Ekspertsvar Tror kjæresten min har borderline?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart ti år. Det har vært veldig mye opp og ned. Jeg vet at hun hadde en turbulent oppvekst, drev mye med selvskading og var ut og inn av sykehus.. jeg er jo ingen ekspert men syns kanskje at hun "passer inn" under borderline diagnosen. Nå har hun begynt med selvskading igjen, hun prøver å skjule det men jeg har sett det, uten å si noe for jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem uten å gjøre ting verre. Hun skifter så voldsomt i humør. Den ene timen er hun såå forelsket i meg, sier så mye fine ting om meg, men brått så hater hun meg og kan kaste ting på meg uten at jeg helt forstår hvorfor? Hun har gått i fra meg sikkert 8-9 ganger. Brått så har hun pakket noen saker og sier hun hater meg... hun finner alltid på ting som gjør at jeg får dårlig samvittighet og at jeg skal prøve å forbedre meg. Hun kommer alltid tilbake og unnskylder seg og hater seg selv for hva hun gjør med meg. Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg liker henne, om jeg syns hun er pen, om jeg fortsatt vil ha henne osv.. hun sier selv at hun ikke har noen fremtid, hun sier håper hun dør snart så hun "slipper alt rotet". Hvis jeg spør hva hun mener med det, får jeg noe kasta etter meg og hun forsvinner i et rasende sinne. Hun har kun en venninne. Alle vennene blir borte fordi hun ikke klarer å ta vare på vennskapet. Hun stiller alltid kritiske spørsmål og prøver å lese mellom linjene på alt som blir sagt, selv om det ikke er noe mellom linjene. Nå vet jeg jo ikke hvordan hun føler det inni seg, hva hun tenker på eller noe sånt, men er dette nok?? Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut lenger. Selvskadingen, sinne hennes, de stadige, repeterende bekreftelsene og det at hun slår opp med meg så ofte, begynner å tære på. Jeg elsker henne jo og vil ikke forlate henne hvis det er en sykdom som snakker. Hun var ikke sånn her de første årene vi var sammen. Noen som har peiling? Noen tips til hva jeg kan gjøre for henne?

Anonymkode: d8f36...818

[AnonymBruker]

Kan ligne en borderline diagnose ja, men ingen her er kvalifiserte til å gi en diagnose. Få henne hjelp, og utredning!

Anonymkode: eaf4b...cb6

[Lillemus]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen tips til hva jeg kan gjøre for henne?

Anonymkode: d8f36...818

Sett foten ned og forlang at hun søker hjelp, dette er ikke normalt.

[AnonymBruker]

Men hvordan går jeg frem? Hun mener selvsagt at hun ikke har noe problem (det er jeg som har problemer....) 

Anonymkode: d8f36...818

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Diagnostiseringen din er nok helt korrekt.

Som andre har nevnt, må du motivere henne for behandling. Få henne til å forstå at hun selv er tjent med dette. Om hun ikke vil, blir du stilt overfor et vanskelig valg.

[ISW]

Ønsker du å leve i 40 år til med beskyldninger, at hun skader seg, svinger så voldsomt, klikker på deg og gjør det slutt støtt og stadig?

Det høres ufattelig vondt og vanskelig ut. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg vil jo ikke det. Derfor jeg spør om råd her. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem. Tvinge henne til legen? Snakke med hennes lege uten henne? Det nytter ikke å snakke med henne selv.. kanskje jeg kan skrive til henne.

Anonymkode: d8f36...818

[Gjest]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan går jeg frem? Hun mener selvsagt at hun ikke har noe problem (det er jeg som har problemer....) 

Anonymkode: d8f36...818

Gi henne et ultimatum: enten/eller. Forklar henne på en tydellg måte at du ikke orker å ha det sånn og at hvis dere skal fortsette å være sammen så må hun oppsøke behandling. Fortell henne også at du er glad i henne og ikke ønsker at det skal bli slutt, men at du ikke orker å ha det sånn mer og at det nå er opp til henne. Masse lykke til, jeg vet hvordan dette er. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, MxxM skrev:

Gi henne et ultimatum: enten/eller. Forklar henne på en tydellg måte at du ikke orker å ha det sånn og at hvis dere skal fortsette å være sammen så må hun oppsøke behandling. Fortell henne også at du er glad i henne og ikke ønsker at det skal bli slutt, men at du ikke orker å ha det sånn mer og at det nå er opp til henne. Masse lykke til, jeg vet hvordan dette er. 

