Samla endelig mot for å gå til helsesøster...

[Gjest engelen]

Endelig greidde jeg det, å gå til henne:-) Har tenkt på det i flere uker, men aldri turt...

Var merkelig å sitte der og bare snakke om sfen min... Har funnet ut at det er et spiseproblem, rettet mot anorexi, men det er ikke anorexi på den måten....

Hun skulle få en vtale til meg hos en lege på helsesenteret (slipper å betale) Hun kunne visst mye mer om sf enn henne... Skal kanskje ta blodprøver for å se om jeg mangler noen vitaminer etc... Gruer meg til å snakke med hemme.. Føler meg ikke ordentlig syk, men det er jo et problem for meg. Når jeg førstalt kan få hjelp, så vil jeg ikke ha... Merkelige greier...

Ligger fremdelse stabilt på vekta og svinger mellom 54-55. de Hater veta, den er min verste fiende. Det er den som forteller hvordan dagen min skal være. Glad jeg ikke har vekt på hybelen! Har foressten begynt å trene... Fikk ikke så mye tid denne uka, var ute med venner hver kveld.. Blir slitsomt, men jeg må ut, ellers sitter jeg inne for meg selv og grubler altfor mye..

Er hjemme nå.Var usikker på om jeg skulle dra hjem, visste ikke helt om jeg orka maset. det er vanskelig når mor er syk (leddgikt) og syter å klager dagen lang...

Har vært ute på et kristent arrangemang. Ikke møte på den måten, men et ungdomsmøte med konsert med musikk somd er er futt i. Var skikkelig gøy! Var med 2 vennineer. Folka der er så koselige:-) Særig en av dem som jeg snakker en del med. Vet at det er noen av dere som ikke kristne her, men håper jeg blir respektert for at jeg er en kristen! Men jeg skjønner at det er vanskelig å tro, har vert der jeg og...

For tiden så er hjernen min og tankene mine kaos. Skal snakke med Jorun på mandag, ser frem til det:-) Håper bare ting kan begynne å ordne seg igjen. Føler at jeg iokke har kontroll over noe lenger. Maten. pengene, skolen... Har begynt sånn småt å få orden på økonomien, må ha kontroll over noe, ellers så blir jeg GAL!

For tiden så leser jeg en bok som heter: "er du mett, er du feit" En spiseforstyrret dagbok. Kan anbefale dere å lese den! jeg er helt oppslukt:-)

Var hos farmor i går og vasket hos henne... Da vi hadde kveldsmat ble jeg kjempekvalm etterpå.. Hadde ikke spist noe den dagen:-( Uansett hva jeg gjør så går jeg ikke ned i vekt.. SElv om jeg spiser lite... Syntes det er rart..

Skal slutte nå, dette blir så langt! Men det er 2 filmer h\jeg vil anbefale dere å se på kino, og det er tillsammans og scary movie:-) har sett begge filmene denne uka. Scary movie var hysterisk morsom:-)

Vel, nå skal jeg slutte>:-)

*klem* fra

[Gjest engelen]

Endelig greidde jeg det, å gå til henne:-) Har tenkt på det i flere uker, men aldri turt...

Var merkelig å sitte der og bare snakke om sfen min... Har funnet ut at det er et spiseproblem, rettet mot anorexi, men det er ikke anorexi på den måten....

Hun skulle få en vtale til meg hos en lege på helsesenteret (slipper å betale) Hun kunne visst mye mer om sf enn henne... Skal kanskje ta blodprøver for å se om jeg mangler noen vitaminer etc... Gruer meg til å snakke med hemme.. Føler meg ikke ordentlig syk, men det er jo et problem for meg. Når jeg førstalt kan få hjelp, så vil jeg ikke ha... Merkelige greier...

Ligger fremdelse stabilt på vekta og svinger mellom 54-55. de Hater veta, den er min verste fiende. Det er den som forteller hvordan dagen min skal være. Glad jeg ikke har vekt på hybelen! Har foressten begynt å trene... Fikk ikke så mye tid denne uka, var ute med venner hver kveld.. Blir slitsomt, men jeg må ut, ellers sitter jeg inne for meg selv og grubler altfor mye..

Er hjemme nå.Var usikker på om jeg skulle dra hjem, visste ikke helt om jeg orka maset. det er vanskelig når mor er syk (leddgikt) og syter å klager dagen lang...

Har vært ute på et kristent arrangemang. Ikke møte på den måten, men et ungdomsmøte med konsert med musikk somd er er futt i. Var skikkelig gøy! Var med 2 vennineer. Folka der er så koselige:-) Særig en av dem som jeg snakker en del med. Vet at det er noen av dere som ikke kristne her, men håper jeg blir respektert for at jeg er en kristen! Men jeg skjønner at det er vanskelig å tro, har vert der jeg og...

