gravid etter voldtekt

[Gjest aznavour]

Vi er ufrivillig barnløse. Det er hos mannen min problemet ligger, han er steril (legene har ikke funnet grunnen). Vi har vært gjennom 4 mislykkede forsøk med donorinseminasjon, og begynte vel så smått å innse at det ikke ville bli noe barn på oss. Barn har alltid vært mitt største ønske.

For ca 2 måneder siden dro jeg på en privatfest uten mannen min. Hentet meg en drink, gikk på toalettet og drakk den opp da jeg kom tilbake. Resten av kvelden har jeg bare uklare minner fra. Jeg husker at en mann bar meg inn på et soverom, at jeg var så blytung i kroppen at jeg ikke klarte å gjøre motstand. Selve voldtekten husker jeg ikke noe av, men voldtektsmannen innrømte både det + at han hadde puttet noe i drinken min.

Jeg ble gravid etter den voldtekten... Har fryktelig ambivalente følelser i forhold til dette. Dette er min eneste sjanse til å få et barn som jeg så intenst ønsker meg, men barnet vil også minne meg om voldtekten. Dessuten hvordan vil mannen min reagere på å oppdra et barn som sitt eget, når det ikke er hans??? Må snart bestemme meg i forhold til abort...

[x-woman]

Hell i uhell, kan man si det... Leit at du måtte oppleve noe så vondt for å få det du ønsker deg mest. Det irriterer meg at det finnes slik menn som går slik til verks for å få seg et nummer.

Jeg ville ha fortalt dette til din mann og sagt hva som skjedde. Husk at det er ikke din feil!

Dere to må komme fram til en felles løsning. Din mann må også få komme med sine synspunkter, for det kan ikke være lett for ham å måtte oppdra en annen sitt barn. På en annen side kan det hende at han blir lettet. Siden han ikke kan få barn selv mener jeg.Kanskje det kan komme noe positivt ut av det.

Uansett er det du som vet hva som er best for deg, og ingen andre. Det du velger er det beste valget for deg!

Abort er ingen lett utvei verken nå eller å tenke tilbake på i ettertid. Så vei for og imot grundig før dere bestemmer dere.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre.

[Gjest ikke like]

Hell i uhell, kan man si det... Leit at du måtte oppleve noe så vondt for å få det du ønsker deg mest. Det irriterer meg at det finnes slik menn som går slik til verks for å få seg et nummer.

Jeg ville ha fortalt dette til din mann og sagt hva som skjedde. Husk at det er ikke din feil!

Dere to må komme fram til en felles løsning. Din mann må også få komme med sine synspunkter, for det kan ikke være lett for ham å måtte oppdra en annen sitt barn. På en annen side kan det hende at han blir lettet. Siden han ikke kan få barn selv mener jeg.Kanskje det kan komme noe positivt ut av det.

Uansett er det du som vet hva som er best for deg, og ingen andre. Det du velger er det beste valget for deg!

Abort er ingen lett utvei verken nå eller å tenke tilbake på i ettertid. Så vei for og imot grundig før dere bestemmer dere.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre.

Hvordan kan du si at abort er ingen lett utvei verken nå eller å tenke tilbake på i ettertid for alle? Vi er forskjellige vet du?

[UHU]

Det er ingen enkel situasjon du er i. Jeg håper du har fortalt mannen din om hva som skjedde på festen. Jeg syns også dere bør snakke med noen som har greie på håndtering av kriser, f.eks. psykolog eller familievernkontor el.l. Det er uansett for tøft å håndtere dette alene bare dere to.

Jeg tror fint det går an å lære seg å elske et barn som er resultat av en voldtekt. Det er jo ikke barnets skyld.

Ønsker dere lykke til.

[Gjest x-woman.]

Hvordan kan du si at abort er ingen lett utvei verken nå eller å tenke tilbake på i ettertid for alle? Vi er forskjellige vet du?

Klart vi er forskjellig og jeg tror nok at det desverre finnes mennesker som tar lettere på slike saker enn andre, men jeg nekter å tro at å ta abort er en lett avgjørelse og noe som man aldri vil komme til å reflektere over seinere.

[Sør]

Hei,

Utrolig trist å høre. Har du noen (venninne, psyk, eller lignende) du kan snakke ut med om dette? (Du kan nok få abort frem til 18. uke i tilfeller som dette.)

