Hva hadde du gjort????

[AnonymBruker]

Min samboer/forlovede er over middels glad i alkohol og klarer ikke å takke nei eller stoppe. Så det ender opp med at han blir så dritings at han sovner. Dette gjør at vi sjeldent finner på noe sammen og at jeg ikke stoler på han. Synes i bunn og grunn at dette er ganske respektløst for meg. Men inntak av alkohol har gått betraktelig ned siden vi ble sammen. Noe som jo er bra og som har gjort at jeg har blitt i forholdet. Vi har planlagt bryllup i august,men da jeg vet,ja jeg vet og antar ikke,at det blir fyllefest så har jeg sagt at jeg desverre begynner å tvile på om jeg ønsker dette i det hele tatt. Ettersom dagene går nå så merker jeg at følelsene begynner å dabbe av. Er det virkelig slik som dette jeg ønsker å tilbringe resten av livet mitt.  Fullt av bekymringer og en mann som ikke tar det alvorlig. Jeg savner mere kjærlighet og omsorg,men vet jo samtidig at en ikke kan få i pose og sekk ;-) 

Anonymkode: 50a2b...a2b

[XbellaX]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer/forlovede er over middels glad i alkohol og klarer ikke å takke nei eller stoppe. Så det ender opp med at han blir så dritings at han sovner. Dette gjør at vi sjeldent finner på noe sammen og at jeg ikke stoler på han. Synes i bunn og grunn at dette er ganske respektløst for meg. Men inntak av alkohol har gått betraktelig ned siden vi ble sammen. Noe som jo er bra og som har gjort at jeg har blitt i forholdet. Vi har planlagt bryllup i august,men da jeg vet,ja jeg vet og antar ikke,at det blir fyllefest så har jeg sagt at jeg desverre begynner å tvile på om jeg ønsker dette i det hele tatt. Ettersom dagene går nå så merker jeg at følelsene begynner å dabbe av. Er det virkelig slik som dette jeg ønsker å tilbringe resten av livet mitt.  Fullt av bekymringer og en mann som ikke tar det alvorlig. Jeg savner mere kjærlighet og omsorg,men vet jo samtidig at en ikke kan få i pose og sekk ;-) 

Anonymkode: 50a2b...a2b

 

Jeg hadde snakket med ham og spurt ham om han synes dette er ok, om han trives med å ha det slik, og så ville jeg forsøkt å si litt om hva drikkingen hans gjør med meg og mine følelser for ham. 

[Gjest Gargamel]

Du får ta det opp seriøst og si det er et stort problem for deg. Hvis han tar det alvorlig og slutter å drikke seg full kan dere ha en fremtid. Det er noen som har et sånt drikkemønster i ungdomsårene, men som vokser det av seg. Andre fortsetter å prioritere fylla fremfor partneren og familien. 

Det høres forresten litt kjipt ut å savne kjærlighet og omsorg allerede før dere er gift, men men.

Endret 4. februar 2016 av Gargamel

[AnonymBruker]

Hater denne alkoholen altså. Har pratet med han om dette veldig mange ganger og det er som han forstår hva jeg mener noen ganger og andre ganger ikke.Han sier at jeg bare skal gi faen i han når det skjer,men da har jeg svart at det klarer jeg ikke å gjøre, ikke for en som jeg bryr meg om og elsker. Når jeg forteller om mine følelser og hva jeg er bekymret for gir han bare ett raskt og kort svar som at da blåser vi i det da siden du er så negativ. Virker som han ikke vil høre eller forstå hva jeg sier. 

Ja,har innerst inne virkelig ikke lyst til å ta skrittet så langt som bryllup når det er slik som dette. Og er vel derfor jeg prøver å finne en løsning /utvei på dette nå i god tid!

Anonymkode: 50a2b...a2b

[Gjest Xtra]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hater denne alkoholen altså. Har pratet med han om dette veldig mange ganger og det er som han forstår hva jeg mener noen ganger og andre ganger ikke.Han sier at jeg bare skal gi faen i han når det skjer,men da har jeg svart at det klarer jeg ikke å gjøre, ikke for en som jeg bryr meg om og elsker. Når jeg forteller om mine følelser og hva jeg er bekymret for gir han bare ett raskt og kort svar som at da blåser vi i det da siden du er så negativ. Virker som han ikke vil høre eller forstå hva jeg sier. 

Ja,har innerst inne virkelig ikke lyst til å ta skrittet så langt som bryllup når det er slik som dette. Og er vel derfor jeg prøver å finne en løsning /utvei på dette nå i god tid!

Anonymkode: 50a2b...a2b

Jeg synes ikke du skal finne på å gifte deg med ham før han har tatt tak i dette. Ønsker han å leve slik blir det uten deg. Ønsker han å gjøre noe med det, kan du kanskje hjelpe.

 

Å savne kjærlighet og omsorg allerede før dere er gift høres trist ut. For all del: Husk prevensjon!