Takk. Det skal jeg gjøre i morgen! Håper virkelig at dette går over..

 

Noen som vet hvor lenge man behandler en sånn diagnose? Det er sikkert kjempe individuelt men er nysgjerrig. Behandles det med medisiner? Eller samtaler?

Anonymkode: d8f36...818

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det skal jeg gjøre i morgen! Håper virkelig at dette går over..

 

Noen som vet hvor lenge man behandler en sånn diagnose? Det er sikkert kjempe individuelt men er nysgjerrig. Behandles det med medisiner? Eller samtaler?

Anonymkode: d8f36...818

Jeg har forstått det slik at stemningsstabiliserende medisin kan ha noe effekt hos noen. Men hovedbehandlingen er langvarig psykoterapi i 2-5 år (hvis jeg husker rett antall år). 

Anonymkode: be948...924

[Gjest]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har forstått det slik at stemningsstabiliserende medisin kan ha noe effekt hos noen. Men hovedbehandlingen er langvarig psykoterapi i 2-5 år (hvis jeg husker rett antall år). 

Anonymkode: be948...924

Ps. Lag feks en bedre middag til henne, og så tar du det opp i rolige omgivelser. Bare et tips. 

[Gjest Kanuttius]

Ta det opp, gi ultimatum om du må evt tilby å bli med til legen og ta det opp det ang å få hjelp. Nå har du levd med dette noen år, husk at du kan bli syk selv av å leve under slike omstendigheter (stress, negative følelser, depresjon ol). At hun tar imot proff hjelp og jobber med dette er viktig for dere begge. 

[Elisabeth36]

Det er vanskelig dette med Borderliner. Har samme diagnose og har drevet folk til vanvidd da jeg fra 18-30 ca. er nå 36 og har blitt bedre med riktig behandling og medisiner. Men som sagt så lenge hun ikke har selvinnsikt og bare skylder på at du er gal så vil det være nesten nytteløst å gjøre noe. Du har 2 valg enten å være med hun eller å gå i fra hun. Du bør gå i fra hun for din egen del. Hun vil aldri bli bedre uten behandling. Tro meg for det vet jeg alt om. Du kan få skader psykisk selv ut av dette. Så det er mitt beste råd. 

[Elisabeth36]

Den beste behandlingen er samtaleterapi og medikament behandling over flere år. Det tar tid og tålmodighet å endre på sin personlighet. hun har sikkert tilleggs lidelser som depresjon og angst. Men hun har det veldig vondt inni seg av borderlinen. Det er så mange følelser som kommer og går, Fornuftige, friske tanker og følelser kriger med syke, tanker og følelser. Så vinner den som er sterkest ut av dem.Hun er livredd for å bli alene og hun tester din lojalitet ved å gjøre det slutt og bli sammen om og om igjen. Det er kun for å finne ut om du er glad i hun eller ikke at hun gjør det. Hun skader seg også pga den sterke smerten inni seg. å drive med selvskading er for å overføre sin psykiske smerte over på en fysisk smerte. Det lindrer men det gjør vondt verre.

 

[AnonymBruker]

Huff, får vondt når jeg leser om hva borderlinere tenker om seg selv.  men jeg er sterkere enn folk flest så skal prøve så godt jeg kan å være ved hennes side, om hun tar imot hjelp selvfølgelig. Takker for alle svar og tips!

