Gå til innhold

7 måneder uten sex i gifte forhold


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Gargamel

Jeg har ikke tatt inisiativ i 7 måneder men det gjorde jeg i 20 fåregående år mens hun har aldri gjort det. Betyr det at jeg har aldri vært attraktiv siden hun aldri tar inisiativ?Anonymous poster hash: 84149...db9

Jeg tror ikke du skal henge deg for mye opp i at hun ikke tar initiativ. For noen damer (inkludert min) sitter det rett og slett veldig langt inne, av grunner jeg ikke forstår. Det betyr ikke nødvendigvis at hun ikke vil ha deg.

Hun har sagt til deg at hun ikke tar initiativ fordi du er så ivrig. Sånn sett var det riktig av deg å ta en pause, men etter 7 mnd er det vel på tide å innse at vente-taktikken ikke fungerer?

Jeg tror du bør ta initiativ nå, og gjøre ett eller annet. Invitere henne på middag, planlegge reise uten barn e.l som en overraskelse, uten å spørre henne først. Det er en risiko, men det er enda mer risikabelt å ikke gjøre noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 40
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • AnonymBruker

    23

  • *Edvarda*

    6

  • morsan

    2

  • suggession

    1

Kanskje jeg har vært en bedende hund men er ikke det lenger og da har ting skjært seg. Nå har jeg et liv utenom henne. Jeg har mine venner og ting jeg er opptatt av, har sluttet å gi henne så mye oppmerksomhet og verter ikke opp som jeg pleide, fordi jeg føler at alle disse årenes oppverting har gjort til at hun tar meg for gitt. En som kan rydde opp, det hjelper ingen ting når hun ikke er glad i meg lenger. Anonymous poster hash: 84149...db9

Skjønner ikke hva du gjør i forholdet hvis du vet at hun ikke er glad i deg.

Bra du har dine egne ting å drive m forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har generelt stor tro på terapi forutsatt at begge er innstilt på å prøve dette. Og så eventuelt kaste inn håndkleet etter det.

Men: Basert på kun det du skriver er jeg dessverre redd du har rett i at hun er på vei ut. Jeg kan meget vel ta feil. Men profesjonell hjelp til å snakke om tingene kan være godt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Skjønner ikke hva du gjør i forholdet hvis du vet at hun ikke er glad i deg.

Bra du har dine egne ting å drive m forresten.

De har vært gift i 20 år, har barn sammen og han er glad i henne. Man skal vel ikke gi opp så fort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har vært gift i 20 år, har barn sammen og han er glad i henne. Man skal vel ikke gi opp så fort?

Hvis begge vil satse og jobbe med forholdet kan man selvfølgelig ikke gi opp. Men hun høres ikke spesielt interessert ut. Nytter ikke hvis hun ikke vil.

Dette må avklares

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

De har vært gift i 20 år, har barn sammen og han er glad i henne. Man skal vel ikke gi opp så fort?

Det er fint at noen forstår hvordan det er å være gift lenge. Mange har hatt flere partenere og vært inn og ut av forholdene flere ganger innen 20 år men det er litt annerledes når du har vært sammen i 20 år. Det er lettere sagt enn gjort å bare gi opp. Hun er ikke bare en del av mitt liv men en del av meg.

Anonymous poster hash: 84149...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Skjønner ikke hva du gjør i forholdet hvis du vet at hun ikke er glad i deg.

Bra du har dine egne ting å drive m forresten.

Men igjen jeg skrev at jeg tror hun er på vei ut men vet ikke hva som bor i ei kvinne. Hun har sikker en hel annen perspektiv på ting men det som er dumt er at vi har ikke klart å snakke sammen.

Anonymous poster hash: 84149...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvis begge vil satse og jobbe med forholdet kan man selvfølgelig ikke gi opp. Men hun høres ikke spesielt interessert ut. Nytter ikke hvis hun ikke vil.

Dette må avklares

Enig med deg. Jeg har tenkt å snakke direkte og kanskje avklare om hun vil være eller dra.