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer/forlovede er over middels glad i alkohol og klarer ikke å takke nei eller stoppe. Så det ender opp med at han blir så dritings at han sovner. Dette gjør at vi sjeldent finner på noe sammen og at jeg ikke stoler på han. Synes i bunn og grunn at dette er ganske respektløst for meg. Men inntak av alkohol har gått betraktelig ned siden vi ble sammen. Noe som jo er bra og som har gjort at jeg har blitt i forholdet. Vi har planlagt bryllup i august,men da jeg vet,ja jeg vet og antar ikke,at det blir fyllefest så har jeg sagt at jeg desverre begynner å tvile på om jeg ønsker dette i det hele tatt. Ettersom dagene går nå så merker jeg at følelsene begynner å dabbe av. Er det virkelig slik som dette jeg ønsker å tilbringe resten av livet mitt.  Fullt av bekymringer og en mann som ikke tar det alvorlig. Jeg savner mere kjærlighet og omsorg,men vet jo samtidig at en ikke kan få i pose og sekk ;-) 

Anonymkode: 50a2b...a2b

Skeptisk. Veldig skeptisk. Hadde heller trukket meg fra det hele før bryllup (og unger) og sett meg om etter en mer edruelig fyr. 

[XbellaX]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hater denne alkoholen altså. Har pratet med han om dette veldig mange ganger og det er som han forstår hva jeg mener noen ganger og andre ganger ikke.Han sier at jeg bare skal gi faen i han når det skjer,men da har jeg svart at det klarer jeg ikke å gjøre, ikke for en som jeg bryr meg om og elsker. Når jeg forteller om mine følelser og hva jeg er bekymret for gir han bare ett raskt og kort svar som at da blåser vi i det da siden du er så negativ. Virker som han ikke vil høre eller forstå hva jeg sier. 

Ja,har innerst inne virkelig ikke lyst til å ta skrittet så langt som bryllup når det er slik som dette. Og er vel derfor jeg prøver å finne en løsning /utvei på dette nå i god tid!

Anonymkode: 50a2b...a2b

 

Da har du jo egentlig svaret foran deg, enten lever du greit med hans alkoholvaner, eller (så tar du til vettet og) går.

 

[laban]

Du har bedt om at han ikke går på fylla i bryllupet deres, men han er ikke villig til å avstå fra det?

For meg sier det litt for mye om prioriteringene hans til at jeg ville giftet meg med ham.  Generelt høres det stusselig ut å ikke kunne glede seg til sitt eget bryllup - man bør da være sikrere på saken enn du synes å være?

Jeg mener ikke at man i et parforhold må ha fullstendig felles livsstil og identisk syn på alle ting som smaker av moral.  Men jeg synes det sender veldig feil signaler å ikke vise såpass respekt for den andre akkurat i bryllupet. Det har sikkert hendt at folk har blitt fullere enn de hadde tenkt i sitt eget bryllup, men det er noe annet å nærmest planlegge det.

Når man sitter i "fella" med boliggjeld, småbarn og andre forpliktelser til halsen - kanskje også litt anstrengt økonomi - er det slitsomt nok om man ikke skal gå med konstant bekymring for at partneren skal havne på fylla.  

 

[Maglor]

Ekteskap er en økonomisk kontrakt. hvis du har dine tvil så sørg ihvertfall at du ikke blir stående på bar bakke i tilfelle skilsmisse.

Å få unger med en som drikker på den måten du beskriver er... ikke særlig lurt.

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer/forlovede er over middels glad i alkohol og klarer ikke å takke nei eller stoppe. Så det ender opp med at han blir så dritings at han sovner. Dette gjør at vi sjeldent finner på noe sammen og at jeg ikke stoler på han. Synes i bunn og grunn at dette er ganske respektløst for meg. Men inntak av alkohol har gått betraktelig ned siden vi ble sammen. Noe som jo er bra og som har gjort at jeg har blitt i forholdet. Vi har planlagt bryllup i august,men da jeg vet,ja jeg vet og antar ikke,at det blir fyllefest så har jeg sagt at jeg desverre begynner å tvile på om jeg ønsker dette i det hele tatt. Ettersom dagene går nå så merker jeg at følelsene begynner å dabbe av. Er det virkelig slik som dette jeg ønsker å tilbringe resten av livet mitt.  Fullt av bekymringer og en mann som ikke tar det alvorlig. Jeg savner mere kjærlighet og omsorg,men vet jo samtidig at en ikke kan få i pose og sekk ;-) 

Anonymkode: 50a2b...a2b

For meg virker det uforståelig at du fortsatt lurer på om du skal gifte deg med ham. Når dere har så ulikt syn på alkohol, og hans forbruk uroer deg så mye, så kan jeg ikke se at dette er et forhold du bør bli i. Kanskje viktig at du husker at det sies at man kun kan forandre seg selv, ikke andre.

