Ekspertsvar Tror kjæresten min har borderline?

[Gjest]

1 time siden, Janus30 skrev:

De vanskeligste avgjørelsene er som oftest de aller mest nødvendige, men de fører også gjerne til bedring. 

Helt klart. 

[AnonymBruker]

Nå har jeg lagd en favoritt middag til henne. Gjort det koselig hjemme og virkelig prøvd å godgjøre henne før jeg "slapp bomben". Og det funka egentlig ganske greit syns jeg! Først ble hun rasende og kunne ikke skjønne hva jeg har funnet ut nå, men etter en time med gråt og kjeft så innrømte hun selv at hun er ute å kjører.. hun fortalte meg at hun føler seg så ubrukelig, tom og at hun ikke klarer å styre eller kontrollere følelsene sine. At de liksom blir så sterke så de tar overhånd? Vi ble enige om at jeg blir med til lege og vi skaffer henne hjelp, uansett om det er offentlig eller privat. Er Dps noe å satse på? Jeg har ingen erfaring med psykiatrien selv. Nå er jeg glad jeg allerede har fått en time hos legen hennes, den bestilte jeg på morgenen og hadde tenkt å bruke om hun vil eller ikke.. 

Anonymkode: d8f36...818

[Gjest]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg lagd en favoritt middag til henne. Gjort det koselig hjemme og virkelig prøvd å godgjøre henne før jeg "slapp bomben". Og det funka egentlig ganske greit syns jeg! Først ble hun rasende og kunne ikke skjønne hva jeg har funnet ut nå, men etter en time med gråt og kjeft så innrømte hun selv at hun er ute å kjører.. hun fortalte meg at hun føler seg så ubrukelig, tom og at hun ikke klarer å styre eller kontrollere følelsene sine. At de liksom blir så sterke så de tar overhånd? Vi ble enige om at jeg blir med til lege og vi skaffer henne hjelp, uansett om det er offentlig eller privat. Er Dps noe å satse på? Jeg har ingen erfaring med psykiatrien selv. Nå er jeg glad jeg allerede har fått en time hos legen hennes, den bestilte jeg på morgenen og hadde tenkt å bruke om hun vil eller ikke.. 

Anonymkode: d8f36...818

Dette var virkelig godt å lese  Ønsker dere masse lykke til hos legen og veien videre  

[AnonymBruker]

Du er en fantastisk kjæreste. 

Anonymkode: d41eb...87b

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for gode ord og gode råd! Hun har ikke ombestemt seg enda så da er det håp i sikte

Anonymkode: d8f36...818

[Gjest Kanuttius]

Nå ble jeg litt varm om hjertet. Ønsker dere all lykke til, håper legen ser alvoret og henviser henne til en psykolog som har erfaring med hennes sykdom og ikke bare en "vi ser hvordan det går" henvisning. Noen steder er dps kjempebra, jeg har (der jeg bor) fått hint om at dps'en ikke har kompetanse til å hjelpe meg. Ansatte er i permisjoner og det er kun en med erfaring som da har fullt opp med tunge pasienter. Hør litt med fastlegen om hva som er best for din kjære. Hun skal ha skikkelig behandling som tar tid, ikke bare ett Klapp på skuldra som min fastlege sa. 

[Elisabeth36]

Så bra du har fått hun med på å gå til legen. Håper legen tar dette på alvor og henviser hun til behandling. Dps pleier å være bra ja. Psykolog behandling over flere år må nok til for at hun skal komme seg. Er nok lurt å få inn en psykiater på dps også mtp medisiner. Ønsker lykke til hos legen.

[AnonymBruker]

Takk for svar  Ja, nå er vi forberedt på hard jobbing over lang tid... men nå føles vi enda nærmere enn før!

Anonymkode: d8f36...818

[AnonymBruker]

På 3.11.2016 den 22.55, AnonymBruker skrev:

Takk. Det skal jeg gjøre i morgen! Håper virkelig at dette går over..

 

Noen som vet hvor lenge man behandler en sånn diagnose? Det er sikkert kjempe individuelt men er nysgjerrig. Behandles det med medisiner? Eller samtaler?

Anonymkode: d8f36...818

Selve personlighetsforstyrrelsen må behandles med terapeutiske samtaler. Det finnes en spesialisert poliklinikk for dette på Ullevål, avd. for personlighetspsykiatri. Men de fleste med slike plager fpr sekundær depresjon og angst som noen ganger kan og bør behandles med psykofarmaka. Men medisiner kan aldri kurere en personlighetsfirtyrrelse. De fleste vil også ha trekkene for rsten av livet, men man kan bli mer bevisst på dem og lære å mentalisere bedre og takle situasjoner (ytre omstendigheter) på en bedre måte. Forutsetningen er at personen er motivert og erkjenner at det er et behov for å jobbe med seg selv. Noen vil gjerne jobbe med seg selv i terapi, andre skylder på omgivelsene for at ting har blitt som de har blitt.

Ofte skyldes borderline barndomstraumer og utrygg tilknytning. Så oppvekstbetingelsene kan ha vært vanskelige. Så persnen kan ikke noe for å lide av dette. Men det er slitsomt å leve med en som er så skiftende i hunøret og i synet på sine nære. 

Anonymkode: 67d31...a9e