Baksnakker du mye?

[Gjest Catch]

Gir deg deg en tilfredstillelse ved å baksnakke folk mens de ikke er tilstede og ikke kan forsvare seg?

Jeg synes indirekte det. Mulig det er feil av meg, men jeg er bare et menneske og trenger å føle at jeg er verdt som menneske, og da rakker jeg ned på andre for å føle meg bra.

Provosert nå?

[Gjest Raffine]

Stakkars deg, du må ha dårlig selvtillit,

[Vincent]

*gjesp*

[Gjest Catch]

Stakkars deg, du må ha dårlig selvtillit,

Ja

[sigga]

Det som provoserer meg er folk som kritiserer andres baksnakking, men som gjør akkurat det samme sjøl...

[Gjest Men er vi ikke alle litt sånn??]

Det som provoserer meg er folk som kritiserer andres baksnakking, men som gjør akkurat det samme sjøl...

Hyklerisk!

[Jane]

Nei.

[Gjest prust]

Nei.

Alltid morsomt å lese dine innlegg, Jane! Du er en kvinne av få, men presise ord!

[sigga]

Hyklerisk!

Hvem? Jeg?

[Gjest garra]

Ja jeg baksnakker,og hadde alle visst hva som blir sagt rundt omkring,hadde det ikke vært mange venner igjen.

Alle har behov for å baksnakke innemellom.

Jeg tror grunnen er at de fleste er redde for å si ting dirkete til personen, for de er redd for bråk.

Da hjelper det ofte å få luftet sine frustrasjoner med andre.

Det jeg ikke liker er ondsinnet baksnakking der en systematisk går inn for å skade andre p.g.a misunnelse eller hvis vedkommende ikke har gjort den som baksnakker noe.

[Gjest slutt]

Ja

Da skulle du kanskje gå til psykolog, heller enn å baksnakke folk.

Hva om de tilslutt må gå til psykolog fordi du har baksnakket så mye?

[Zirine]

Japp. Jeg kan nå vel ikke drive å hanke inn alle jeg snakker dritt om - bare sånn for å sørge for at dem er tilstede.

Når det er sagt så sørger jeg selvfølgelig for å snakke dritt til dem når jeg omsider treffer dem. Går det i ballanse da?

[bravura]

Jeg baksnakker nok en del. Men kun med kjæresten og bestevenninnen, og vi snakker både om negative og positive sider ved mennesker i venneflokken. Dermed er det vel heller en diskusjon rundt noens personlighet og psykologien bak hverdags-hendelser heller enn den normale definisjonen av baksnakking. Jeg sier aldri noe som jeg ikke kunne ha sagt (eller har sagt) til personen om anledningen var der.

Bortsett fra det, så bygger jeg opp min egen selvtillit mer ved å fokusere på det positive i mennesker framfor det negative. Dette handlingsmønsteret overføres til bildet jeg har av meg selv.

Og så blir jeg litt stolt av meg selv om jeg gjør mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg, så det hjelper på selvbildet

[rufsetufsa]

Japp. Jeg kan nå vel ikke drive å hanke inn alle jeg snakker dritt om - bare sånn for å sørge for at dem er tilstede.

Når det er sagt så sørger jeg selvfølgelig for å snakke dritt til dem når jeg omsider treffer dem. Går det i ballanse da?

Nei, du må smiske og være jævlig falsk når du treffer dem. Først DA går det i balanse. ;-p

[Zirine]

Nei, du må smiske og være jævlig falsk når du treffer dem. Først DA går det i balanse. ;-p

Du fatta pointet

De jeg elsker og liker de tviler aldri på det - og siden jeg elsker og liker dem, hvorfor skulle jeg snakke dritt bak ryggen - vi kan da snakke TIL hverandre?

Når det kommer til de andre idiotene ... vel ... jeg omgås de jo ikke, ergo må jeg baksnakke

[laguna1365380434]

Det hender nok. Jeg synes baksnakking er undervurdert!

Hvorfor i all verden skal alt mulig sies "rett ut"? Mange ganger ønsker man å lufte frustrasjoner over saker/personer uten å ønske å verken forandre eller å såre..

F.eks : Har du lagt merke til hvor sur xxx er hele tiden eller?Ja, også så feit hu har blitt..Denslags duger bak rygg, og må til, men til vedkommende er det bare sårende og stygt.

Jeg er inneforstått med at det sikkert også blir snakket om meg bak min rygg, og er glad for at ikke alle sier alt "rett ut". Hvordan skal man forholde seg til det da? Gråte? Forandre seg?

Hvis det er ting en mener en har noe med og som er av viktighet er jeg for åpen debatt.Men litt allminnelig drittsnakking om ditt og datt går jeg ikke av veien for..

[Gjest Catch]

Da skulle du kanskje gå til psykolog, heller enn å baksnakke folk.

Hva om de tilslutt må gå til psykolog fordi du har baksnakket så mye?

Heldigvis forstår du min ironi...

Cheesuz.

[rufsetufsa]

Du fatta pointet

De jeg elsker og liker de tviler aldri på det - og siden jeg elsker og liker dem, hvorfor skulle jeg snakke dritt bak ryggen - vi kan da snakke TIL hverandre?

Når det kommer til de andre idiotene ... vel ... jeg omgås de jo ikke, ergo må jeg baksnakke

Det er lov å baksnakke hvis man gjør det med stil...

*gliser*