Anonymous poster hash: 84149...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men igjen jeg skrev at jeg tror hun er på vei ut men vet ikke hva som bor i ei kvinne. Hun har sikker en hel annen perspektiv på ting men det som er dumt er at vi har ikke klart å snakke sammen.Anonymous poster hash: 84149...db9

  

Enig med deg. Jeg har tenkt å snakke direkte og kanskje avklare om hun vil være eller dra.Anonymous poster hash: 84149...db9

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Enig med deg. Jeg har tenkt å snakke direkte og kanskje avklare om hun vil være eller dra.Anonymous poster hash: 84149...db9

OK. Prøv å vinkle samtalen inn på hva du selv kan gjøre annerledes uten å komme med noen anklager mot henne. Du skrev tidligere at forsøk på dialog ender med krangel og at hun sier du sårer henne. Prøv for all del å ikke si de tingene hun blir såret av. Hun synes sikkert ikke det er gøy å høre for n'te gang at hun ikke tar initiativ i senga, ikke er glad i deg e.l, og hun blir neppe kåt av å høre det. (Jeg vet ikke hva det er hun blir såret av, så jeg bare gjetter).

Jeg er skeptisk til å ta opp temaet separasjon når hun tross alt ikke har tatt det opp. Jeg skjønner ikke hvordan det skal øke sjansene dine. Jeg foreslår heller temaet "parterapi".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hei,

Jeg har hatt det som deg lenge nå. Vi har bare vært sammen i 4 år.. Det har dabbet av av seg selv og jeg har mistet lysten ( jeg er kvinne).

Noe av grunnet er at vi ikke kommuniserer lenger. Jeg får aldri noen kompliment av han, og han er rett på sak uten noe vorspiel og det gir meg ingenting. Synes det er vanskelig å ta opp med ham fordi han blir såret.

Det aller viktigste er kommunikasjon i hverdagen og vise at man bryr seg om hverandre. Jeg mister lysten på en mann som bare er rett på sak!



Anonymous poster hash: c97b3...177
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

OK. Prøv å vinkle samtalen inn på hva du selv kan gjøre annerledes uten å komme med noen anklager mot henne. Du skrev tidligere at forsøk på dialog ender med krangel og at hun sier du sårer henne. Prøv for all del å ikke si de tingene hun blir såret av. Hun synes sikkert ikke det er gøy å høre for n'te gang at hun ikke tar initiativ i senga, ikke er glad i deg e.l, og hun blir neppe kåt av å høre det. (Jeg vet ikke hva det er hun blir såret av, så jeg bare gjetter).

Jeg er skeptisk til å ta opp temaet separasjon når hun tross alt ikke har tatt det opp. Jeg skjønner ikke hvordan det skal øke sjansene dine. Jeg foreslår heller temaet "parterapi".

Parterapi har vi aldri prøvd men kan tenke med det. Vi har 3 barn og minste er ca 6 år. Det er viktig at vi prøver i vertfall for barnasskyld, Tusen takk for gode råd. Der er en lettelse å dele sorg og fortvilelse med noen.

Anonymous poster hash: 84149...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Er kvinne- i forhold til samme mann på 27'ende året...

 

Varmen i forhold går gjerne litt opp og ned. Perioder med mye nærhet og sex, og andre perioder med fullstendig sex-stopp. Hos oss var det feks 9 mnd helt stopp for noen år, og det har vært "tørketid" flere ganger siden den gang også...

 

Foreslår dere reiser vekk litt for å ta få nye impulser sammen. Alternativt gjør noe sammen (kino, restaurant, tur osv). Sørg for å være meget renslig. Pynt deg litt, o og lukt godt. Gi oppmerksomhet i form av stryk på kinn, og gi henne fortjente komplimenter. Spør hvordan hun har det, spør om hennes meninger, og anerkjenn de. Det å SE henne på den måten, får henne til å føle seg verdsatt og at hun er viktig for deg. 

