Opplever dere det som om " det offentlige rom" endres?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på at det kjennes som allemannsretten og den frihet man tidligere følte i " det offentlige rom" sterkt reduseres av ukjente krefter føler jeg. Er dette sykdomstegn på meg? Er det lovelig å formulere et sånt syn? Jeg er imot kriminalitet men følelser er vel egentlig det viktigste mener jeg. Blir vi et samfunn uten følelser? Er det hvordan vi vil ha det?Er der noen som forstår? Det vil være kryssende hensyn forstår jeg og så mye som skal ivaretas ikke minst rettferdighet og alt har sin pris men i hvilken grad er regelverket kjent slik det nå som jeg oppfatter det stadig endres? Er de praktiske konsekvensene for folks helse kjent?

Er et sykehjem eller sykehus å tenke på som offentlig rom?

Hvor langt opp i luften eier man om man eier et stykke land for eksempel?

 

Anonymkode: 3cd86...16b

[AnonymBruker]

Dette er en " nattelig" tanke før jeg går å " buer i egen seng" som jeg sa når jeg var barn og synes de voksne var litt vel " morsomme". Fars onkel hadde fått kuttet av noen fingre i arbeidsulykke og når han en sjelden gang var hjemme fra sjøen viftet ham med stumpene. Når jeg ble eldre fikk jeg bekymrede kort med spørsmål om hvordan det gikk med pianospillingen. Vel dette siste går fortsatt dårlig.

Moralen er si minst mulig om noe som helst kanskje. Bør overlates til de som kan det.Men akkurat " det offentlige rom" er jeg opptatt av og dokumentasjon. Kanskje fordi jeg ikke har hatt så mye selv i livet og har erfart mye betydningen av felleskapet.

Skal man ha polstrede rom til for eksempel terapi? Og hvordan egentlig stole på Terapauten? Alle gjør feil? 

Anonymkode: 3cd86...16b

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på at det kjennes som allemannsretten og den frihet man tidligere følte i " det offentlige rom" sterkt reduseres av ukjente krefter føler jeg. Er dette sykdomstegn på meg? Er det lovelig å formulere et sånt syn? Jeg er imot kriminalitet men følelser er vel egentlig det viktigste mener jeg. Blir vi et samfunn uten følelser? Er det hvordan vi vil ha det?Er der noen som forstår? Det vil være kryssende hensyn forstår jeg og så mye som skal ivaretas ikke minst rettferdighet og alt har sin pris men i hvilken grad er regelverket kjent slik det nå som jeg oppfatter det stadig endres? Er de praktiske konsekvensene for folks helse kjent?

Er et sykehjem eller sykehus å tenke på som offentlig rom?

Hvor langt opp i luften eier man om man eier et stykke land for eksempel?

 

Anonymkode: 3cd86...16b

Det høres ut som en sykdomstegn. Ta deg en tur til legen, du.

Anonymkode: 3f3a5...bd4

[AnonymBruker]

Jeg mener som utgangspunkt til seriøs debatt. Beklager hvis oppfattes som helt på jordet. Ingen ønsker å være slik " som bare klager og syter". Så rart med det. Men skulle vært en tur hos legen medHåper bare problemene går over av seg selv.

Anonymkode: 3cd86...16b

[AnonymBruker]

Bare en følelse av noe veldig rart som vanskelig å ordlegge. Alt som er vanskelig å si noe om er jo ikke sykt i utgangspunktet. Tror jeg har vært telefonavlyttet blant annet lenge før telefonen ble oppfunnet. Veldig rart. Man glemmer så lett at alt er ikke ment som offentlige uttalelser. Virker som noen ønsker " frivillig og ubetalt" arbeidskraft på egne premisser. Man er visstnok ikke organisert godt nok men man har jo heller ingen jobb og kan ikke ha ansvar for annet enn seg selv.

Anonymkode: 3cd86...16b

[AnonymBruker]

Vi " tar ikke tingene likt" og det må være lov å " kjenne på egne følelser" om alt føler nå jeg.

Anonymkode: 3cd86...16b

[AnonymBruker]

Er du pårørende? 

Anonymkode: 3cd86...16b

[AnonymBruker]

Føler vi er endel som ikke klarer å følge med i dag. Mange averterer vel ikke overhodet? Tenker i mitt indre at vi trenger iallefall ikke dra til månen.

Anonymkode: 3cd86...16b

[laban]

På ‎13‎.‎01‎.‎2018 den 4.03, AnonymBruker skrev:

Tror jeg har vært telefonavlyttet blant annet lenge før telefonen ble oppfunnet. Veldig rart.

Ja, det er veldig rart.  Noe av det rareste er at du må være over 140 år for å ha gjort eller blitt utsatt for noe som helst før telefonen ble oppfunnet.