Gå til innhold

bipolar og ambivalens


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det vanlig med ambivalens når en har bipolar lidelse? 

 

Anonymkode: 820fe...701

Absolutt. Det er også ganske vanlig ved mange psykiske lidelser generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det, men jeg har aldri tenkt over eller spurt om det kan ha noe med min bipolare lidelse å gjøre. Kanskje ikke usannsynlig. Er jeg depressiv, blir det vanskelig å ta avgjørelser. Det er gjengs for de fleste depresjoner - bipolar eller ei. Blir jeg hypoman, vil jeg etter hvert bli så forvirret at jeg ikke klarer å ta fornuftige avgjørelser. Det eller det eller det øh...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, Janus30 skrev:

Når jeg er deppa klarer jeg knapt å bestemme meg for hvilken fot jeg skal ta først i skoa.

Husker du Fjordland-reklamen som gikk på tv for noen år siden? Om Vingle-Petter som hadde skikkelige problemer med elker aldri greide å bestemme seg ordentlig? Omtrent så ille har jeg vært. 

Nå er det heldigvis mye, mye bedre. Men innimellom sliter jeg veldig med å ta avgjørelser, selv veldig små. 

 

Anonymkode: 820fe...701

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør man??

Livet blir for tøft , selv med antidepressiva.

Planer om å avslutte livet etter 1 år uten alkohol. Har vært alkoholiker siden jeg var 13 år.

58år nå.

Skulle ha det bra nå med familie å fast jobb i hele livet.. Er trøtt å sliten å orker ikke mer.

Mvh Råger

Endret av Rågers
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Rågers skrev:

Hva gjør man??

Livet blir for tøft , selv med antidepressiva.

Planer om å avslutte livet etter 1 år uten alkohol. Har vært alkoholiker siden jeg var 13 år.

58år nå.

Skulle ha det bra nå med familie å fast jobb i hele livet.. Er trøtt å sliten å orker ikke mer.

Mvh Råger

Hei, Råger. Veldig flott og tøft gjort av deg å være uten alkohol et helt år! Sånt står det respekt av, for det er litt av en jobb du har gjort! :)

Så trist å lese at livet føles så vanskelig nå. Har du prøvd å snakke med fastegen? Etter at rusomsorgen kom innunder psykiatri er det god hjelp å få. Ikke ta livet ditt, prøv å søke hjelp først! 

Mvh trådstarter

Anonymkode: 820fe...701

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar..

Har vært under behandling i rusomsorgen , ROP. i snart 8 mnd.

 Til hvilken nytte?

Noen dager er greie, men de fleste er tunge å mørke om ikke svarte.

Tror JEG hadde det bedre med alkoholen, da gikk alt mye lettere.

Men det gikk jo utover familien.

Hva skal man velge? Seg selv eller samboer? Piller eller alkohol?

 

Mvh Råger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Rågers skrev:

Takk for svar..

Har vært under behandling i rusomsorgen , ROP. i snart 8 mnd.

 Til hvilken nytte?

Noen dager er greie, men de fleste er tunge å mørke om ikke svarte.

Tror JEG hadde det bedre med alkoholen, da gikk alt mye lettere.

Men det gikk jo utover familien.

Hva skal man velge? Seg selv eller samboer? Piller eller alkohol?

 

Mvh Råger

Kan du tro på at ting kan bedre seg?

Synes det er flott jobba at du har vært uten alkohol i ett år, det står det respekt av.

Du må huske på de 3 T'er,  Ting Tar Tid.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rågers skrev:

Takk for svar..

Har vært under behandling i rusomsorgen , ROP. i snart 8 mnd.

 Til hvilken nytte?

Noen dager er greie, men de fleste er tunge å mørke om ikke svarte.

Tror JEG hadde det bedre med alkoholen, da gikk alt mye lettere.

Men det gikk jo utover familien.

Hva skal man velge? Seg selv eller samboer? Piller eller alkohol?

 

Mvh Råger

Du har nok en depresjon, en dyp og alvorlig en. 

Når du sier at du skal velge mellom piller og alkohol, så vet jeg ikke hva du mener med piller? Tenker du på antidepressiva? I så fall mener jeg det er bedre med piller. Det finnes mange typer antidepressiva, og noe av det vil du kanskje ha nytte av. Anbefaler deg å gå til fastlegen. Legg frem problemene, og sammen kan dere finne en løsning på dette.

Når du sier at du skal velge mellom deg selv og samboer, så tror jeg det går an å velge begge deler. Når du tar vare på deg selv, tar du også vare på samboer. 

Vil som sagt anbefale deg en tur til fastlegen. Det meste av hjelp starter der. 

Og flott at du er innunder ROP. Men 8 mnd er ikke lang tid. Som en annen nettopp skrev til deg; Ting Tar Tid. Gi det litt mer tid, så går det forhåpentligvis bedre etterhvert. 

Ønsker deg lykke til og alt godt! 

Anonymkode: 820fe...701

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjempebra jobba å være uten alkohol et helt år etter å strevdt med det i så mange år!

Jeg har og hatt rusproblemer, og jeg syntes det første året var tøffest å komme igjennom. Jeg var og deprimert. Rusen var borte, jeg måtte finne noe annet. Når rus-suget ble for tøft, gjikk jeg meg enten en rask tur i motbakker. Eller jeg ringte noen jeg føler er viktige for meg. Jeg stiller meg bak forslaget om å søke legehjelp - helst den som har bbbbforeskrevet deg antidepressiva. Det kan hende du har fått en type som ikke passer for deg. Mange som har slitt med rus har ofte bipolar; det kan være lurt å få utredet, da andre medisiner er mer effektive enn antidepressiva. (Det er en psykiater-oppgave, men fastlegen kan henvise).

Prøv å finn noe som distraherer deg. Er det noe du har likt å gjøre før? Kanskje er det et ork, men jeg anbefaler å prøve igjen. Nå har du kjempet så hardt at det ville være veldig trist å dø for, synes jeg. Lett for meg å si det, men fatt mot - dette kan du klare!

Anonymkode: 297bd...449

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Rågers skrev:

Takk for svar..

Har vært under behandling i rusomsorgen , ROP. i snart 8 mnd.

 Til hvilken nytte?

Noen dager er greie, men de fleste er tunge å mørke om ikke svarte.

Tror JEG hadde det bedre med alkoholen, da gikk alt mye lettere.

Men det gikk jo utover familien.

Hva skal man velge? Seg selv eller samboer? Piller eller alkohol?

 

Mvh Råger

Jeg ville også bare si: bra jobba, at du har vært uten alkohol i et år. Jeg er ganske ung selv, og jeg har vokst opp med en pappa som har misbrukt alkohol i årevis. Han kommer aldri til å sette barna sine først. Alkoholen er vinneren. Det har ført til masse angst og depresjoner hos meg. En gang prøvde jeg å drepe meg selv på grunn av det. Så vit at det at du ikke drikker betyr utrolig mye, og jeg forstår at det må ha krevd - og kreve mye styrke av deg. 

Anonymkode: 703f3...365

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...