Valget om abort er det nok bare du som kan ta. Om du klarer å se "barnet", eller bare ser "voldtektsmannen i barnet" er individuelt. Men jeg vet om barn som ble unnfanget ved voldtekt som ble utstøtt av moren fordi hun ikke orket å se ansiktet til sitt eget barn.

Hvis det er slik at det er din mann som er gravid, er det vel mulig med kunstig befruktning istedet. Da slipper du voldtekts-problematikken.

Og husk: INGEN er noensinne "skyld" i egen voldtekt. Drit i det idiotiet som enkelte under her skriver.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen

[laguna1365380434]

Huff for en lei situasjon..

Du burde kanskje snakke med mannen din om det som skjedde og fortelle at du er gravid..

Det er jo på ingen måte din skyld, og dette høres så tøft ut at du ikke bare kan tenke på det alene.. Hvis mannen din blir alikevel blir feil å snakke med har du kanskje ei god vennine du kan drøfte det her med..?

Jeg ser poenget ditt om at et evt.barn kan komme til å minne deg om mannen og det som skjedde, men skjønner også at det kan bli leit å søke abort når du har prøvd iherdig på å få ett.

Barnet er jo lite og uskyldig, og er ikke tjent med å ha en mor som kanskje kan ha blandede følelser for det..

Men jeg har også hørt om ei mor, som ble gravid etter voldtekt, som ser barnet sitt som en helt egen liten person, uten å blande de negative følelsene for barnefaren inn i det hele tatt..

Dette ble jo ikke akurat noe entydig råd, men jeg ønsker deg lykke til, uansett hvilken avgjørelse du kommer frem til! )

[rufsetufsa]

Det første jeg ville gjort, var å fortelle det til mannen min.

Da kunne han hjelpe til å ta avgjørelsen. Han kommer uansett til å merke noe hvis du skal ta abort og "skjule" det. Tror bl.a. du ikke kan bade på noen uker. Merker etter blodprøver og narkose er heller ikke lette å skjule.

Lykke til med hva du/dere bestemmer dere for!

[Tonette]

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg ha beholdt barnet.

Da hadde det kommet noe godt ut av det som var vondt. Kanskje det var en mening med det som skjedde allikevel?

Lykke til med det valget du tar!

[molli]

Hvordan kan du si at abort er ingen lett utvei verken nå eller å tenke tilbake på i ettertid for alle? Vi er forskjellige vet du?

Hvordan kan du si at månen ikke er en grønn ost? Har du vært der?

Enkelte ting kan man med rimelig sikkerhet uttale seg om. De fleste kvinner, vel og merke de med et hjerte i kroppen, vil ikke gå uaffisert igjennom valgets kvaler der - abort eller ikke abort.

[Åsemor]

Hei,

Utrolig trist å høre. Har du noen (venninne, psyk, eller lignende) du kan snakke ut med om dette? (Du kan nok få abort frem til 18. uke i tilfeller som dette.)

Valget om abort er det nok bare du som kan ta. Om du klarer å se "barnet", eller bare ser "voldtektsmannen i barnet" er individuelt. Men jeg vet om barn som ble unnfanget ved voldtekt som ble utstøtt av moren fordi hun ikke orket å se ansiktet til sitt eget barn.

Hvis det er slik at det er din mann som er gravid, er det vel mulig med kunstig befruktning istedet. Da slipper du voldtekts-problematikken.

Og husk: INGEN er noensinne "skyld" i egen voldtekt. Drit i det idiotiet som enkelte under her skriver.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen

"Hvis det er slik at det er din mann som er gravid"

Trodde da du kunne litt mer om menneskelig anatomi enn dette?

[rufsetufsa]

"Hvis det er slik at det er din mann som er gravid"

Trodde da du kunne litt mer om menneskelig anatomi enn dette?

Hehe, jeg ville ikke være så uhøflig og kommentere det... *s*

[Gjest til deg]

Barnet er uansett ikke skyld i noe.. og kan ikke noe for hvem som er faren. Skal du så velge det bort? At det ikke skal leve? Men jeg forstår deg også.. Kan du la mannen din være far til barnet? Det blir jo hans også!!

[Sør]

"Hvis det er slik at det er din mann som er gravid"

Trodde da du kunne litt mer om menneskelig anatomi enn dette?