For tiden så er hjernen min og tankene mine kaos. Skal snakke med Jorun på mandag, ser frem til det:-) Håper bare ting kan begynne å ordne seg igjen. Føler at jeg iokke har kontroll over noe lenger. Maten. pengene, skolen... Har begynt sånn småt å få orden på økonomien, må ha kontroll over noe, ellers så blir jeg GAL!

For tiden så leser jeg en bok som heter: "er du mett, er du feit" En spiseforstyrret dagbok. Kan anbefale dere å lese den! jeg er helt oppslukt:-)

Var hos farmor i går og vasket hos henne... Da vi hadde kveldsmat ble jeg kjempekvalm etterpå.. Hadde ikke spist noe den dagen:-( Uansett hva jeg gjør så går jeg ikke ned i vekt.. SElv om jeg spiser lite... Syntes det er rart..

Skal slutte nå, dette blir så langt! Men det er 2 filmer h\jeg vil anbefale dere å se på kino, og det er tillsammans og scary movie:-) har sett begge filmene denne uka. Scary movie var hysterisk morsom:-)

Vel, nå skal jeg slutte>:-)

*klem* fra

[Nedia]

Hei hei

Så bra at du gikk til helsesøster da! De aller felste er jo veldig snille og koselige. Jeg har møtt på to likegyldige og to engler... De to englene har hjulpet meg mye, men nå er de fløyet sin vei. Sånn går det. Vurderer selv å bestille en legetime. Klarer ikke å spise etter kostplanen jeg fikk ho psykologen. Konsentrasjonen er dårlig, humøret er en tikkende bombe, jeg har begynt å svimle igjen og holdt på å gå i golvet her en dag. Men det gikk heldigvis. Burde sikkert ha tatt noen blodprøver igjen.... Men jeg tror uansett jeg venter til etter jeg har vært hos psykologen på onsdag. Kanskje hun vil ha meg til lege, kanskje. Og da kan vi jo kanskje finne ut av det sammen. Hvis ikke så kan jeg jo ordne det på egen hånd.... Men det synes jeg er litt kjipt egentlig, for jeg føler jeg "går bak ryggen" på behandleren min. Æsj, det er jo i grunn helt tåpelig... Men tankene mine er jo egentlig ganske tåpelige.

Vil også komentere det du skrev om å gå ned i vekt. Opplever det samme som deg, uansett hvor lite jeg spiser så går jeg nesten ikke ned i vekt. Er helt fortvila. Har faen meg brukt over to måneder på å gå ned 2 kilo. Fornuften min sier at det er på grunn av at jeg har mista alle de kiloene jeg "kan" miste, hvis du fortår.... For i begynnelsen så rant jo kiloene av.... Det er sikkert egentlig ikke så mange kilo igjen å miste. Fornuften sier dette til meg, om og om igjen, men det er så vanskelig å tro.... Jeg klarer det ikke og blir tatt av panikken. ingen panikk/angst er verre en "ånei jeg eser ut, bli tjukk,hjelp HVA er det som skjer"-panikken......

Jeg skal jo til elevsamtale(skrev et innlegg om det) i morgen.... Gruer meg så innmari. Er redd for hva som vil skje. Hvordan jeg vil ta det. Hvordan klasseforstanderen vil være.... Hvis hun sier ett ord, som i mine øre blir "feil", kan det ødelegge alt..... Uff, jeg er jo en vanskelig person..... Det er bare så frustrerende å ikke vite helt hva hun vil snakke om. Det kverner og kverner rundt om i hodet mitt hva _mer_ kan det være.... Hva vil hun meg egentlig? Skal prøve å ikke tenke så mye på det, får ta det som det kommer....... Hører på musikk om kveldene for å slippe unna tankene, i kveld er det inget unntak.

