Monopol på følelser?

[Gjest finnes det?]

Mange innlegg handler om mennesker som blir bedratt eller bedrar. Trenden er klar, man skal ikke falle for andre hvis man er gift, samboer og har barn sammen.

Er det så enkelt? Kan følelser styres? Når en forelskelse tar overhånd er det ikke lett å tenke praktisk. Og hvilket samliv blir det hvis den ene parten elsker en annen?

Kan man elske et menneske et helt liv? Skal man alltid følge fornuften, selv hvis man blir ulykkelig av det. Har barn godt av å vokse opp med en ulykkelig mor eller far?

Hvis man snur det litt på hodet, den man elsker ønsker man det beste. Hva da hvis du ikke er det beste for din elskede, ønsker du ikke h*n et godt liv sammen med den h*n elsker?

[Kizza1365380506]

Man kan ikke styre følelsene sine og i enkelte tilfeller er det nok best å bryte opp. Spesielt om man har ett dårlig forhold med den man lever med.

Men man har ett valg, man kan velge om man vil prøve å ta livet av de følelsene man har for den "nye" personen og satse på nytt med partner. Dette mener jeg er spesielt viktig om man har felles barn. Det er klart at i enkelte tilfeller er det umulig å gjøre noe, men man skylder barna i alle fall å prøve før man flytter ut.

Når man lever i ett parforhold som kun består på grunn av barna er det jo en trøst å vite at det finnes noen der ute dersom det skulle komme til ett brudd.

Men ingen har sagt at det skal være enkelt. Det er hardt arbeid å få ett parforhold til å være levedyktig i mange år, men man må jobbe for det begge to. Dersom en skal dra lasset hele tiden blir følelsene slitt ut og det er lett å falle for en som viser en oppmerksomhet.

[shandy]

Ingen har vel sagt at det ikke er lov å bli lei, eller ønske noe annet både for barna(hvis barn) og en selv. Det er måten ting blir gjort på som er viktig, mener

[favn]

Om følelser kan styres tror jeg kanskje kan diskuteres.

Atferd og handlinger kan derimot definitivt styres.

[Gjest ikke undertegnet]

Å være forelsket betyr ikke at du må leve ut forelskelsen.

Hvis en ikke orker forpliktelser MÅ en ikke gifte seg eller anskaffe barn! ! !

Har en imidlertid inngått en eller annen forpliktelse må en prøve å opprettholde denne selv om en møter motgang. Det er formuftig å prøve mer enn en halv gang før en gir opp.

Hva med å ta like mye hensyn til andre som til deg selv?

[Gjest Idolf]

De fleste blir forelsket flere ganger i løpet av et ekteskap. Og da mener jeg IKKE at de blir forelsket i ektemaken!

De felste lar det bli med det. Forelskelsen altså. De inngår ikke noe forhold med den 'utvalgte'. Fornuftig nok.

Hvis du vil leve et liv i evig forelskelse, må du gjøre som Lill-Babs gjorde en periode, ny type hvert annet år.

Puh, så slitsomt!

Og stakkars unger, for dem som har det!!

Men det er kanskje viktigere med mammas eller pappas nye forelskelse enn barnas behov for et trygt hverdagsliv med faste omsorgspersoner?

[musikeren]

Det er stor forskjell på å elske noen, og å være forelska i noen. Forelskelse er stormende, hardt og brutalt, inderlig, en lykkerus. Men også flyktig, og noe som kanskje settes igang av helt feil grunner. Derimot å elske noen, det er en djupere og mer langvarig følelse, som er bygd opp gjennom år, basert på personlig kjemi, gode fellesopplevelser, samhørighet og enda litt til. (Bortsett fra egne barn, de elsker du betingelsesløst fra første stund)

Så i den situasjonen du beskriver er mitt råd å sette seg stille ned, vente til det går over, og kjenne på hvor en er da.