Hvordan hevne seg???

[Dorthe]

For å oppsummere:

Hun har muligheten til å prøve å unngå at en familie brytes opp med alle de konsekvenser det medfører. Jeg må si jeg synes det er temmelig uansvarlig, - for ikke å snakke om egoistisk å ikke benytte seg av den muligheten!

Man har ansvar for et annet menneske i den grad ens handlinger berører dem. Selvfølgelig har man forpliktelser overfor andre selv om det ikke står skrevet på et papir!

Hvis elskerinnen vet at mannen er gift og har barn, kan hun selv forutse sannsynlige konsekvenser. Det gjør også henne ansvarlig.

Håper det gjør det mer klart for deg.

Må bry meg litt. Selv om hun vet at han er gift, har hun bare hans versjon av ekteskapet. Han kan ha fortalt henne hva som helst, løgn eller ikke. Dersom hun er forelsket vil hun antagelig tro ham. Uansett, ekteskapet er hans og uvirkelig sitt ansvar. Fungerer ting bra er det usannsynlig at en av dem bryter ut. Selvfølgelig er det noen idioter som tror at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. De er ikke verdt å samle på. Men elskerinnen har et valg og hun har ikke ansvar for hans familie.

En annen sak er at jeg aldri hadde giddet å involvere meg i en gift mann, ikke av moralske grunner, men rett og slett fordi jeg ikke ville være den som kanskje ble sittende med skjegget i postkassa. Men man kan aldri svare for hva man gjør dersom man blir forelsket. Og jeg hadde ikke følt meg skyldig.

[Matthea]

Det er ei altfor enkel verd du lever i, dersom du ikkje trur det er mogleg for kven som helst av oss å hamna i ein slik situasjon. Ein kan gjerne ynskja at det ikkje skal skje, men dersom ein er midt oppi det er det ikkje like lett.

_Sjølvsagt_ er det den som er utro som har ansvaret!

Kjære deg, selvfølgelig vet jeg at det kan skje alle. Alle driter på draget en eller annen gang.

Men det at vi alle gjør feil er ikke til hinder for at vi kan prøve å lære av det, unngå det og kanskje innrømme feilen i etterkant.

[Matthea]

Må bry meg litt. Selv om hun vet at han er gift, har hun bare hans versjon av ekteskapet. Han kan ha fortalt henne hva som helst, løgn eller ikke. Dersom hun er forelsket vil hun antagelig tro ham. Uansett, ekteskapet er hans og uvirkelig sitt ansvar. Fungerer ting bra er det usannsynlig at en av dem bryter ut. Selvfølgelig er det noen idioter som tror at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. De er ikke verdt å samle på. Men elskerinnen har et valg og hun har ikke ansvar for hans familie.

En annen sak er at jeg aldri hadde giddet å involvere meg i en gift mann, ikke av moralske grunner, men rett og slett fordi jeg ikke ville være den som kanskje ble sittende med skjegget i postkassa. Men man kan aldri svare for hva man gjør dersom man blir forelsket. Og jeg hadde ikke følt meg skyldig.

Hun har ikke ansvar for hvordan deres forhold var før hun kom inn i bildet. Det har jo utviklet seg uten at hun var der.

Men et dårlig ekteskap rettferdiggjør ikke utroskap, akkurat som det ikke fungerer som noen unnskyldning for at hun kan innlede et forhold til han.

[Matthea]

Hei,

Ja, men jeg ville nok ønsket at hun avbrøt det eksisterende forholdet.

Så for en forelskelses skyld håper du at hun vil gi mann og barn på båten?

[Dorthe]

Hun har ikke ansvar for hvordan deres forhold var før hun kom inn i bildet. Det har jo utviklet seg uten at hun var der.

Men et dårlig ekteskap rettferdiggjør ikke utroskap, akkurat som det ikke fungerer som noen unnskyldning for at hun kan innlede et forhold til han.

