Hvordan hevne seg???

[Matthea]

Du kommer ikke med noen argumenter for hvorfor kvinnen gjør noe galt annet enn at hun bør tenke på kona og ungene.

Og den er syltynn i og med at hun overhodet ikke har noe som helst hun kan gjøre i forhold til dem all den tid mannen likevel velger å være utro.

Dette er av mindre interesse, men mannen har helt sikkert fortalt sin elskerinne hvor lite han trives i ekteskapet og alt det der, og hun må jo bare tro han.

(Men selv om han ikke har fortalt noe som helst annet enn at han er gift så er det mannens fulle ansvar, så hva han eventuelt har fortalt er ingen unnskyldning all den tid hun ikke har noe å unnskylde).

"Du kommer ikke med noen argumenter for hvorfor kvinnen gjør noe galt annet enn at hun bør tenke på kona og ungene.

Og den er syltynn i og med at hun overhodet ikke har noe som helst hun kan gjøre i forhold til dem all den tid mannen likevel velger å være utro."

Jeg synes at det at hun bør tenke på kona og spesielt ungene (som hvertfall er uskyldige) er et meget godt argument.

Og all den tid mannen fortsetter å ønske å være utro kan hun hvertfall si at hun gjorde sitt for å unngå det og all dritt det medfører,- kanskje ikke for henne, men hvertfall for mannens familie!

At mannen muligens vil være utro med en annen kvinne hvis ikke hun ligger med han er ikke noen unnskyldning for at hun skal gjøre det.

[carma]

Hva mener du? *spørrende*

Du skriver som svar til Bassisten:

"Kjære deg, selvfølgelig vet jeg at det kan skje alle. Alle driter på draget en eller annen gang.

Men det at vi alle gjør feil er ikke til hinder for at vi kan prøve å lære av det, unngå det og kanskje innrømme feilen i etterkant."

Hvorfor må det nødvendigvis være å drite på draget om man er gift eller i et fast forhold og finner en annen? Hvorfor må det være en feil man bør lære av?

Om man sitter i et samliv som ikke fungerer og man så møter en annen og faller for denne... Må det da nødvendigvis være en feil!?

Selvfølgelig er jeg enig i at _utroskapet_ i seg selv er en ugjerning, men jeg ville ikke levd sammen med en mann som var forelsket i en annen, uansett om de hadde hatt sex eller ikke. Da fikk han heller dra sin kos og ha det godt med henne.

Men det ville da vært HAN som brøt et løfte om troskap - ikke hans nye kjæreste! Hun har ingen ansvar.

Men det må ikke bety at det er feil for han likevel.

Jeg snakker nå på det generelle plan, ikke bare spesielt om denne hendelsen "uvirkelig" skriver om.

[Matthea]

Et brudd er alltid forferdelig når det er unger med i bildet og det er hans ansvar at ungene ikke blir skadelidende. Det burde han ha tenkt på før.

Det finnes traumatiske brudd og det finnes svært traumatiske brudd. Det finnes brudd hvor partene har prøvd å få det til men hvor begge innser at det ikke fungerer. Det finnes brudd hvor en blir ført bak lyset og tråkket på.

Hvis det først blir et brudd vil nok det beste være der begge skjønner at det er det som må til.

[Matthea]

Så du mener det uskyldiggjør utroskapet dersom han bare dreit på draget i noen måneder? Eventuelt bare en gang? Drakk seg dritings og lot det stå til? Da har den som visste at han var gift mere skyld?

Det er syltynt for voksne mennesker å skulle unnskylde seg med å ha driti seg ut i forhold til noe så grunnleggende galt som utroskap.

Uansett hvordan det har skjedd, med mindre han har blitt voldtatt, så har den utroe skylda.

Du har nok misforstått. Jeg vil aldri uskyldiggjøre utroskap. Tro du meg. Det trodde jeg du hadde skjønt.

[SierDuDet]

"Du kommer ikke med noen argumenter for hvorfor kvinnen gjør noe galt annet enn at hun bør tenke på kona og ungene.

Og den er syltynn i og med at hun overhodet ikke har noe som helst hun kan gjøre i forhold til dem all den tid mannen likevel velger å være utro."

Jeg synes at det at hun bør tenke på kona og spesielt ungene (som hvertfall er uskyldige) er et meget godt argument.

Og all den tid mannen fortsetter å ønske å være utro kan hun hvertfall si at hun gjorde sitt for å unngå det og all dritt det medfører,- kanskje ikke for henne, men hvertfall for mannens familie!

At mannen muligens vil være utro med en annen kvinne hvis ikke hun ligger med han er ikke noen unnskyldning for at hun skal gjøre det.