[mariaflyfly]

Jeg føyer meg til andre her, og sier det i klartekst: Dump ham!

[Mecka]

?

Endret 4. februar 2016 av Mecka

[AnonymBruker]

Vi har ingen felles barn. Hadde lyst til det i starten,men etterhvert dabbet det av og det er jeg gla for nå. Uff må gå ordentlig i tenkeboksen. Har stilt ultimatum til han før,men det har ikke gått inn på han. 

Anonymkode: 50a2b...a2b

[AnonymBruker]

Fikk i går beskjed om å finne meg en avholdsmann for han skulle ikke slutte å drikke. Er jo heller ikke det som er problemet, men mengden. Når dette temaet blir tatt opp så er som om han prater om hjertebarnet sitt,hisser seg opp og er kort og barnslig i svarene. Javel sa jeg hvis det er slik du vil ha det,men det er ikke det jeg mener,men da har du altså tatt ett valg mellom meg,barna og alkoholen. Nei det er det du som sier og vips så er det jeg som har ett problem for jeg tolker det feil. Jeg vet nå hva som er best,men blir så irritert at han ikke kan prate ordentlig om dette. Men det tyder vel bare på en ting,at han ikke er klar over sitt eget problem og ikke er interessert i å finne en løsning på det.

Anonymkode: 50a2b...a2b

[Gjest Xtra]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk i går beskjed om å finne meg en avholdsmann for han skulle ikke slutte å drikke. Er jo heller ikke det som er problemet, men mengden. Når dette temaet blir tatt opp så er som om han prater om hjertebarnet sitt,hisser seg opp og er kort og barnslig i svarene. Javel sa jeg hvis det er slik du vil ha det,men det er ikke det jeg mener,men da har du altså tatt ett valg mellom meg,barna og alkoholen. Nei det er det du som sier og vips så er det jeg som har ett problem for jeg tolker det feil. Jeg vet nå hva som er best,men blir så irritert at han ikke kan prate ordentlig om dette. Men det tyder vel bare på en ting,at han ikke er klar over sitt eget problem og ikke er interessert i å finne en løsning på det.

Anonymkode: 50a2b...a2b

Da har du jo fått klart svar og bør ta konsekvensene av det.

[Solemnity]

Jeg hadde ikke orket et slikt forhold, men jeg har ingen toleranse for mennesker som har problemer med alkohol.

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold der alkohol er et problem, og det er jeg som har problemet. Jeg håper derfor at du kan ha nytte av det jeg har å fortelle. Mitt problem er at jeg bruker alkoholen for å slippe unna vanskelige tanker og følelser. Jeg har PTSD og sliter mye med flashbacks og det finnes triggere over alt. Det gjør hverdagen min veldig vanskelig og noen ganger trenger jeg å flykte fra alt det vonde. Forskjellen mellom meg og samboeren din er at jeg vet at dette er et stort problem og jeg jobber knallhardt hver eneste dag for å komme meg unna alkoholen, jeg går i terapi og jeg tar medisiner for depresjonen som følger med. Jeg har en åpen dialog med samboeren min og vi er innstilte på å klare dette sammen.

Det jeg synes er skremmende med din situasjon er hvor lite villig samboeren din er til å endre seg. Skal han klare å kontrollere alkoholinntaket sitt må han være klar for det selv, og han virker å ha null motivasjon til å ta tak i problemet. Slik jeg ser det vil du aldri klare å få ham til å snu, og da vil det beste for deg være å gå fra ham nå før du roter deg inn i noe du ikke lett kommer deg ut av. Det er vondt, jeg vet, men til syvende og sist vil du nok se at dette ikke er en fremtid du ønsker.

Anonymkode: d3d7c...859

[Lillemus]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk i går beskjed om å finne meg en avholdsmann for han skulle ikke slutte å drikke. Er jo heller ikke det som er problemet, men mengden. Når dette temaet blir tatt opp så er som om han prater om hjertebarnet sitt,hisser seg opp og er kort og barnslig i svarene. Javel sa jeg hvis det er slik du vil ha det,men det er ikke det jeg mener,men da har du altså tatt ett valg mellom meg,barna og alkoholen. Nei det er det du som sier og vips så er det jeg som har ett problem for jeg tolker det feil. Jeg vet nå hva som er best,men blir så irritert at han ikke kan prate ordentlig om dette. Men det tyder vel bare på en ting,at han ikke er klar over sitt eget problem og ikke er interessert i å finne en løsning på det.

Anonymkode: 50a2b...a2b

Da synes jeg du skal gjøre som han sier - finne deg en annen. Han har vel på alle måter vist at han ikke er noe å satse på for deg? Jeg er som Solemnity - jeg har nulltoleranse for alkoholmisbruk i mitt forhold.

Gå NÅ, før du sitter i saksa med barn og ekteskap og full pakke. Da er det adskillig verre.