Sykdom og venner/bekjente

[Gjest ikke navngitt]

Jeg har fått en alvorlig kronisk sykdom.Nå er ikke jeg en person som liker å utlevere meg for mye, heller ikke om dette.

Men familie og nærmeste venner vet det selvsagt det meste og er til stor støtte for meg.Og de forstår når jeg vil prate om dette, og når jeg ikke er innstilt på det.

Men så opplever jeg at jeg møter noen som ikke har førstehåndsinformasjon, og så kan de gi seg til å grave og spørre.

Kanskje de mener det godt, kanskje de ikke riktig vet hvordan de skal håndtere dette.

Jeg kan vel til en viss grad forstå det, men, men jeg blir faktisk ganske lei meg.

En bønn til dere som har venner/bekjente som har blitt syke,la den syke føre utviklingen i sykdomspraten.

Kom gjerne på besøk,be meg med på teater, kino osv- kanskje jeg ville satt mest pris på det.

[hare1365380455]

Du får bare si at du ikke vil snakke om det! Mange er altfor nysgjerrige, vet du.. (Så skulle du ha spurt dem om noe personlig...) Ha en fin dag:)

[Gjest også kronisk syk]

Å, jeg kjenner så veldig godt igjen det du skriver. *sukk* At ikke folk bare kan slutte med det der. Det er en av grunnene til at jeg ikke er på jobb for tiden, jeg klarer bare ikke å måtte forklare og forsvare meg og ikke minst høre alle de "gode" rådene folk har.