Samboerskap, flytte til han sin hjemplass

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har en samboer og vi har vært i lag i 6 år nå. Vi traff hverandre da vi studerte, og vi kommer fra forskjellige plasser. For 4 år siden måtte vi flytte til hjemplassen hans fordi han fikk seg jobb her. Vi ble enige om på forhånd at vi skulle flytte dit der den første fikk seg jobb. Etterhvert fikk jeg også meg jobb og vi kjøpte oss hus. Etter 2 år, merket jeg at jeg ble surere og surere og gikk inn i en depresjon. Mye var fordi at jeg ikke trives her. Jeg mislikte jobben min, og følte at jeg hadde mistet hele meg for å gi samboeren min det han ønsket seg. Jeg hadde ingen venner, og jeg føler jeg har mistet de jeg hadde på hjemplassen min.

Jeg føler at hele forholdet er skjev fordelt. Jeg har gitt han alt, men han hadde ikke gitt noe tilbake. Han ønsket ikke å bli med på besøk til hjemplassen min, og ikke ønsket han å bli kjent med mine venner fra hjemplassen min. Jeg er veldig godt kjent med både familie og venner av han. Men han prioritere ofte sine venner framfor mine. Nå har det gått flere år, og nå kjenner jeg at alt har nådd en grense. Vi har ikke barn, så vi har bare oss å ta hensyn til. Men jeg føler at jeg er egoistisk når jeg forlanger at han må ta mer hensyn. Jeg har snakket med han flere ganger om dette, men han skjønner det ikke. Han klarer ikke å sette seg inn i min situasjon. Nå han det endt med at jeg nesten ikke ønsker at han skal ta på meg, og alt han gjør irriterer meg. Jeg hater der jeg bor, og har ingen venner her. Og jeg føler det er han sin skyld til dette, uansett om jeg vet at dette har også vært mine valg. Hele forholdet er nesten som ett betent sår. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har søkt nytt studie til høsten, og kommer til å flytte uansett. Vi skal prøve å ha avstands forhold men er redd hvordan dette ender. Er jeg egoistisk når jeg ønsker å flytte til min hjemplass? Synes dette er vanskelig for noen må jo uansett ofre seg. Hvis han ikke trives på min hjemplass så ønsker jeg han ikke så vondt, og da må vi flytte igjen. Må vi gjøre det slutt for at begge skal bli lykkelige?

Hva har folk i samme situasjon gjort?

Anonymkode: ec3f2...28e

[frosken]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg har en samboer og vi har vært i lag i 6 år nå. Vi traff hverandre da vi studerte, og vi kommer fra forskjellige plasser. For 4 år siden måtte vi flytte til hjemplassen hans fordi han fikk seg jobb her. Vi ble enige om på forhånd at vi skulle flytte dit der den første fikk seg jobb. Etterhvert fikk jeg også meg jobb og vi kjøpte oss hus. Etter 2 år, merket jeg at jeg ble surere og surere og gikk inn i en depresjon. Mye var fordi at jeg ikke trives her. Jeg mislikte jobben min, og følte at jeg hadde mistet hele meg for å gi samboeren min det han ønsket seg. Jeg hadde ingen venner, og jeg føler jeg har mistet de jeg hadde på hjemplassen min.

Jeg føler at hele forholdet er skjev fordelt. Jeg har gitt han alt, men han hadde ikke gitt noe tilbake. Han ønsket ikke å bli med på besøk til hjemplassen min, og ikke ønsket han å bli kjent med mine venner fra hjemplassen min. Jeg er veldig godt kjent med både familie og venner av han. Men han prioritere ofte sine venner framfor mine. Nå har det gått flere år, og nå kjenner jeg at alt har nådd en grense. Vi har ikke barn, så vi har bare oss å ta hensyn til. Men jeg føler at jeg er egoistisk når jeg forlanger at han må ta mer hensyn. Jeg har snakket med han flere ganger om dette, men han skjønner det ikke. Han klarer ikke å sette seg inn i min situasjon. Nå han det endt med at jeg nesten ikke ønsker at han skal ta på meg, og alt han gjør irriterer meg. Jeg hater der jeg bor, og har ingen venner her. Og jeg føler det er han sin skyld til dette, uansett om jeg vet at dette har også vært mine valg. Hele forholdet er nesten som ett betent sår. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har søkt nytt studie til høsten, og kommer til å flytte uansett. Vi skal prøve å ha avstands forhold men er redd hvordan dette ender. Er jeg egoistisk når jeg ønsker å flytte til min hjemplass? Synes dette er vanskelig for noen må jo uansett ofre seg. Hvis han ikke trives på min hjemplass så ønsker jeg han ikke så vondt, og da må vi flytte igjen. Må vi gjøre det slutt for at begge skal bli lykkelige?

Hva har folk i samme situasjon gjort?

Anonymkode: ec3f2...28e

Hvordan forstår du det at du ikke har utviklet noen nye vennskap der du bor nå?

[Mari90]

Har fått noen nye venner. Men er ikke det samme som de jeg har på hjemplassen min. Der er vi en egen gjeng som har vært i sammen siden vi var små. Jeg savner dette. Det er også vanskelig å kommer inn i slike gjenger her på en ny plass. Da vi ikke har like mye til felles.