Sjalusi... hva er grensen for normal eller ikke normal?

[Gjest Mina1]

11 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Håper du i fremtiden vil oppleve trygghet og å bli elsket.

Ikke mye jeg kan hjelpe deg med...dessverre, annet enn felles refleksjoner, og medfølelse.

 

Takk for forståelsen for at i min situasjon så var det jo normalt å få den følelsen jeg fikk. Jeg burde trukket meg ut. Han burde ha trukket seg ut tidlig med tanke på at han ikke klarte å verdsette meg slik jeg fortjente. Det pågikk så altfor lenge. Jeg tror enhver person ikke ville finne seg i å bli verdsatt så dårlig som jeg ble. Jeg fant meg i for mye. 

Men i andre situasjoner så føler jeg meg ikke lett sjalu. Dersom jeg får den trygghet, respekt og tiltro som jeg mener bør gis i en relasjon så har jeg ingen problemer med det. Men det som jeg gjør nå er å trekke meg bort der jeg ser at jeg ikke blir verdsatt slik jeg bør bli. Det er lærdommen. Jeg har alltid latt en partner få gjøre mye som han vil og. Kan ikke si at jeg er en med strenge grenser eller en som styrer han for mye. Jeg mener at man bør ha litt alenetid iblant og. Litt frihet har man godt og sunt av i et forhold. Er jo de som klenger seg altfor mye. 

Men det er jo de som blir sjalu uten noen skikkelige årsaker til det. Og da er det sykelig. Men stor sjalusi er aldri noe bra for noen. Litt sjalusi viser jo at man bryr seg. Men for mye da er noe galt. 

Endret 16. august 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

DU blir ikke sjalu uten grunn så det er så trist og grufullt, men de bryr seg ingenting om andre enn seg selv noen av de. og de legger knapt merke til at du finnes. så du er sjalu helt bortkastet. 

og de vil ikke legge merke til deg ever. for noen er totalt egoister. og alt absolutt alt er totalt bortkastet på de. tenke å skulle lære et esel hindi. eller lære et barn at det må bli ingeniør. det er umulig og bortkastet. og folk som ikke respekterer damer eller kun er EGO kan aldri lære seg noe annet heller. så det er bare 1 ting å gjøre. INNSE REALITENE.

dump vedkommende innse at personen er sykisk syk eller undermåler i emosjonell iq eller har en defekt. og MOVE ON.

en dag vil du bare le. for det er så bortkastet. kan du lære en sjimpanse astrofysikk. kanskje du kan innbille deg det, men egentlig ikke kan du lære en sjimpanse astrofysikk nei.

bare et råd. ikke sløs med din tid og dine følelser. du kan bli meget bitter om du ikke innser realiterer ang personen du idoliserer.

Anonymkode: df464...69f

Enig i dette. Jeg kjenner en bitter følelse i blant over hvordan jeg selv har latt noen menn behandle meg. Men det er viktig å bare ta lærdom. Slutte å tenke over hvor dum man var som kunne finne seg i mer enn hva som er normalt å finne seg i. Å holde ved bitterheten hjelper ikke. Man må starte på nytt og legge det gamle dødt men ta lærdom. Lærdom i at man må sette grenser for hva en kan finne seg i . Noen mennesker vil aldri se sine egne feil. Det er noe i det. 

Endret 16. august 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

Stå alene ute i naturen og kjenn etter. Er det noe eller noen følelse mellom deg og din Gud (om du har noen) som er unormal.? Er det noe eller har det noensinde vært noe som har vært feil å føle eller tenke mellom deg og din Gud?

Er vi ikke alle egentlig tenkt på av Gud? (Hvis man tror på Gud)

Kanskje har Gud bare alt tenkt på alle eventualiteter og alle følelser? At hele følelsesregisteret i alle sine farger tilhører oss alle.

Dette kan vi kanskje alle hvile i om vi vil? ( jeg spør meg selv)

Anonymkode: d7411...287

[Gjest Mina1]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stå alene ute i naturen og kjenn etter. Er det noe eller noen følelse mellom deg og din Gud (om du har noen) som er unormal.? Er det noe eller har det noensinde vært noe som har vært feil å føle eller tenke mellom deg og din Gud?

Er vi ikke alle egentlig tenkt på av Gud? (Hvis man tror på Gud)

Kanskje har Gud bare alt tenkt på alle eventualiteter og alle følelser? At hele følelsesregisteret i alle sine farger tilhører oss alle.

Dette kan vi kanskje alle hvile i om vi vil? ( jeg spør meg selv)

Anonymkode: d7411...287

Jeg er ikke troende. Håper selvsagt at det fins en gud, men desverre så tror jeg ikke det gjør. Noe jeg vet at jeg aldri vil bli straffet for. For han har jo ikke bevist at han fins. Da kan jeg ikke vite. Men kristendommen har mye fint i seg av ord og holdninger. 

Det er sant: å stå ute alene i naturen og kjenne etter.. noe så herlig. For man kjenner at man er et menneske, og man er den man er. Man reagerer som man gjør. Man er ikke en robot. Vi mennesker er full av følelser, og vi blir påvirket av omgivelser som huden blir påvirket av kulde, eller varme. Og vi kan lett få reaksjoner derretter. Det gjelder å håndtere reaksjonene riktig. Men iblant er det ikke så lett. Det er som om man står ute i naturen å fryser uten å få ta noe varmt på seg. Ja man kan få reaksjoner da som følge av det. 

Å være menneske er mer komplisert enn man aner. Man ønsker å være perfekt, men det er ikke lett. 

Jeg på min side føler at mine situasjoner kan forklares. Ja det har vært som å stå ute i det fri med kulde og varme på huden... og så ble jeg påvirket derretter. . Men jeg bør være flinkere å sette grenser for hva jeg kan tillate og hva jeg ikke kan. Man skal ikke finne seg i dritt som kan gjøre seg sjalu. Å bli sjalu er vondt. 

Jeg har også hørt om de som blir sjalu uten noe som helst god nok årsak til det. Det er ganske sykelig. Foreks at de henger seg opp i at jeg bare pratet normalt med en kollega på jobben osv. Jeg skal ikke gi slike en dom heller, for jeg mener at mulig så har de sin bakgrunn som gjør dem slik. Men det er noe de må jobbe seg ut av. For sjalusi er ikke bra, og god ting. 

Vi er uansett ingen feilfrie. Og vi har alle vår bakgrunn og historie som kan påvirke oss. Men vi må forsøke  situasjoner å innhente oss. Handle fornuftig, og gjøre fornuftige løsninger. Det er vel følelsene som er de skumle i visse situasjoner. Viktig å forsøke å la fornuften komme foran følelsene. Noe som kan være krevende. Men det er viktig å tenke fornuftig. Handle fornuftig. Og opptre fornuftig. 

Endret 17. august 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stå alene ute i naturen og kjenn etter. Er det noe eller noen følelse mellom deg og din Gud (om du har noen) som er unormal.? Er det noe eller har det noensinde vært noe som har vært feil å føle eller tenke mellom deg og din Gud?

Er vi ikke alle egentlig tenkt på av Gud? (Hvis man tror på Gud)

Kanskje har Gud bare alt tenkt på alle eventualiteter og alle følelser? At hele følelsesregisteret i alle sine farger tilhører oss alle.

Dette kan vi kanskje alle hvile i om vi vil? ( jeg spør meg selv)

Anonymkode: d7411...287

Hva i all verden har denne intetsigende svada med sjalusi å gjøre?

Anonymkode: 6658f...5af