Er så glad for at du har Jorun. Skulle ønske jeg kunne ha gitt henne en klem og sagt hvor taknemlig jeg er for at hun er der for deg. For du har blitt en venn lille engel, en venn i mørket. Burde vel kanskje heller ha skrevt en mail til deg, men det er så mye lettere å skrive her, hvis du forstår..... Skulle sånn ønske at du var i nærheten, så jeg kunne ha fått blitt orntlig kjent med deg.......

glad i deg

stor klem fra

[Nedia]

Hei hei

Så bra at du gikk til helsesøster da! De aller felste er jo veldig snille og koselige. Jeg har møtt på to likegyldige og to engler... De to englene har hjulpet meg mye, men nå er de fløyet sin vei. Sånn går det. Vurderer selv å bestille en legetime. Klarer ikke å spise etter kostplanen jeg fikk ho psykologen. Konsentrasjonen er dårlig, humøret er en tikkende bombe, jeg har begynt å svimle igjen og holdt på å gå i golvet her en dag. Men det gikk heldigvis. Burde sikkert ha tatt noen blodprøver igjen.... Men jeg tror uansett jeg venter til etter jeg har vært hos psykologen på onsdag. Kanskje hun vil ha meg til lege, kanskje. Og da kan vi jo kanskje finne ut av det sammen. Hvis ikke så kan jeg jo ordne det på egen hånd.... Men det synes jeg er litt kjipt egentlig, for jeg føler jeg "går bak ryggen" på behandleren min. Æsj, det er jo i grunn helt tåpelig... Men tankene mine er jo egentlig ganske tåpelige.

Vil også komentere det du skrev om å gå ned i vekt. Opplever det samme som deg, uansett hvor lite jeg spiser så går jeg nesten ikke ned i vekt. Er helt fortvila. Har faen meg brukt over to måneder på å gå ned 2 kilo. Fornuften min sier at det er på grunn av at jeg har mista alle de kiloene jeg "kan" miste, hvis du fortår.... For i begynnelsen så rant jo kiloene av.... Det er sikkert egentlig ikke så mange kilo igjen å miste. Fornuften sier dette til meg, om og om igjen, men det er så vanskelig å tro.... Jeg klarer det ikke og blir tatt av panikken. ingen panikk/angst er verre en "ånei jeg eser ut, bli tjukk,hjelp HVA er det som skjer"-panikken......

Jeg skal jo til elevsamtale(skrev et innlegg om det) i morgen.... Gruer meg så innmari. Er redd for hva som vil skje. Hvordan jeg vil ta det. Hvordan klasseforstanderen vil være.... Hvis hun sier ett ord, som i mine øre blir "feil", kan det ødelegge alt..... Uff, jeg er jo en vanskelig person..... Det er bare så frustrerende å ikke vite helt hva hun vil snakke om. Det kverner og kverner rundt om i hodet mitt hva _mer_ kan det være.... Hva vil hun meg egentlig? Skal prøve å ikke tenke så mye på det, får ta det som det kommer....... Hører på musikk om kveldene for å slippe unna tankene, i kveld er det inget unntak.

Er så glad for at du har Jorun. Skulle ønske jeg kunne ha gitt henne en klem og sagt hvor taknemlig jeg er for at hun er der for deg. For du har blitt en venn lille engel, en venn i mørket. Burde vel kanskje heller ha skrevt en mail til deg, men det er så mye lettere å skrive her, hvis du forstår..... Skulle sånn ønske at du var i nærheten, så jeg kunne ha fått blitt orntlig kjent med deg.......

glad i deg

stor klem fra

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære engelen

Flott at du har sankket med helsesøster. Videre synes jeg det er imponerende at du har overskudd til venner på kvelden..fortsett med det. kanskje kunne en av dem tenke seg å "trene" sammen med deg en eller to av kveldene. Lykke til!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære engelen

Flott at du har sankket med helsesøster. Videre synes jeg det er imponerende at du har overskudd til venner på kvelden..fortsett med det. kanskje kunne en av dem tenke seg å "trene" sammen med deg en eller to av kveldene. Lykke til!

[Gjest engelen]

Hei hei

Så bra at du gikk til helsesøster da! De aller felste er jo veldig snille og koselige. Jeg har møtt på to likegyldige og to engler... De to englene har hjulpet meg mye, men nå er de fløyet sin vei. Sånn går det. Vurderer selv å bestille en legetime. Klarer ikke å spise etter kostplanen jeg fikk ho psykologen. Konsentrasjonen er dårlig, humøret er en tikkende bombe, jeg har begynt å svimle igjen og holdt på å gå i golvet her en dag. Men det gikk heldigvis. Burde sikkert ha tatt noen blodprøver igjen.... Men jeg tror uansett jeg venter til etter jeg har vært hos psykologen på onsdag. Kanskje hun vil ha meg til lege, kanskje. Og da kan vi jo kanskje finne ut av det sammen. Hvis ikke så kan jeg jo ordne det på egen hånd.... Men det synes jeg er litt kjipt egentlig, for jeg føler jeg "går bak ryggen" på behandleren min. Æsj, det er jo i grunn helt tåpelig... Men tankene mine er jo egentlig ganske tåpelige.

