Burde jeg takke ja til behandling?

[AnonymBruker]

Jeg har brukt mange år på å bearbeide et traume og har endelig funnet en måte å holde dette på avstand. Jeg er ganske preget av det enda og psykologen mener at måten jeg takler det på hemmer livet mitt. Men jeg er så glad for at jeg ikke lenger er i en overveldende og uutholdelige tilstanden. Nå blir jeg tilbudt behandling hos krisepsykolog for traumebehandling. Jeg er redd for å rippe opp i ting og bli dårligere igjen. Burde jeg takke ja? 

Anonymkode: 07d53...21e

[XbellaX]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har brukt mange år på å bearbeide et traume og har endelig funnet en måte å holde dette på avstand. Jeg er ganske preget av det enda og psykologen mener at måten jeg takler det på hemmer livet mitt. Men jeg er så glad for at jeg ikke lenger er i en overveldende og uutholdelige tilstanden. Nå blir jeg tilbudt behandling hos krisepsykolog for traumebehandling. Jeg er redd for å rippe opp i ting og bli dårligere igjen. Burde jeg takke ja? 

Anonymkode: 07d53...21e

Hvordan håndterer du traumet i dag?

[Melankolia]

I hvor stor grad hemmer din håndtering av traumet deg i å leve det livet du ønsker? Der ligger kanskje svaret på om det er noe du bør ta imot behandling for eller ikke.? 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, XbellaX skrev:

Hvordan håndterer du traumet i dag?

Jeg har klart å fortrenge det og laget en historie i hodet som er lettere å leve med. Jeg døyver ting med medisin og har på en måte sluttet å håpe eller planlegge livet mitt. Det ble lettere da jeg gav opp og sluttet å kjempe. Fortrenge, være opptatt av andre ting og bli følelsesløs. 

Anonymkode: 07d53...21e

[XbellaX]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har klart å fortrenge det og laget en historie i hodet som er lettere å leve med. Jeg døyver ting med medisin og har på en måte sluttet å håpe eller planlegge livet mitt. Det ble lettere da jeg gav opp og sluttet å kjempe. Fortrenge, være opptatt av andre ting og bli følelsesløs. 

Anonymkode: 07d53...21e

Jeg skjønner at det kan bli slik, du har løpt lenge, men denne veien er farlig. Lytt til din behandler.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Melankolia skrev:

I hvor stor grad hemmer din håndtering av traumet deg i å leve det livet du ønsker? Der ligger kanskje svaret på om det er noe du bør ta imot behandling for eller ikke.? 

Måtte slutte å jobbe. Er mer likegyldig til mine nærmeste og venner. Har MYE fysisk ubehag pga psyken. Takk for spørsmålet. Ser at jeg kanskje trenger hjelp. 

Anonymkode: 07d53...21e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg skjønner at det kan bli slik, du har løpt lenge, men denne veien er farlig. Lytt til din behandler.

Takk for svar. 

Anonymkode: 07d53...21e

[Melankolia]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Måtte slutte å jobbe. Er mer likegyldig til mine nærmeste og venner. Har MYE fysisk ubehag pga psyken. Takk for spørsmålet. Ser at jeg kanskje trenger hjelp. 

Anonymkode: 07d53...21e

Det høres vondt ut! Kroppen er flink til å si ifra om hvordan man egentlig har det - og min erfaring er at da er det lurt å høre etter. Jeg har selv gått igjennom tøff traumebehandling. Trodde lenge jeg ikke trengte det, men plutselig ble det veldig synlig for meg i hvor stor grad traumene hemmet meg, ved at jeg unngikk situasjoner etc. Det var to tøffe år i terapi, men det har virkelig vært verdt det! Ønsker deg lykke til! 

[Augusta Luise]

Å gå sånn og undertrykke er som å ha en tikkende bombe inni seg. En eller annen gang kommer den til å eksplodere, hvis du fortsetter sånn. Selv om du har lært deg å leve et slags liv med denne bagasjen trenger du å få renset opp i det verkende såret traumet er. Det gjør vondt å rote i det, men når du får renset det så vil det gro. Det vil alltid være et arr der, men det er enklere å leve med det.

[Karamel]

22 timer siden, XbellaX skrev:

Jeg skjønner at det kan bli slik, du har løpt lenge, men denne veien er farlig. Lytt til din behandler.

Hvorfor er den veien farlig?

[XbellaX]

12 minutter siden, Karamel skrev:

Hvorfor er den veien farlig?

 

Fordi man slutter å leve og ender opp med å knapt eksistere, ofte kombinert med utallige destruktive mestringsstrategier.

[Fionys]

Traumebehandling er en tøff prosess, men jeg vil absolutt anbefale det hvis traumet påvirker hverdagen din. Du vil nok antakelig føle deg dårligere til å begynne med når traumet blir tatt opp igjen, det er jo noe du har prøvd å fortrenge. 

Det viktigste er at du er innstilt på behandlingen og at det er noe du vil gjøre. Vet du lite om prosessen så spør om mer informasjon før du bestemmer deg.