gravid etter voldtekt

[Zakk Wylde]

Påstod jeg at du stilte spørsmål til meg?

Dette er et åpent forum, Shandy.

Jeg, derimot, stilte spørsmål til deg om hvorfor du kommer med slike insinuasjoner mot et uskyldig menneske.

Det virker ikke som om du har svar.

Med vennlig hilsen

Det kan jo være av tidligere erfaring kanskje , sør ?

Men hvor i hennes innlegg fant du insiuasjonene du referer til?

Har ikke Shandy like stor rett som andre til å stille spørsmål ?

Og det du skrev om hva om det er frivillig?

Heter ikke hele innlegget her gravid etter voldtekt ?

Ser ikke at det heter abort eller ikke ?

[shandy]

Påstod jeg at du stilte spørsmål til meg?

Dette er et åpent forum, Shandy.

Jeg, derimot, stilte spørsmål til deg om hvorfor du kommer med slike insinuasjoner mot et uskyldig menneske.

Det virker ikke som om du har svar.

Med vennlig hilsen

Tro hva du vil. Saken er den at DEG gidder jeg rett og slett ikke å diskutere med.

Dessuten tillegger du meg, og andre for den del meninger, og oppfatninger jeg(vi) ikke har, så det har rett å slett ingen hensikt.

Jeg spurte om noe, og skrev deretter hva jeg mente til innskriver. Det er å håpe at hun forstår ordrett hva jeg skrev, og ikke omformulerer mine meninger etter egen fantasi - slik du gjør.

Jeg skriver det jeg mener, og ferdig med det.

[Sør]

Det kan jo være av tidligere erfaring kanskje , sør ?

Men hvor i hennes innlegg fant du insiuasjonene du referer til?

Har ikke Shandy like stor rett som andre til å stille spørsmål ?

Og det du skrev om hva om det er frivillig?

Heter ikke hele innlegget her gravid etter voldtekt ?

Ser ikke at det heter abort eller ikke ?

Aznavour ber åpenbart om innspill vedr. abort, og ikke en bedømmelse vedr. om hun "lyver på seg" en voldtekt (noe som det overhodet ikke er noen grunn for å påstå).

Poenget er ikke OM hun ble voldtatt, men AT hun ble voldtatt og at hun nå vurderer abort.

Hun kunne like gjerne vurdert abort om hun hadde hatt en affære, men det var ikke det som skjedde.

[Sør]

Tro hva du vil. Saken er den at DEG gidder jeg rett og slett ikke å diskutere med.

Dessuten tillegger du meg, og andre for den del meninger, og oppfatninger jeg(vi) ikke har, så det har rett å slett ingen hensikt.

Jeg spurte om noe, og skrev deretter hva jeg mente til innskriver. Det er å håpe at hun forstår ordrett hva jeg skrev, og ikke omformulerer mine meninger etter egen fantasi - slik du gjør.

Jeg skriver det jeg mener, og ferdig med det.

Du henger deg opp i, og betviler (tydeligvis) at hun "virkelig" ble voldtatt.

Ikke bare er det frekt og sårende mot aznavour (som åpenbart ikke har noen grunn til anonymt å lyve om noe slikt), det var heller ikke det som var spørsmålet.

===

Videre, som påpekt, hun kunne jo like gjerne vurdert abort etter et frivillig samleie, uten at det er mer/mindre moralsk enn slik situasjonen er.

Vær heller litt forsiktig med dine dårlig skulte beskyldninger mot uskyldige mennesker, Shandy.

[dewey]

Forholdet til mannen din og forholdet til barnet er to forskjellige ting her mener jeg.

Snakk med ham om hans følelser, forklar dine - men kom til en konklusjon DU kan leve med. Ikke gjør noe overilt KUN av hensyn til ham.

Selv kan jeg ikke tenke meg jeg kunne klare å fjerne et uskyldig foster selv om unnfangelsen skjedde på den måten der. Men jeg har hatt barn i magen før og vet at et foster er et liv, det også.

[Zakk Wylde]

Aznavour ber åpenbart om innspill vedr. abort, og ikke en bedømmelse vedr. om hun "lyver på seg" en voldtekt (noe som det overhodet ikke er noen grunn for å påstå).

Poenget er ikke OM hun ble voldtatt, men AT hun ble voldtatt og at hun nå vurderer abort.

Hun kunne like gjerne vurdert abort om hun hadde hatt en affære, men det var ikke det som skjedde.

Jeg syntes Shandy svarte deg på en meget treffende og riktig måte.

Ikke et sted i innlegget hennes står det at hun betviler voldtekten, faktisk skriver hun at hun ikke betviler det.

Altså tillegger du henne meninger hun ikke har, og hun er vel ikke akkurat den første som opplever det fra din side?

Det faller deg altså ikke inn at mannen kanskje vil stille spørsmål ved hvorfor hun ikke anmelder det, og ikke minst hvorfor han ikke blir informert om dette med en gang ?