 

Etter siste sextørke her, ble han først veldig frustrert og sur.... Surheten tente meg ikke, og jeg trakk meg enda mer vekk. Men det han så gjorde, var nettopp det nevnt over... og jeg responderte med økt hengivenhet og interesse for han, og etter hvert også økt lyst...Tar ikke initiativ (ligger ikke i min natur), men har de siste  ukene og måneder vært med med på leken om han initierer noe (opptil 7 ganger per uke....) 

 

 


Anonymous poster hash: 0d7e7...8a2



Anonymous poster hash: 0d7e7...8a2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Parterapi har vi aldri prøvd men kan tenke med det. Vi har 3 barn og minste er ca 6 år. Det er viktig at vi prøver i vertfall for barnasskyld, Tusen takk for gode råd. Der er en lettelse å dele sorg og fortvilelse med noen.Anonymous poster hash: 84149...db9

Tips: hos familievernkontoret får man parterapi gratis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Er kvinne- i forhold til samme mann på 27'ende året... Varmen i forhold går gjerne litt opp og ned. Perioder med mye nærhet og sex, og andre perioder med fullstendig sex-stopp. Hos oss var det feks 9 mnd helt stopp for noen år, og det har vært "tørketid" flere ganger siden den gang også... Foreslår dere reiser vekk litt for å ta få nye impulser sammen. Alternativt gjør noe sammen (kino, restaurant, tur osv). Sørg for å være meget renslig. Pynt deg litt, o og lukt godt. Gi oppmerksomhet i form av stryk på kinn, og gi henne fortjente komplimenter. Spør hvordan hun har det, spør om hennes meninger, og anerkjenn de. Det å SE henne på den måten, får henne til å føle seg verdsatt og at hun er viktig for deg.  Etter siste sextørke her, ble han først veldig frustrert og sur.... Surheten tente meg ikke, og jeg trakk meg enda mer vekk. Men det han så gjorde, var nettopp det nevnt over... og jeg responderte med økt hengivenhet og interesse for han, og etter hvert også økt lyst...Tar ikke initiativ (ligger ikke i min natur), men har de siste  ukene og måneder vært med med på leken om han initierer noe (opptil 7 ganger per uke....)   Anonymous poster hash: 0d7e7...8a2 Anonymous poster hash: 0d7e7...8a2

Hei,

Det the var virkelig oppløftende. Jeg skal prøve alle de gode rådene jeg får. Det var hyggelig å høre at jeg var ikke alene om saken. Fint å høre fra folk som har vært i lange relasjoner. Det hadde vært fint å reise bort bare oss to men det er ikke mulig før minste blir litt større kanskje om et par år. Men jeg håper at vi overlever dette tørket. Det var også hyggelig å høre at det kan bli opp til 7 dager i uken etter så mange års relasjon. Her har det bare gått nedover. Men det er håp ser jeg.

Anonymous poster hash: 84149...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev tidligere at forsøk på dialog ender med krangel og at hun sier du sårer henne. Prøv for all del å ikke si de tingene hun blir såret av.

...

Jeg er skeptisk til å ta opp temaet separasjon når hun tross alt ikke har tatt det opp. Jeg skjønner ikke hvordan det skal øke sjansene dine. Jeg foreslår heller temaet "parterapi".

Nettopp pga risiko for at samtale nok en gang kommer skjevt ut mener jeg hjelp fra profesjonell er lurt.

Mitt 20-år lange ekteskap kunne ikke reddes, men jeg ble litt imponert over terapeuten og måten hun klarte å styre samtalen på også se "under" det som ble sagt, vinkle ting for å få oss til å se ting fra annen side osv. Det var ihvertfall ikke hennes feil at det ble kroken på døra. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Nettopp pga risiko for at samtale nok en gang kommer skjevt ut mener jeg hjelp fra profesjonell er lurt.

Mitt 20-år lange ekteskap kunne ikke reddes, men jeg ble litt imponert over terapeuten og måten hun klarte å styre samtalen på også se "under" det som ble sagt, vinkle ting for å få oss til å se ting fra annen side osv. Det var ihvertfall ikke hennes feil at det ble kroken på døra. :-)

Alt skal prøves før jeg gir opp. Men håper at hun ikke gir opp.

