Er religion tabu

[Gjest hvamener dere]

Er det tabu å være kristen i Norge i dag? Bør du holder deg unna religion for å bli respektert? Hva føler dere der ute. Hva har dere følt på kroppen når det gjelder religion? Jeg har nemlig en følelse av at vi er ganske spesielle i Norge når det gjelder dette tema. Kan det stemme?

[Zelig]

Litt kanskje. Fikk meg en oppvekker da jeg fikk vite at en nær bekjent faktisk er dypt kristen. Følte at jeg ikke kunne være som før overfor vedkommende, noe som var rent tull selvsagt. Det sier kanskje litt om mitt syn på religion. Jeg har sett på religion som noe man kan hvile på, og som ikke utfordrer. Men jeg har etterpå skjønt at religion er vel så mye filosofi, og de fleste kristne jeg har møtt er veldig langt fra det stereotype bildet jeg har hatt tidligere av kristne. Noen kristne bruker selvsagt kristendommen som unnskyldning for å utføre all slags jævelskap, Jesus tilgir uansett, men jeg tror det er sensasjonsoppslag i pressen som har ført til denne oppfatningen -ikke at det er en reelt utbredt holdning. Kristne er ihvertfall ikke dummere enn andre, noe jeg nærmest tok for gitt da jeg var yngre. Sier jo sitt om meg

[Gjest jeg synes det ikke er det]

Synes det er vanlig at man er kristen, eller hvilken som helst annen tro eller ikke tro.

[Tornerose]

Nei, jeg synes ikke det er tabu på noen som helst måte.

[snooker]

Vi har da en statsminister som er prest, og "en haug" med kristne statsråder. Ser ikke at det skaper den helt store debatten.

Jeg har store problemer med å forholde meg til "religiøse" personer. Jeg klarer ikke å stole på en person som lar sitt liv styre av en forestillingsverden som ikke har noe grunnlag i virkeligheten. Det sniker seg alltid inn tanker om at denne personen kan finne på å gjøre totalt irrasjonelle ting når han/hun går rundt og tror fullt og fast på ting som står i en gammel bok, men ellers ikke har ett eneste håndfast bevis.

[Gjest xai]

Tabu-tenkning og risiko for tapt respekt har neppe særlig innflytelse på valg av livssyn for dem som søker etter mening med livet.

"Er det tabu å være kristen i Norge i dag? "

Det er selvsagt ikke tabu for de kristne.

For de som mistror, ser du hele "skalaen" fra vitebegjær, likegyldighet og til aversjon mot religion. For de med aversjon er det etter min erfaring nesten alltid tidligere kristne. Blir de konfrontert med det, blir mange av dem flaue ! Da er det opplagt tabu ! Så skjuler de noe av sin aversjon bak fordommer (forutinntatte oppfatninger) mot religiøse mennesker de ikke kjenner (ofte med moralisme).

"Bør du holder deg unna religion for å bli respektert? "

For de kristne er ikke respekt et overordnet mål, men de søker sannhet og mening med livet på en annen måte. Så får man heller ha fred i sjelen for sannheten og tåle mishagsytringer fra "bedrevitere".

[laguna1365380434]

Må nok innrømme at jeg har en liten fordom mot kristne..

Det kan kanskje forklares med at jeg har sett mange sånne: Vi liker jesus, men se så hippe vi er alikevel..Vi kan til og med høre på eminem, liksom.. Synes de på en overbevisende måte gjør narr av seg selv, og på en underholdende måte også..

Hadde da mer sansen for sånne gamle kruttprester som i allefall ikke gikk på akord med seg selv og som mente at homser og vantro fikk brenne i helvete.. hvilket jeg selvfølgelig ikke er enig i, men de tar i allefall et redelig standpunkt, følger og yterer en overbevisning de har.

Kristendom i seg selv har jeg vanskelig for å akseptere, da den rommer for så mye jeg tar avstand fra. Ting rundt moral, kvinnesak, abort og homser etc..

Og så synes jeg det er ille dette med at vi blander stat og religion her tillands..

Religion er ikke tabu for meg, men jeg vil vel kanskje reagere litt forutintatt mot en person som føler for å presentere seg som personlig kristen. Det følger jo gjerne med noen holdninger i samme slengen.

jeg er klar over at det går an å ha en mer stillfaren, personelig gudstro. Slike mennesker har jeg lettere for å respektere, men hvis noen velger å innlede en samtale med meg ved å presentere religøsitet, ville jeg ønske å få kartlagt dette, for å vite hvor vidt fyren var en stor tulling jeg ikke trngte å snakke så mye mere med eller ikke.

[Mamta]

Tabu-tenkning og risiko for tapt respekt har neppe særlig innflytelse på valg av livssyn for dem som søker etter mening med livet.

"Er det tabu å være kristen i Norge i dag? "

Det er selvsagt ikke tabu for de kristne.

For de som mistror, ser du hele "skalaen" fra vitebegjær, likegyldighet og til aversjon mot religion. For de med aversjon er det etter min erfaring nesten alltid tidligere kristne. Blir de konfrontert med det, blir mange av dem flaue ! Da er det opplagt tabu ! Så skjuler de noe av sin aversjon bak fordommer (forutinntatte oppfatninger) mot religiøse mennesker de ikke kjenner (ofte med moralisme).

"Bør du holder deg unna religion for å bli respektert? "

For de kristne er ikke respekt et overordnet mål, men de søker sannhet og mening med livet på en annen måte. Så får man heller ha fred i sjelen for sannheten og tåle mishagsytringer fra "bedrevitere".

"For de kristne er ikke respekt et overordnet mål, men de søker sannhet og mening med livet på en annen måte. Så får man heller ha fred i sjelen for sannheten og tåle mishagsytringer fra "bedrevitere"."

Kunne ikke sagt det bedre selv.

Ellers har jeg inntrykk av at religion for mange etniske nordmenns del er tabu. Mens jeg blant etniske minoriteter opplever stor frihet til å samtale om religion generelt og min kristentro spesielt.

Hilsen fra

[pip]

tabu er vel litt sterkt. Men som i alle andre sammenhenger så finnes det drøssevis av fordommer, snåle tanker og feilsluttnigner -begge veier!

[Gjest glumianine]

Still deg noen slike spørsmål som jeg nevner her:

-"Hva ville jeg sagt dersom søstra mi fortalte at hun skulle konvertere til Islam.

- Hva ville jeg si dersom foreldrene mine hadde begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas Vitner?

- Ville jeg reagert mindre dersom familiemedlemmene i de to foregående eksemplene hadde meldt seg inn i Pnsevennene, eller Smiths Venner ?

- Ser jeg på Mormonere som ufrie , beslipsede fanatikere?