*ler*

En detalje! ;-)

Med vennlig hilsen

[shandy]

"Selve voldtekten husker jeg ikke noe av, men voldtektsmannen innrømte både det + at han hadde puttet noe i drinken min."

Mitt spørsmål til deg: Hvorfor har du ikke annmeldt voldtekten?

Det at han innrømmet hva han hadde gjort, fritar han vel ikke for en straffbar handling - eller?

Misforstå ikke, jeg tviler ikke på at du ble voldtatt, men jeg kan ikke helt forstå den biten, og det tror jeg kanskje ikke mannen din gjør heller.

Du burde fortelle mannen din dette så fort som mulig, noe annet lar seg neppe gjøre. Jeg tror han har lettere for å forstå dine kvaler - abort/ikke abort, hvis du er ærlig med han nå, istedenfor å ta en avgjørelse på egenhånd.

Kanskje dette er din/deres eneste sjanse til å få et barn, og hvordan vil det bli for deg etterpå, hvis du velger å ta barnet bort.

Snakk iallefall med mannen din, og finn en løsning sammen.

[Sør]

"Selve voldtekten husker jeg ikke noe av, men voldtektsmannen innrømte både det + at han hadde puttet noe i drinken min."

Mitt spørsmål til deg: Hvorfor har du ikke annmeldt voldtekten?

Det at han innrømmet hva han hadde gjort, fritar han vel ikke for en straffbar handling - eller?

Misforstå ikke, jeg tviler ikke på at du ble voldtatt, men jeg kan ikke helt forstå den biten, og det tror jeg kanskje ikke mannen din gjør heller.

Du burde fortelle mannen din dette så fort som mulig, noe annet lar seg neppe gjøre. Jeg tror han har lettere for å forstå dine kvaler - abort/ikke abort, hvis du er ærlig med han nå, istedenfor å ta en avgjørelse på egenhånd.

Kanskje dette er din/deres eneste sjanse til å få et barn, og hvordan vil det bli for deg etterpå, hvis du velger å ta barnet bort.

Snakk iallefall med mannen din, og finn en løsning sammen.

Du skriver: "Hvorfor har du ikke annmeldt voldtekten?"

Hva er relevansen her om hun har anmeldt voldtekten???

Det kan være tusen grunner til at hun ikke vil det, og ved å spørre om det, insinuerer man at "det var ikke en ordentlig voldtekt fordi du har ikke anmeldt". (Hvorfor ellers spørre om det?)

===

Og OM det hadde vært frivillig, hva så? Problemstillingen mht abort og mannen ville i all hovedsak vært den samme.

Med vennlig hilsen

[shandy]

Du skriver: "Hvorfor har du ikke annmeldt voldtekten?"

Hva er relevansen her om hun har anmeldt voldtekten???

Det kan være tusen grunner til at hun ikke vil det, og ved å spørre om det, insinuerer man at "det var ikke en ordentlig voldtekt fordi du har ikke anmeldt". (Hvorfor ellers spørre om det?)

===

Og OM det hadde vært frivillig, hva så? Problemstillingen mht abort og mannen ville i all hovedsak vært den samme.

Med vennlig hilsen

Jeg stilte ikke spørsmålene til deg sør.

[Sør]

Jeg stilte ikke spørsmålene til deg sør.

Påstod jeg at du stilte spørsmål til meg?

Dette er et åpent forum, Shandy.

Jeg, derimot, stilte spørsmål til deg om hvorfor du kommer med slike insinuasjoner mot et uskyldig menneske.

Det virker ikke som om du har svar.

Med vennlig hilsen

[Zakk Wylde]

Et barn etter en voldtekt? Hadde jeg vært mann din, ville jeg ikke at du skulle hatt barnet hvertfall. Skal et uskyldigt barn minne dere om voldtekt?

Hva om barnet får vite om hvordan det ble unnfanget. Det ville nok hvertfall være en traumatisk opplevelse.

Men det virker ikke som det var en særlig traumatisk opplevelse for deg ?

Det er vel også en viss sjangs for at mannen din ikke vil tro på at det var en voldtekt også. Når du ikke tenker mer på det enn at du vil beholde resultatet av voldtekten.

[Gjest bebba]

Jeg håper du har nå snakket med din mann, det er vel kanskje det første skrittet du må ta. Ønsker deg lykke til videre, og håper for deg at dere finner veien sammen.