Men hun har ikke gjort noe galt. Hun har ikke ansvar for at familien blir brutt opp. Det er mannen og uvirkelig sitt ansvar. En tredjeperson kan ikke ødelegge et godt ekteskap/samboerskap. Og hvis disse to ikke greier å ordne opp seg i mellom er det faktisk ikke hennes feil. Jeg har hatt en utro mann og i ettertid ser jeg godt hvorfor. Men jeg var ikke interessert i å fortsette ekteskapet, ikke engang for ungenes skyld. De har hatt det bedre med meg alene. Og jeg har aldri vært hevngjerrig på elskerinnene. De hørte jo bare hans versjon.

Dette blir jo rene Ricki Lake hvor damene er rasende på elskerinnene og villige til å tilgi mannen. De ser ikke sine egne feil.

[Matthea]

Men hun har ikke gjort noe galt. Hun har ikke ansvar for at familien blir brutt opp. Det er mannen og uvirkelig sitt ansvar. En tredjeperson kan ikke ødelegge et godt ekteskap/samboerskap. Og hvis disse to ikke greier å ordne opp seg i mellom er det faktisk ikke hennes feil. Jeg har hatt en utro mann og i ettertid ser jeg godt hvorfor. Men jeg var ikke interessert i å fortsette ekteskapet, ikke engang for ungenes skyld. De har hatt det bedre med meg alene. Og jeg har aldri vært hevngjerrig på elskerinnene. De hørte jo bare hans versjon.

Dette blir jo rene Ricki Lake hvor damene er rasende på elskerinnene og villige til å tilgi mannen. De ser ikke sine egne feil.

Hun har jo bidratt til et brudd, har hun ikke? Er det ikke større sannsynlighet for at familien brytes opp hvis hun ligger med han, enn hvis hun ikke gjør det? Det er hvertfall desto mindre sjanse for at det blir et pent brudd, hvis forholdet i utgangspunktet er dømt til å mislykkes.

[SierDuDet]

"I og med at du tillegger jenta noe som helst ansvar overhodet for at mannen er utro tilsier at du mener at han er uten fri vilje."

Jeg er faktisk så dum at jeg ikke fatter logikken din. Er det umulig at mannen har vilje, samtidig som elskerinnen ikke benytter muligheten til å gjøre det hun kan for å forhindre en konflikt, - som spesielt barna vil tape på?? Dette må jeg si jeg ikke skjønner!!

"Det er stort sett en grunn til at folk er utro og den går langt dypere enn at det tilfeldigvis er en jente til stede som mannen kan ha sex med. "

Jeg er så enig, så enig. Men problemer i et forhold rettferdig gjør ikke det å være utro. Det rettferdiggjør heller ikke det å være elskerinnen.

Selvsagt rettferdigjør ingenting utroskap, men det er den utroe sitt hele og fulle ansvar, ikke den han er utro med.

Hun er en uskyldig tredjepart uansett om ungene får lide eller ikke. Ungene får tross alt lide for det faren selv velger å gjøre.

[carma]

Kjære deg, selvfølgelig vet jeg at det kan skje alle. Alle driter på draget en eller annen gang.

Men det at vi alle gjør feil er ikke til hinder for at vi kan prøve å lære av det, unngå det og kanskje innrømme feilen i etterkant.

Hva om det ikke er en feil?

[Matthea]

Selvsagt rettferdigjør ingenting utroskap, men det er den utroe sitt hele og fulle ansvar, ikke den han er utro med.

Hun er en uskyldig tredjepart uansett om ungene får lide eller ikke. Ungene får tross alt lide for det faren selv velger å gjøre.

Hvordan mener at hun er uskyldig til elendigheten hun selv har bidratt til???

[SierDuDet]

Det får være din mening. Du kan jo fortelle meg hvor det skorter??

Du kommer ikke med noen argumenter for hvorfor kvinnen gjør noe galt annet enn at hun bør tenke på kona og ungene.

Og den er syltynn i og med at hun overhodet ikke har noe som helst hun kan gjøre i forhold til dem all den tid mannen likevel velger å være utro.

Dette er av mindre interesse, men mannen har helt sikkert fortalt sin elskerinne hvor lite han trives i ekteskapet og alt det der, og hun må jo bare tro han.

(Men selv om han ikke har fortalt noe som helst annet enn at han er gift så er det mannens fulle ansvar, så hva han eventuelt har fortalt er ingen unnskyldning all den tid hun ikke har noe å unnskylde).