"Jeg synes at det at hun bør tenke på kona og spesielt ungene (som hvertfall er uskyldige) er et meget godt argument."

Nei, mannen bør tenke på dem. Ikke elskerinnen.

"Og all den tid mannen fortsetter å ønske å være utro kan hun hvertfall si at hun gjorde sitt for å unngå det og all dritt det medfører,- kanskje ikke for henne, men hvertfall for mannens familie!"

Dette er mannens ansvar, ikke jentas.

"At mannen muligens vil være utro med en annen kvinne hvis ikke hun ligger med han er ikke noen unnskyldning for at hun skal gjøre det."

Det er heller ikke en unnskyldning jeg har brukt. Det er tross alt ikke noe denne jenta trenger å unnskylde. Hun har ikke gjort noe galt.

Mannen derimot, han har en hel rekke punkter å svare for.

[SierDuDet]

Du har nok misforstått. Jeg vil aldri uskyldiggjøre utroskap. Tro du meg. Det trodde jeg du hadde skjønt.

Med ved å legge skyld på jenta så legger du mindre skyld på mannen.

Det er ingen andre enn han som kan styre sitt eksteskaps framtid.

[Bassisten]

Det finnes traumatiske brudd og det finnes svært traumatiske brudd. Det finnes brudd hvor partene har prøvd å få det til men hvor begge innser at det ikke fungerer. Det finnes brudd hvor en blir ført bak lyset og tråkket på.

Hvis det først blir et brudd vil nok det beste være der begge skjønner at det er det som må til.

Det som er idealsituasjonen er lite interessant i og med at det uhyre sjeldan er den som inntreffer i samband med eit samlivsbrot. Det er nesten utelukkande ein sårande part og ein part som blir såra. - Uansett kor dårleg forholdet går før brotet er eit faktum.

Den som blir dumpa vil _alltid_ føle seg trakka på - sjølv når det ikkje er andre inne i biletet.

[Dorthe]

Det finnes traumatiske brudd og det finnes svært traumatiske brudd. Det finnes brudd hvor partene har prøvd å få det til men hvor begge innser at det ikke fungerer. Det finnes brudd hvor en blir ført bak lyset og tråkket på.

Hvis det først blir et brudd vil nok det beste være der begge skjønner at det er det som må til.

Jeg har et ekteskap og et samboerskap bak meg og jeg har selv valgt å gå. Det var veldig traumatisk mens det sto på selv om det var mitt valg. Mennene synes de hadde det helt greit. Siste gangen prøvde jeg familierådgivning tre ganger og han forsto ikke en gang problemet. Så jeg dr problemet. Men elskerinnene hadde faktisk ikke noe skyld. Det var vi som ikke klarte å få det til å fungere.

[Matthea]

Du skriver som svar til Bassisten:

"Kjære deg, selvfølgelig vet jeg at det kan skje alle. Alle driter på draget en eller annen gang.

Men det at vi alle gjør feil er ikke til hinder for at vi kan prøve å lære av det, unngå det og kanskje innrømme feilen i etterkant."

Hvorfor må det nødvendigvis være å drite på draget om man er gift eller i et fast forhold og finner en annen? Hvorfor må det være en feil man bør lære av?

Om man sitter i et samliv som ikke fungerer og man så møter en annen og faller for denne... Må det da nødvendigvis være en feil!?

Selvfølgelig er jeg enig i at _utroskapet_ i seg selv er en ugjerning, men jeg ville ikke levd sammen med en mann som var forelsket i en annen, uansett om de hadde hatt sex eller ikke. Da fikk han heller dra sin kos og ha det godt med henne.

Men det ville da vært HAN som brøt et løfte om troskap - ikke hans nye kjæreste! Hun har ingen ansvar.

Men det må ikke bety at det er feil for han likevel.

Jeg snakker nå på det generelle plan, ikke bare spesielt om denne hendelsen "uvirkelig" skriver om.

"Hvorfor må det nødvendigvis være å drite på draget om man er gift eller i et fast forhold og finner en annen? Hvorfor må det være en feil man bør lære av?"

Det er ikke en feil å forelske seg i en annen mens man er i et forhold. Men jeg mener det er en feil å agere på det, slik du sier. (Utroskapet i seg selv er en ugjerning.)

Og at man ikke ønsker å leve med en som er glad i en annen går nok for de fleste, men det har med måten bruddet skjer på.

Det er jo et skille mellom gresset-er-grønnere-på-den-andre-siden-brudd, og vi-har-det-ikke-bra-dette-forholdet-og-du-er-glad-i-en-annen-brudd. Mener jeg.

