De gangene barna er hos faren bør du ikke sitte hjeme alene, gå ut på byen med venninner, gå på kino, finn på kjekke ting og prøv å la være å tenke for mye på hva han gjør og hvem han er sammen med. Tenk på deg selv. Gå ut og se hvordan livet som singel er, dans og flørt med andre menn og oppdag livet litt på nytt. Det er godt å kjenne at andre syns om en og liker en. Vil ikke råde deg til å finne noen nye menn med det samme, men det er lov å se og snakke med andre menn.

Jeg kan garantere deg at du vil få mange tunge perioder og dager fremover. Men dersom du prøver å ikke begrave deg i anger og selvmedlidenhet men heller prøve å gjøre det beste ut av det vil det gå bedre med tiden. Din eksmann vil sansynligvis uansett ikke ha tilbake et nervevrak som bare er lei seg og trist hele tiden. Han ønsker seg nok en positiv, sterk kvinne som viser at hun kan stå på egne ben.

Jeg ser at familieterapeuten råder deg til å la være å ha sex med din eks. Det vil jeg også på det sterkeste gjøre. Det vil bare forlenge din sorgprosess ytterliggere.

Nok en gang må jeg bare ønske deg lykke til fremover, håper at du får det bedre etterhvert.

Tusen takk for gode råd. Det er til stor hjelp for meg nå. Har du vært i samme situasjon eller er du midt oppi dette selv?

Har hatt en bra dag i dag. Vært ute på julehandel, å kosa meg.

Snakka med eksen i 20 min. ang. noen julegaver til ungene.

Det er en berg og dalbane jeg befinner meg i. I det ene øyeblikket er alt såre vell, mens i det andre brister jeg i gråt.

Jeg skal holde meg langt vekke fra han hva sex angår. Det forstår jeg. Å han skal hvertfall ikke få se meg gråte mer.

Selvfølgelig savner jeg han. Han var jo her, tok seg av unger og hus. Det er nok det jeg også savner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest same situation as you...

Tusen takk for gode råd. Det er til stor hjelp for meg nå. Har du vært i samme situasjon eller er du midt oppi dette selv?

Har hatt en bra dag i dag. Vært ute på julehandel, å kosa meg.

Snakka med eksen i 20 min. ang. noen julegaver til ungene.

Det er en berg og dalbane jeg befinner meg i. I det ene øyeblikket er alt såre vell, mens i det andre brister jeg i gråt.

Jeg skal holde meg langt vekke fra han hva sex angår. Det forstår jeg. Å han skal hvertfall ikke få se meg gråte mer.

Selvfølgelig savner jeg han. Han var jo her, tok seg av unger og hus. Det er nok det jeg også savner.

Jeg er heldigvis over den perioden som du er i nå. Er blitt skilt og har funnet meg ny mann. Livet er lysere enn det noen gang har vært og det ser også ut som om min eksmann har det bra nå. Han har slått seg til ro med en jente og forholdet deres har vart over 1 år så alt ser ut til å løse seg til det beste for både meg og han. Barna våre ser også ut til å finne seg til rette med ny stefar og stemor og stesøsken.

Når jeg ser tilbake på den perioden etter samlivsbruddet ser jeg hvor dum jeg var og hvor lite rasjonelt jeg faktisk tenkte og handlet den tiden. Jeg var så ensom, hadde så lyst på en bekreftelse fra min eksmann, vite at han savnet meg og jeg følte ofte at jeg hadde gjort en stor tabbe da jeg gikk fra han. Disse tankene har jeg hatt fra tid til annen i etterkant også.

Jeg og min eksmann hadde også et godt forhold rett etter samlivsbruddet slik dere har. Jeg fikk meg en ny mann som jeg ble sammen med ca. 1 år etter bruddet. Dette taklet ikke min eksmann og han nektet å snakke med meg eller min eksmann i lang tid. Dette var en vanskelig situasjon. Det ble bedre etter at han fikk fast følge, da begynte han å være vennlig og imøtekommende igjen.

Jeg kan faktisk ta meg selv i å tenke den dag i dag at det hadde vært enklere om jeg og min eksmann bodde sammen og at vi aldri hadde gått fra hverandre. Når jeg ser på de fantastiske barna vi har fått sammen og når jeg tenker tilbake på alle de gode minnene jeg har fra tiden vår sammen, ser på bilder og mimrer så husker jeg alt det fine vi opplevde sammen. Det skal ikke mer til en telefonsamtale til min eksmann eller å møte han på foreldresamtale på skolen eller noe så har jeg ombestemt meg igjen, og vet med sikkerhet at jeg gjorde det rette. Vi var alt for forskjellige og kunne aldri fått det helt perfekt uansett om vi hadde gjenopptatt forholdet vårt. Min nye mann og meg derimot har det veldig godt sammen. Men han er ikke far til mine barn og han kan aldri dele den samme gleden for dem som jeg og min eksmann gjør. Det samme gjelder for hans barn. Det er ikke mine og jeg vil aldri ha de samme følelsene for hans barn som jeg har for mine egne. Det er det eneste jeg idag egentlig savner hos min eksmann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Angrende kvinne

Jeg er heldigvis over den perioden som du er i nå. Er blitt skilt og har funnet meg ny mann. Livet er lysere enn det noen gang har vært og det ser også ut som om min eksmann har det bra nå. Han har slått seg til ro med en jente og forholdet deres har vart over 1 år så alt ser ut til å løse seg til det beste for både meg og han. Barna våre ser også ut til å finne seg til rette med ny stefar og stemor og stesøsken.