Anonymkode: d8f36...818

[Elisabeth36]

Jeg håper for din og hennes del at hun vil prøve å ta i mot hjelp. Lykke til

 

[Janus30]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart ti år. Det har vært veldig mye opp og ned. Jeg vet at hun hadde en turbulent oppvekst, drev mye med selvskading og var ut og inn av sykehus.. jeg er jo ingen ekspert men syns kanskje at hun "passer inn" under borderline diagnosen. Nå har hun begynt med selvskading igjen, hun prøver å skjule det men jeg har sett det, uten å si noe for jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem uten å gjøre ting verre. Hun skifter så voldsomt i humør. Den ene timen er hun såå forelsket i meg, sier så mye fine ting om meg, men brått så hater hun meg og kan kaste ting på meg uten at jeg helt forstår hvorfor? Hun har gått i fra meg sikkert 8-9 ganger. Brått så har hun pakket noen saker og sier hun hater meg... hun finner alltid på ting som gjør at jeg får dårlig samvittighet og at jeg skal prøve å forbedre meg. Hun kommer alltid tilbake og unnskylder seg og hater seg selv for hva hun gjør med meg. Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg liker henne, om jeg syns hun er pen, om jeg fortsatt vil ha henne osv.. hun sier selv at hun ikke har noen fremtid, hun sier håper hun dør snart så hun "slipper alt rotet". Hvis jeg spør hva hun mener med det, får jeg noe kasta etter meg og hun forsvinner i et rasende sinne. Hun har kun en venninne. Alle vennene blir borte fordi hun ikke klarer å ta vare på vennskapet. Hun stiller alltid kritiske spørsmål og prøver å lese mellom linjene på alt som blir sagt, selv om det ikke er noe mellom linjene. Nå vet jeg jo ikke hvordan hun føler det inni seg, hva hun tenker på eller noe sånt, men er dette nok?? Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut lenger. Selvskadingen, sinne hennes, de stadige, repeterende bekreftelsene og det at hun slår opp med meg så ofte, begynner å tære på. Jeg elsker henne jo og vil ikke forlate henne hvis det er en sykdom som snakker. Hun var ikke sånn her de første årene vi var sammen. Noen som har peiling? Noen tips til hva jeg kan gjøre for henne?

Anonymkode: d8f36...818

Aldri, aldri godta vold fra partner. Om en kvinne hadde fortalt din historie om en mann hadde alle oppfordret henne til å pakke kofferten dagen før i går. Det er ikke mer akseptabelt at menn utsettes for dette. Du kommer til å bli syk selv av dette. 

[Janus30]

10 timer siden, issomethingwrong skrev:

Ønsker du å leve i 40 år til med beskyldninger, at hun skader seg, svinger så voldsomt, klikker på deg og gjør det slutt støtt og stadig?

Det høres ufattelig vondt og vanskelig ut. 

Noen utvikler et slags Stockholm-syndrom under forholdet sitt til en ustabil partner. Når de endelig blir fri fra elendigheten kan de oppleve både sorg, frustrasjon og anger over at de gikk i dette kaoset i 10, 20 og 30 år. Alle de gode årene som ble borte i tårer, pinsler og trakassering. Der andre fikk barn, reiste og utforsket, fikk disse gislene slag, spark og nedsettende ord. Jeg blir lei meg på deres vegne. Livet er kort og skal ikke gå med til dette.

Det er bare tull at det kun finnes én rett der ute for oss. Det er mange "den rette". Ikke bli en som gråter på sine gamle dager for å ha valgt bort lykken. Jeg kan ikke tenke meg en verre følelse å gå i graven med.

[Gjest]

22 minutter siden, Janus30 skrev:

Noen utvikler et slags Stockholm-syndrom under forholdet sitt til en ustabil partner. Når de endelig blir fri fra elendigheten kan de oppleve både sorg, frustrasjon og anger over at de gikk i dette kaoset i 10, 20 og 30 år. Alle de gode årene som ble borte i tårer, pinsler og trakassering. Der andre fikk barn, reiste og utforsket, fikk disse gislene slag, spark og nedsettende ord. Jeg blir lei meg på deres vegne. Livet er kort og skal ikke gå med til dette.

Det er bare tull at det kun finnes én rett der ute for oss. Det er mange "den rette". Ikke bli en som gråter på sine gamle dager for å ha valgt bort lykken. Jeg kan ikke tenke meg en verre følelse å gå i graven med.

Det kan være mange grunner til at noen velger å bli i et sånt forhold. 

[Janus30]

1 time siden, MxxM skrev:

Det kan være mange grunner til at noen velger å bli i et sånt forhold. 

De vanskeligste avgjørelsene er som oftest de aller mest nødvendige, men de fører også gjerne til bedring.