Hvorfor er det slik at ordentlig gamle mennesker synes å bli mere og mere døgnville mens helt unge personer helst bare ønsker mere søvn og hvile?

[AnonymBruker]

Eller føles det bare slik fordi man selv er " verken fugl eller fisk" verken ordentlig gammel eller langt fra ung?

Det er smertelig vanskelig å kjenne på følelsen av å bli gammel og forstå og bære over med den hjelpeløshet som ofte kommer til oss i møte med det uforståelige. Man kan si at alternativet er så mye værre og det er det for så kostbart er jo livet.

Så vanskelig å ha ro til å sitte å prate eller se TV sammen. Så vanskelig å forstå tankenes luftige svev. Motstand fordi fantasi og fakta røres sammen og hva vet man egentlig om noe om fortid og framtid utover at tida kommer ikke tilbake.

Når man blir så irritert burde man kanskje ta litt medisin igjen?

Iallefall skru av den TV en som surrer å går med mas og jagprogrammer.

Kommunikasjon er vanskelig 

Ikke sant

Anonymkode: 945a5...e95

[AnonymBruker]

Beklager å bry dere med beskrivelse av vanskelig problem med å forklare en gammel person at hun er trygt hjemme hos seg selv og bør prøve å sove litt. Hun tror hun må gå noe sted for å komme hjem til seg selv. Er selvsagt bekymret men alt er ikke så lett når man ikke er lege og hun har absolutt tankens kraft og egen vilje. Og jeg tror best her hjemme hos seg selv som alt er.

Men det er ikke alltid så lett å gjøre tingene bedre. Men veldig sårt å høre spørsmål om igjen og om igjen  og  at hun stadig ikke godtar mine svar om at det er ikke noe annet sted å gå for å komme hjem. Det er også stadig bare en etasje og et toalett   her noe hun ikke forstår og hvor kjøkkenet er. Så er idet nnimellom bedre igjen.Det går opp og ned.Men hun spiser iallefall. Også disse stadige spørsmålene om når jeg skal dra med bussen til jobben. Ikke lett å forstå at det er sannligvia helt pasee' for godt. Nytter ikke å si noe.

Alt er ikke lett når man ikke er lege og vet. Må huske å gi henne D vitamintablett i morgen frokost.

Anonymkode: 945a5...e95

[AnonymBruker]

Samtidig sier hun" Gå ikke-bak ryggen min"  og vil ikke søke sykehjemsplass og bebreider meg for at jeg er her på DOL.Bør kanskje ringe lege.

Hun vil helst reise hjem der nord hvor hun vokste opp men det er ingen der i hennes generasjon hva jeg vet.

Men som hun sier. " Det er alltid naboer".

Jeg kjenner selvsagt min egen mor men jeg klarer ikke stille opp bedre enn jeg gjør akkurat nå.

Et menneske er ingen pakke heller.

Om jeg ringer å bestiller time hos legen så vil hun ikke gå når dagen kommer.

I går sa hun jeg var ei heks fordi jeg er så mye på rommet mitt og ikke sitter å prater.

Alle land har sitt tror jeg bare med nedgangstider  og arbeidslivproblematikk. Hun snakker masse om valg hun har sett på TV. Hva skulle vi gjort uten TV.

Anonymkode: 945a5...e95

[AnonymBruker]

Det er så sårt og vanskelig å føle at jeg har mislykkes så totalt med å hjelpe både mor og far. Hun føler seg uønsket sier hun. Hun har ikke klærne som hun hadde og vi går ikke sammen og nå reiser hun snart for å ta seg en jobb.

Hun føler seg " overkjørt" av meg som ikke en gang sjekker tippingen som min far alltid gjorde.

Jeg er bare opptatt at hun skal få god nok omsorg. Hun vil nordover hvor man ikke blir behandlet som en gærning og ingenting sier hun.

Man kan bare ikke ta alt innover seg. Vi er så heldige som har et trygt og fredelig sted å bo og ellers alt godt. Min far sa aldri han trengte søvn som hun sier. Heller ikke mas om å ringe lege."Man er bare et vrak som andre kan kaste ut døra" sier hun.

Man har bare seg selv å stole på selvsagt.

Vil prøve å legge vekk DOL og mobilen i det hele.

Anonymkode: 945a5...e95

[AnonymBruker]

Jeg har foreslått at hun skal melde seg inn i en eller anen politisk prateklubb men hun hører ikke på det øret heller. Hun er så forkjølet og snufset. Det vil ikke gi seg og mister kaffekopper og kniver og fjernkontroll til TV og briller og bena er bærer ikke alltid.

Men nå lysner det heldigvis av dag og kanskje titter sola forsiktig frem.

 

Anonymkode: 945a5...e95

[laban]

Det er vanlig at gamle får redusert behov for søvn.

Døgnvillhet og forvirringen du beskriver, er demens. Den skal du ikke bebreide deg selv for at du ikke kan helbrede eller "hjelpe" henne med. Det er veldig vanlig at hendelser og andre forhold fra fortiden er mye klarere enn det som skjer i nåtiden. 

Det finnes bøker og nettartikler om hvordan man best kan forholde seg til (lett) demente for ikke å øke uroen. Det finnes grupper og kurs for pårørende også, sjekk der du bor.

Ang. døgnvillheten: Hvis hun fortsatt forstår digital tid (f.eks forskjellen mellom 0415 og 1615), kjøp en digital klokke med tall som lyser i mørket (det er gjerne vekkerklokker som har den egenskapen) og plasser den på nattbordet hennes eller et annet sted den er lett å finne. Så henviser du til den hver gang tid på døgnet er tema. Forvirringen kommer bare til å bli verre på lang sikt, men kanskje rekker du å etablere en vane for en periode.

Hvis det er dagsenter for eldre der dere bor, prøv å få underskriften hennes på "jobbsøknad" der. Det er gjerne lang ventetid, og dere kan begge ha glede av og behov for pause fra hverandre noen timer i uka.