Anonymous poster hash: 84149...db9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Jeg gikk gjennom en sånn bølgedal i vinter.  Det varte noen måneder. Hun avviste plutselig all nærhet og kontakt på en måte som virket aggressiv. Det var påfallende og kom helt ut av det blå for meg.

 

Satt seg i konsekvent lengst mulig bort fra meg og viftet meg bort som en flue hvis jeg prøvde meg på en klem. Hun unngikk kvelder med bare oss to, var uinteressert i forslag om å reise bort for å få tid sammen. Hun var generelt litt aggressiv, ikke bare mot meg, men også mot barna. Når jeg sa jeg var glad i henne lot hun være å svare, eller svarte i det blå.

 

Vi hadde sex et par ganger i løpet av perioden på noen måneder, men hun virket kald og avvisende selv da, med uffing og feil type stønning. (Jeg: "jeg er glad i deg" Hun: "hvorfor tar du på meg med kalde hender da?") OK, jeg var kanskje litt overfølsom på den tiden og så ikke helt humoren  ;).

 

Det var også en episode på fest hvor hun snakket nedsettende om meg foran andre. Det var såpass drøyt at de andre begynte å forsvare meg (og jeg, dum som jeg var, forsvarte meg selv så jeg fikk lokket ut enda mer dr*tt om meg selv). Jeg sa ikke et vondt ord om henne. En dame kom til og med bort til meg etterpå for å høre om alt var OK. Det var flaut. Kona sa etterpå at jeg og de andre burde skjønne det bare var tull.

 

Jeg trakk meg tilbake og tok ikke initiativ til nærhet eller sex et par måneder. Jeg orket ikke å bli avvist mer, men prøvde å være hyggelig og grei ellers.

 

Jeg spurte på et tidspunkt om alt var OK mellom oss, og hvorfor hun trakk seg unna. Hun sa hun var i en bølgedal og ikke hadde noe stort behov for nærhet. Hun sa også at hun ikke tenkte så mye på forholdet vårt idet hele tatt. Samtalen forandret ellers ingen ting.

 

Etter litt skyttergravskrig bestemte jeg meg for å gjøre forskjellige romantiske ting, som å overraske med blomster, gaver etc. Hun satte pris på det og jeg fikk i det minste en klem. Jeg var lettet over å i det hele tatt få en positiv reaksjon.

 

Når jeg endelig tok initiativ til sex etter en lang pause virket hun glad og lettet. Det var helt fantastisk og hun var 100% med. Jeg sluttet å frykte at hun var på vei ut av forholdet. Fortsatt var hun ganske avvisende til nærhet i det daglige i noen måneder.

 
Det kom senere frem at hun var ganske deprimert av årsaker som ikke har med oss å gjøre. Jeg lurer på om det kan være en viktig faktor.

 

På en eller annen måte har det gradvis blitt bra igjen. Jeg kan ikke skryte på meg sex 7x per uke, men i alle fall annenhver uke eller så. Jeg tør ikke prøve meg oftere foreløpig, men jeg blir heller ikke avvist.

 

Den siste tiden har hun krøpet opp i armkroken min nesten hver kveld. Jeg merker at hun sitter og ser på meg når vi er sammen med andre, Det er ulikt henne, selv på en god dag. Det er tydelig at ting har snudd fullstendig.

 

Konklusjonene min er at ting kan snu selv om det ser ganske ille ut. Det at hun også har det vanskelig kan være et viktig perspektiv. I vårt tilfelle var det nok nødvendig at jeg tok initiativ og gjorde noen ting. Det er godt mulig hun var usikker på forholdet en stund. Kanskje ting kunne gått verre hvis jeg hadde blitt sur, masete eller resignert.

 

Jeg får ta et lite forbehold om at ting fortsatt kan gå på trynet, men akkurat nå ser det i alle fall bra ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...