Vil også komentere det du skrev om å gå ned i vekt. Opplever det samme som deg, uansett hvor lite jeg spiser så går jeg nesten ikke ned i vekt. Er helt fortvila. Har faen meg brukt over to måneder på å gå ned 2 kilo. Fornuften min sier at det er på grunn av at jeg har mista alle de kiloene jeg "kan" miste, hvis du fortår.... For i begynnelsen så rant jo kiloene av.... Det er sikkert egentlig ikke så mange kilo igjen å miste. Fornuften sier dette til meg, om og om igjen, men det er så vanskelig å tro.... Jeg klarer det ikke og blir tatt av panikken. ingen panikk/angst er verre en "ånei jeg eser ut, bli tjukk,hjelp HVA er det som skjer"-panikken......

Jeg skal jo til elevsamtale(skrev et innlegg om det) i morgen.... Gruer meg så innmari. Er redd for hva som vil skje. Hvordan jeg vil ta det. Hvordan klasseforstanderen vil være.... Hvis hun sier ett ord, som i mine øre blir "feil", kan det ødelegge alt..... Uff, jeg er jo en vanskelig person..... Det er bare så frustrerende å ikke vite helt hva hun vil snakke om. Det kverner og kverner rundt om i hodet mitt hva _mer_ kan det være.... Hva vil hun meg egentlig? Skal prøve å ikke tenke så mye på det, får ta det som det kommer....... Hører på musikk om kveldene for å slippe unna tankene, i kveld er det inget unntak.

Er så glad for at du har Jorun. Skulle ønske jeg kunne ha gitt henne en klem og sagt hvor taknemlig jeg er for at hun er der for deg. For du har blitt en venn lille engel, en venn i mørket. Burde vel kanskje heller ha skrevt en mail til deg, men det er så mye lettere å skrive her, hvis du forstår..... Skulle sånn ønske at du var i nærheten, så jeg kunne ha fått blitt orntlig kjent med deg.......

glad i deg

stor klem fra

Kjære Nedia!

Skulle virkelig ønske at du og hadde en person som Jorun!

Nå går alt rett i dass for tiden.. I dag skulket jeg skolen de 3 første timene og sov. I går vard et nemlig en vennine som er lagt inn på sykiatrisk pga depresjon som ikke villevære venner med meg mer. Forstår ingenting! Hun mente jeg ikke trengte å bry meg om henne, når hun hadde det så jævli sjøl. Klassestyreren min sa at det var typisk for psykiatriske pasiente å gå imot de personene de bryr seg mest om. Men uansett så klikka det for meg. Det var lixom som om det skulle til for å få den tikkkende bomben i hodet mitt til å eksplodere.... Så jeg skulka, orka ikke skolen. da jeg kom til skolen hadde de kost og ernærimg, de andre hadde hatt prøven, og lærerinna mi mente at jeg burde ha den og bli ferdig med den. Hun er så utrolig snill, viste meg at hun sjønte at noe var galt, fordi da vi (alene) var i det andre klasseromme spurte hun meg... det er det ikke mange som ville ha gjort. Hun venta lixom med å spør helt til vi var alene bak lukket dør. det er så godt når noen bryr seg om en! Jeg fortalte henne det som var skjedd, som utløste min reaksjon, og hun forstod. (hun vet at jeg har sf, og en del ting som jeg har opplevd før, har snakka med henne før) Hun skulle snakke med Jorun pluss klassestyreren min for å finne ut hvordan vi skulle gjøre det med prøven. jeg skulle skrive det jeg kunne. Hun vet at jeg sliter med konsentrasjonen. Mest sannsynlig får jeg ha prøven på nytt igjen... Huff, dette ble innvikla, men jeg håepr du forstod det??

Skulle ønske jeg og kunne blitt kjent med deg i virkeligheten. Du virker så snill!! Skulle ønska jeg kunne gitt deg en klem, og trøsta deg!

Håper at det gikk bra med elevsamtalen?? Vet åssen det er, det der med vekta...