[SierDuDet]

Det finnes traumatiske brudd og det finnes svært traumatiske brudd. Det finnes brudd hvor partene har prøvd å få det til men hvor begge innser at det ikke fungerer. Det finnes brudd hvor en blir ført bak lyset og tråkket på.

Hvis det først blir et brudd vil nok det beste være der begge skjønner at det er det som må til.

"Hvis det først blir et brudd vil nok det beste være der begge skjønner at det er det som må til."

Du lever jo åpenbart i en merkverdig verden for dette er langt fra hvordan ting fungerer i praksis. Det er klart dette ville vært det "beste" for begge parter, men ofte er det faktisk ikke sånn at begge parter blir enige om at de skal gå vært til sitt, og dette har uansett ikke en tredjeperson noe hun skulle ha sagt i forhold til.

[SierDuDet]

"Hvorfor må det nødvendigvis være å drite på draget om man er gift eller i et fast forhold og finner en annen? Hvorfor må det være en feil man bør lære av?"

Det er ikke en feil å forelske seg i en annen mens man er i et forhold. Men jeg mener det er en feil å agere på det, slik du sier. (Utroskapet i seg selv er en ugjerning.)

Og at man ikke ønsker å leve med en som er glad i en annen går nok for de fleste, men det har med måten bruddet skjer på.

Det er jo et skille mellom gresset-er-grønnere-på-den-andre-siden-brudd, og vi-har-det-ikke-bra-dette-forholdet-og-du-er-glad-i-en-annen-brudd. Mener jeg.

"Det er jo et skille mellom gresset-er-grønnere-på-den-andre-siden-brudd, og vi-har-det-ikke-bra-dette-forholdet-og-du-er-glad-i-en-annen-brudd. Mener jeg."

Det vil få si seg uenig i, men hva har dette med tredjepersonen å gjøre?

Det er da mannen, utelukkenede, som velger om han skal ha sex med jenta før eller etter at han har gått.

[Matthea]

Det som er idealsituasjonen er lite interessant i og med at det uhyre sjeldan er den som inntreffer i samband med eit samlivsbrot. Det er nesten utelukkande ein sårande part og ein part som blir såra. - Uansett kor dårleg forholdet går før brotet er eit faktum.

Den som blir dumpa vil _alltid_ føle seg trakka på - sjølv når det ikkje er andre inne i biletet.

Poenget er at det finnes ulike måter å håndtere et dårlig ekteskap som vil ende i brudd. Å skape mer enn nødvendig sinne, frustrasjon, fortvilelse, sorg, forvirrelse osv hos den du skal samarbeide med om barna, er etter min mening en svært dårlig måte å gjøre det på.

[Bassisten]

Poenget er at det finnes ulike måter å håndtere et dårlig ekteskap som vil ende i brudd. Å skape mer enn nødvendig sinne, frustrasjon, fortvilelse, sorg, forvirrelse osv hos den du skal samarbeide med om barna, er etter min mening en svært dårlig måte å gjøre det på.

Det er vel neppe nokon av oss usamde i. Og dette er den som er utro sitt ansvar å unngå, ved å halda seg unna sexpartnarar inntil ein har flytta ut og forholdet er over. Ingen andre.

[Matthea]

"Jeg synes at det at hun bør tenke på kona og spesielt ungene (som hvertfall er uskyldige) er et meget godt argument."

Nei, mannen bør tenke på dem. Ikke elskerinnen.

"Og all den tid mannen fortsetter å ønske å være utro kan hun hvertfall si at hun gjorde sitt for å unngå det og all dritt det medfører,- kanskje ikke for henne, men hvertfall for mannens familie!"

Dette er mannens ansvar, ikke jentas.

"At mannen muligens vil være utro med en annen kvinne hvis ikke hun ligger med han er ikke noen unnskyldning for at hun skal gjøre det."

Det er heller ikke en unnskyldning jeg har brukt. Det er tross alt ikke noe denne jenta trenger å unnskylde. Hun har ikke gjort noe galt.

Mannen derimot, han har en hel rekke punkter å svare for.

"Dette er mannens ansvar, ikke jentas."

Vel, hun har hvertfall ikke gjort det hun kunne for å forhindre det.

[SierDuDet]

Poenget er at det finnes ulike måter å håndtere et dårlig ekteskap som vil ende i brudd. Å skape mer enn nødvendig sinne, frustrasjon, fortvilelse, sorg, forvirrelse osv hos den du skal samarbeide med om barna, er etter min mening en svært dårlig måte å gjøre det på.