[Dorthe]

Hun har jo bidratt til et brudd, har hun ikke? Er det ikke større sannsynlighet for at familien brytes opp hvis hun ligger med han, enn hvis hun ikke gjør det? Det er hvertfall desto mindre sjanse for at det blir et pent brudd, hvis forholdet i utgangspunktet er dømt til å mislykkes.

Nei, hun har ikke bidratt til bruddet. Det hadde kommet uansett. Eller så hadde uvirkelig og mannen levd i et dårlig fungerende ekteskap og det er ikke noe å trakte etter. Da er det etter min mening bedre å være alene og få seg et bedre liv.

[SierDuDet]

Hvordan mener at hun er uskyldig til elendigheten hun selv har bidratt til???

Hun har ikke bidratt til den. Mannen har tatt et valg selv, og alt hviler 100 % på han.

Mener du at mannen har mindre enn 100 % skyld i at han er utro?

[Matthea]

Kjære deg, selvfølgelig vet jeg at det kan skje alle. Alle driter på draget en eller annen gang.

Men det at vi alle gjør feil er ikke til hinder for at vi kan prøve å lære av det, unngå det og kanskje innrømme feilen i etterkant.

Hva mener du? *spørrende*

[Matthea]

Nei, hun har ikke bidratt til bruddet. Det hadde kommet uansett. Eller så hadde uvirkelig og mannen levd i et dårlig fungerende ekteskap og det er ikke noe å trakte etter. Da er det etter min mening bedre å være alene og få seg et bedre liv.

Det spiller ingen rolle om bruddet hadde kommet til syvende og sist. Uansett hadde det forhåpentligvis endt på en måte der begge følte at det var det beste.

[SierDuDet]

Kjære deg, selvfølgelig vet jeg at det kan skje alle. Alle driter på draget en eller annen gang.

Men det at vi alle gjør feil er ikke til hinder for at vi kan prøve å lære av det, unngå det og kanskje innrømme feilen i etterkant.

"Kjære deg, selvfølgelig vet jeg at det kan skje alle. Alle driter på draget en eller annen gang."

Så du mener at man automatisk har driti på draget dersom ekteskapet ikke går som planlagt?

Jeg har ikke vært gift men jeg gjetter på at det er noe mer komplekst enn som så.

Ingen av partene trenger å ha gjort noe feil. Det er kanskje bare det at ting rett og slett ikke fungerer, og kanskje til og med den kjærligheten man en gang følte for partneren sin er borte.

[Matthea]

Hva om det ikke er en feil?

Hva mener du? *spørrende*

[carma]

Hva mener du? *spørrende*

Spør du deg selv, Bassisten eller meg nå?

Du la svaret til deg selv...

[Matthea]

"Kjære deg, selvfølgelig vet jeg at det kan skje alle. Alle driter på draget en eller annen gang."

Så du mener at man automatisk har driti på draget dersom ekteskapet ikke går som planlagt?

Jeg har ikke vært gift men jeg gjetter på at det er noe mer komplekst enn som så.

Ingen av partene trenger å ha gjort noe feil. Det er kanskje bare det at ting rett og slett ikke fungerer, og kanskje til og med den kjærligheten man en gang følte for partneren sin er borte.

Vel, nå snakket jeg om det å være utro eller være elskerinnen.

[Dorthe]

Det spiller ingen rolle om bruddet hadde kommet til syvende og sist. Uansett hadde det forhåpentligvis endt på en måte der begge følte at det var det beste.

Et brudd er alltid forferdelig når det er unger med i bildet og det er hans ansvar at ungene ikke blir skadelidende. Det burde han ha tenkt på før.

[SierDuDet]

Vel, nå snakket jeg om det å være utro eller være elskerinnen.

Så du mener det uskyldiggjør utroskapet dersom han bare dreit på draget i noen måneder? Eventuelt bare en gang? Drakk seg dritings og lot det stå til? Da har den som visste at han var gift mere skyld?

Det er syltynt for voksne mennesker å skulle unnskylde seg med å ha driti seg ut i forhold til noe så grunnleggende galt som utroskap.

Uansett hvordan det har skjedd, med mindre han har blitt voldtatt, så har den utroe skylda.