*klem* fra

[Gjest engelen]

Hei hei

Så bra at du gikk til helsesøster da! De aller felste er jo veldig snille og koselige. Jeg har møtt på to likegyldige og to engler... De to englene har hjulpet meg mye, men nå er de fløyet sin vei. Sånn går det. Vurderer selv å bestille en legetime. Klarer ikke å spise etter kostplanen jeg fikk ho psykologen. Konsentrasjonen er dårlig, humøret er en tikkende bombe, jeg har begynt å svimle igjen og holdt på å gå i golvet her en dag. Men det gikk heldigvis. Burde sikkert ha tatt noen blodprøver igjen.... Men jeg tror uansett jeg venter til etter jeg har vært hos psykologen på onsdag. Kanskje hun vil ha meg til lege, kanskje. Og da kan vi jo kanskje finne ut av det sammen. Hvis ikke så kan jeg jo ordne det på egen hånd.... Men det synes jeg er litt kjipt egentlig, for jeg føler jeg "går bak ryggen" på behandleren min. Æsj, det er jo i grunn helt tåpelig... Men tankene mine er jo egentlig ganske tåpelige.

Vil også komentere det du skrev om å gå ned i vekt. Opplever det samme som deg, uansett hvor lite jeg spiser så går jeg nesten ikke ned i vekt. Er helt fortvila. Har faen meg brukt over to måneder på å gå ned 2 kilo. Fornuften min sier at det er på grunn av at jeg har mista alle de kiloene jeg "kan" miste, hvis du fortår.... For i begynnelsen så rant jo kiloene av.... Det er sikkert egentlig ikke så mange kilo igjen å miste. Fornuften sier dette til meg, om og om igjen, men det er så vanskelig å tro.... Jeg klarer det ikke og blir tatt av panikken. ingen panikk/angst er verre en "ånei jeg eser ut, bli tjukk,hjelp HVA er det som skjer"-panikken......

Jeg skal jo til elevsamtale(skrev et innlegg om det) i morgen.... Gruer meg så innmari. Er redd for hva som vil skje. Hvordan jeg vil ta det. Hvordan klasseforstanderen vil være.... Hvis hun sier ett ord, som i mine øre blir "feil", kan det ødelegge alt..... Uff, jeg er jo en vanskelig person..... Det er bare så frustrerende å ikke vite helt hva hun vil snakke om. Det kverner og kverner rundt om i hodet mitt hva _mer_ kan det være.... Hva vil hun meg egentlig? Skal prøve å ikke tenke så mye på det, får ta det som det kommer....... Hører på musikk om kveldene for å slippe unna tankene, i kveld er det inget unntak.

Er så glad for at du har Jorun. Skulle ønske jeg kunne ha gitt henne en klem og sagt hvor taknemlig jeg er for at hun er der for deg. For du har blitt en venn lille engel, en venn i mørket. Burde vel kanskje heller ha skrevt en mail til deg, men det er så mye lettere å skrive her, hvis du forstår..... Skulle sånn ønske at du var i nærheten, så jeg kunne ha fått blitt orntlig kjent med deg.......

glad i deg

stor klem fra

Kjære Nedia!

Skulle virkelig ønske at du og hadde en person som Jorun!

Nå går alt rett i dass for tiden.. I dag skulket jeg skolen de 3 første timene og sov. I går vard et nemlig en vennine som er lagt inn på sykiatrisk pga depresjon som ikke villevære venner med meg mer. Forstår ingenting! Hun mente jeg ikke trengte å bry meg om henne, når hun hadde det så jævli sjøl. Klassestyreren min sa at det var typisk for psykiatriske pasiente å gå imot de personene de bryr seg mest om. Men uansett så klikka det for meg. Det var lixom som om det skulle til for å få den tikkkende bomben i hodet mitt til å eksplodere.... Så jeg skulka, orka ikke skolen. da jeg kom til skolen hadde de kost og ernærimg, de andre hadde hatt prøven, og lærerinna mi mente at jeg burde ha den og bli ferdig med den. Hun er så utrolig snill, viste meg at hun sjønte at noe var galt, fordi da vi (alene) var i det andre klasseromme spurte hun meg... det er det ikke mange som ville ha gjort. Hun venta lixom med å spør helt til vi var alene bak lukket dør. det er så godt når noen bryr seg om en! Jeg fortalte henne det som var skjedd, som utløste min reaksjon, og hun forstod. (hun vet at jeg har sf, og en del ting som jeg har opplevd før, har snakka med henne før) Hun skulle snakke med Jorun pluss klassestyreren min for å finne ut hvordan vi skulle gjøre det med prøven. jeg skulle skrive det jeg kunne. Hun vet at jeg sliter med konsentrasjonen. Mest sannsynlig får jeg ha prøven på nytt igjen... Huff, dette ble innvikla, men jeg håepr du forstod det??

Skulle ønske jeg og kunne blitt kjent med deg i virkeligheten. Du virker så snill!! Skulle ønska jeg kunne gitt deg en klem, og trøsta deg!

Håper at det gikk bra med elevsamtalen?? Vet åssen det er, det der med vekta...

*klem* fra