"Poenget er at det finnes ulike måter å håndtere et dårlig ekteskap som vil ende i brudd. Å skape mer enn nødvendig sinne, frustrasjon, fortvilelse, sorg, forvirrelse osv hos den du skal samarbeide med om barna, er etter min mening en svært dårlig måte å gjøre det på."

Men det er det vel ingen som er uenig i?

Hvor tredjepersonens ansvar kommer inn i bildet er det jeg lurer på.

[Dorthe]

Poenget er at det finnes ulike måter å håndtere et dårlig ekteskap som vil ende i brudd. Å skape mer enn nødvendig sinne, frustrasjon, fortvilelse, sorg, forvirrelse osv hos den du skal samarbeide med om barna, er etter min mening en svært dårlig måte å gjøre det på.

Kan jeg få spørre hvor gammmel du er? De snakker som du skulle være tidlig i 20-årene og ikke ha opplevd så mye

[Matthea]

Det er vel neppe nokon av oss usamde i. Og dette er den som er utro sitt ansvar å unngå, ved å halda seg unna sexpartnarar inntil ein har flytta ut og forholdet er over. Ingen andre.

Nettopp!

[SierDuDet]

"Dette er mannens ansvar, ikke jentas."

Vel, hun har hvertfall ikke gjort det hun kunne for å forhindre det.

Men det er heller ikke hennes jobb.

Har mannen mindre enn 100 % ansvar for å dytte pikken sin i en annen? Jeg går ut fra at du svarer nei på det.

For å gjøre det litt matematisk så tilsier det da at jenta må ha 0 % ansvar.

Enkelt og greit.

[carma]

"Hvorfor må det nødvendigvis være å drite på draget om man er gift eller i et fast forhold og finner en annen? Hvorfor må det være en feil man bør lære av?"

Det er ikke en feil å forelske seg i en annen mens man er i et forhold. Men jeg mener det er en feil å agere på det, slik du sier. (Utroskapet i seg selv er en ugjerning.)

Og at man ikke ønsker å leve med en som er glad i en annen går nok for de fleste, men det har med måten bruddet skjer på.

Det er jo et skille mellom gresset-er-grønnere-på-den-andre-siden-brudd, og vi-har-det-ikke-bra-dette-forholdet-og-du-er-glad-i-en-annen-brudd. Mener jeg.

"Det er ikke en feil å forelske seg i en annen mens man er i et forhold. Men jeg mener det er en feil å agere på det, slik du sier."

Å gjøre slutt på det eksisterende forholdet fordi man har forelsket seg på nytt er også å agere! Mener du at det også er feil?

"Og at man ikke ønsker å leve med en som er glad i en annen går nok for de fleste, men det har med måten bruddet skjer på."

Jeg er enig i at måten _dette_ bruddet skjedde på er horribel. Eller, dvs. bruddet i seg selv var ikke horribelt, det er på sikt kanskje noe av det beste som har skjedd "uvirkelig" - tror jeg.

"Det er jo et skille mellom gresset-er-grønnere-på-den-andre-siden-brudd, og vi-har-det-ikke-bra-dette-forholdet-og-du-er-glad-i-en-annen-brudd. Mener jeg."

Hvordan kan du vite om noen som har vært utro har vært forelsket eller ikke, med mindre h*n sier noe om det selv...?

Igjen - jeg snakker generelt, og forsvarer på INGEN måte denne drittsekken av en mann som det handler om i tråden... - bare så det er sagt.

Men om hun (elskerinnen) var/er opp etter ørene forelsket i denne mannen og han nå har forlatt sin kone og valgt å være sammen med henne i stedet - hvordan kan du da legge skyld på henne? Det er HAN som har vært utro, det er HAN som har forlatt sin kone og mishandlet sine barn - ikke den nye kvinnen! Hun har bare falt for en mann som er gift, og han har falt tilbake.

Er det hennes feil?

[Matthea]

"Poenget er at det finnes ulike måter å håndtere et dårlig ekteskap som vil ende i brudd. Å skape mer enn nødvendig sinne, frustrasjon, fortvilelse, sorg, forvirrelse osv hos den du skal samarbeide med om barna, er etter min mening en svært dårlig måte å gjøre det på."

Men det er det vel ingen som er uenig i?

Hvor tredjepersonens ansvar kommer inn i bildet er det jeg lurer på.

Det har jeg jo gitt mitt syn på opptil flere ganger,- hadde hun sagt "Nei, jeg kan ikke innlede et forhold med deg fordi du e gift og har to barn", vel, så hadde hun kanskje forhindret unødvendig mye sinne, frustrasjon, fortvilelse osv