Når jeg ser tilbake på den perioden etter samlivsbruddet ser jeg hvor dum jeg var og hvor lite rasjonelt jeg faktisk tenkte og handlet den tiden. Jeg var så ensom, hadde så lyst på en bekreftelse fra min eksmann, vite at han savnet meg og jeg følte ofte at jeg hadde gjort en stor tabbe da jeg gikk fra han. Disse tankene har jeg hatt fra tid til annen i etterkant også.

Jeg og min eksmann hadde også et godt forhold rett etter samlivsbruddet slik dere har. Jeg fikk meg en ny mann som jeg ble sammen med ca. 1 år etter bruddet. Dette taklet ikke min eksmann og han nektet å snakke med meg eller min eksmann i lang tid. Dette var en vanskelig situasjon. Det ble bedre etter at han fikk fast følge, da begynte han å være vennlig og imøtekommende igjen.

Jeg kan faktisk ta meg selv i å tenke den dag i dag at det hadde vært enklere om jeg og min eksmann bodde sammen og at vi aldri hadde gått fra hverandre. Når jeg ser på de fantastiske barna vi har fått sammen og når jeg tenker tilbake på alle de gode minnene jeg har fra tiden vår sammen, ser på bilder og mimrer så husker jeg alt det fine vi opplevde sammen. Det skal ikke mer til en telefonsamtale til min eksmann eller å møte han på foreldresamtale på skolen eller noe så har jeg ombestemt meg igjen, og vet med sikkerhet at jeg gjorde det rette. Vi var alt for forskjellige og kunne aldri fått det helt perfekt uansett om vi hadde gjenopptatt forholdet vårt. Min nye mann og meg derimot har det veldig godt sammen. Men han er ikke far til mine barn og han kan aldri dele den samme gleden for dem som jeg og min eksmann gjør. Det samme gjelder for hans barn. Det er ikke mine og jeg vil aldri ha de samme følelsene for hans barn som jeg har for mine egne. Det er det eneste jeg idag egentlig savner hos min eksmann.

Så flott å lese att du har kommet deg gjennom dette.

Det er så sant som du skriver. Det hjelper meg utrolig mye¨å lese om andre som har vært gjennom dette. Setter stor pris på att dere tar dere tid til meg.

Jeg ønsker vell også att han skal komme krypende etter meg, noen han ikke gjør, og det henger vell sammen med att jeg maser på han og att han får sex av meg. Han vet hvor han har meg.

Han har aldri likt svake mennesker.Så det lureste jeg kan gjøre er som du sier å være sterk. Akkurat nå kan jeg ikke huske hva som gikk galt for oss. Husker bare de gode tingene ved han.

Kan også sitte å se på bilder, senest fra i sommer å begynner å gråte. Å minnes hvor greit det egentlig var. Tenker på barna våre som har mistet hjemmet sitt. Huset som vi bygde sammen for 7 år siden.

Denne prosessen går i intervaller. Det skal være sikkert å visst.

Har nok panikk nå. Han er jo ikke glad i meg, og vil ikke prøve på nytt.

Han har endel kompiser som også er skilt. Jeg skal slappe av, gi han tid og ikke mase på han.

Om ett år så er jeg nok over det jeg også. Enten lykkelig som singel, ny kjæreste eller kanskje er det eksen som banker på min dør.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Gammel tråd dette, men jeg befinner meg i samme situasjon som trådstarter.

Etter 25 år sammen gjorde jeg det slutt. Den første tiden etterpå gikk helt fint, men så kom ex og fortalte at han hadde fått en ny vennegjeng og i den gjengen var der en dame han så smått begynte å forelske seg i.

Da skjedde det noe i hodet mitt. Jeg begynte å savne ham, angre på valget mitt og var sjalu.

Har hatt noen grusomme uker og mnd der vondt i magen og uro har preget meg.

Vil egentlig ikke ha vårt liv tilbake, men savner han allikevel svært mye.

Savner trygghet og nærhet, at noen sier de er glade i meg og passer på meg. 

Har etter episoden der ex kom å fortalte om varme følelser for en annen hatt mye sex med ham.

God og eksperimentell sex som vi aldri hadde når vi var sammen.

Vi prater mye sammen også, mange gode dialoger.

Er sååå fristet til å trygle om å få ham tilbake, men aner vel at grunnen er at hun nye damen ikke skal få ham.

Fælt å ha det slik, har det vondt

nå....

Anonymkode: efcc6...9f3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Caprioli

Skal ikke si så mye, men som du sikkert godt forstår selv, opprettholder du smerten ved å ha mye og tilogmed intim kontakt med ham.

Etter tjuefem år sammen regner jeg med dere har felles barn(?), så dere er i så fall på et eller annet nivå bundet sammen (avhengig av hvor gamle de er osv).

Dersom du ikke ønsker videre samliv er det bare å rive av plasteret og beholde det der, så godt det lar seg gjøre med evt felles barn og utfordringene det innebærer dersom dere bor på en liten plass.

Sorgprosessen, som gjør deg ferdig med ham, kommer ikke i gang før plasteret er av og forblir der. Det er vondt og tungt, men du kommer ut i enden av tunnellen til slutt. Da vil det føles godt, og ut fra det du sier, vil du kjenne at du gjorde det riktige. At du er glad du kom forbi det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban

Tråden er ti år gammel, så vi får håpe trådstarter har kommet gjennom sorgprosessen nå :wacko:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Xtra
1 minutt siden, laban skrev:

Tråden er ti år gammel, så vi får håpe trådstarter har kommet gjennom sorgprosessen nå :wacko:

Ab over her har tydeligvis en fersk lignende problemstilling.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
1 minutt siden, Xtra skrev:

Ab over her har tydeligvis en fersk lignende problemstilling.

Ja, jeg så det.  Men svarene blir ofte litt i hytt og vær i slike sammenhenger.  Caprioli har riktignok forstått situasjonen, ser det ut til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×