Du ser tydligvis ikke selv hva du skriver. Om det var noen her som insinuerte at hun ikke ble voldtatt var det deg.

Du skriver jo "Om det var frivillig" og vrir debatten over på spørsmål om abort etter frivillig samleie.

Om det er noen som bør være forsiktige her, er det deg. Du tillegger jo til stadighet "uskyldige" mennesker meninger de ikke har, det har jeg selv opplevd opptil flere ganger!

At du i tillegg gjør det med i en så alvorlig tråd, burde du holde deg for god for.

[flisa]

Et barn etter en voldtekt? Hadde jeg vært mann din, ville jeg ikke at du skulle hatt barnet hvertfall. Skal et uskyldigt barn minne dere om voldtekt?

Hva om barnet får vite om hvordan det ble unnfanget. Det ville nok hvertfall være en traumatisk opplevelse.

Men det virker ikke som det var en særlig traumatisk opplevelse for deg ?

Det er vel også en viss sjangs for at mannen din ikke vil tro på at det var en voldtekt også. Når du ikke tenker mer på det enn at du vil beholde resultatet av voldtekten.

Du skrev. "vil beholde resultatet av voldtekten."

Syns det er et merkelig syn på et lite uskyldig barn, som ikke selv har valgt hverken mor eller far.

Å bli voldtatt er EN sak, -det må likevel både hun og hennes mann lære seg å leve med, kanskje de klarer det, kanskje de ikke klarer det.

Kanksje det å FÅ barnet i alle fall kan gjøre slik at det i alle fall kom NOE godt ut av hele den triste historien?

Jeg hadde nok i hennes situasjon - (ja, jeg har jo ikke vært i hennes situasjon, så jeg gjetter) å beholde barnet, -fordi JEG var moren.

De trenger nok å tenke seg veldig godt om, de to - før de bestemmer seg. Jeg vet nå en ting, man angrer aldri på de barna man får, men gud som man kan angre en abort! Kanskje det vil gnage henne for alltid at dette virkelig var den ene muligheten hun/de fikk, til å få et barn.

Når barnet er så stor at det tåler å høre sanneheten, bør man velge å gjøre det. Barnet vil jo da ha vokst opp blant noen som elsket det for sin egen del, og er ikke bare "et produkt av en voldtekt".

Å være elsket gir en indre styrke som får oss til å tåle det utroligste.

Man må ikke elske et barns far for å være i stand til å elske sitt barn. Man kan jo komme til å HATE en mann også underveis i et samliv, mange er skilt, har rømt fra sin mann, etc. - det gjør likevel INGEN forskjell overfor hva man føler for barnet sitt.

Jeg ønsker de begge lykke til - og håper de aldri vil komme til å angre på sitt valg, uansett hva de velger.

[flisa]

Klart vi er forskjellig og jeg tror nok at det desverre finnes mennesker som tar lettere på slike saker enn andre, men jeg nekter å tro at å ta abort er en lett avgjørelse og noe som man aldri vil komme til å reflektere over seinere.

Enig, hadde hun syns det var lett, hadde hun sikkert ikke kommet på å skrive dette innlegget engang.

[Zakk Wylde]

Du skrev. "vil beholde resultatet av voldtekten."

Syns det er et merkelig syn på et lite uskyldig barn, som ikke selv har valgt hverken mor eller far.

Å bli voldtatt er EN sak, -det må likevel både hun og hennes mann lære seg å leve med, kanskje de klarer det, kanskje de ikke klarer det.

Kanksje det å FÅ barnet i alle fall kan gjøre slik at det i alle fall kom NOE godt ut av hele den triste historien?

Jeg hadde nok i hennes situasjon - (ja, jeg har jo ikke vært i hennes situasjon, så jeg gjetter) å beholde barnet, -fordi JEG var moren.

De trenger nok å tenke seg veldig godt om, de to - før de bestemmer seg. Jeg vet nå en ting, man angrer aldri på de barna man får, men gud som man kan angre en abort! Kanskje det vil gnage henne for alltid at dette virkelig var den ene muligheten hun/de fikk, til å få et barn.

Når barnet er så stor at det tåler å høre sanneheten, bør man velge å gjøre det. Barnet vil jo da ha vokst opp blant noen som elsket det for sin egen del, og er ikke bare "et produkt av en voldtekt".

Å være elsket gir en indre styrke som får oss til å tåle det utroligste.

Man må ikke elske et barns far for å være i stand til å elske sitt barn. Man kan jo komme til å HATE en mann også underveis i et samliv, mange er skilt, har rømt fra sin mann, etc. - det gjør likevel INGEN forskjell overfor hva man føler for barnet sitt.

Jeg ønsker de begge lykke til - og håper de aldri vil komme til å angre på sitt valg, uansett hva de velger.

Jeg ønsker de også lykke til, men jeg syntes innlegget dit var temmelig naivt.

Tror du ikke det eventuelle barnet vil få sjokk av å høre om unnfangelsen. Tror du det vil syntes det er så lettt å leve med.

Tror du det vil være veldigt lett for mannen å godta dette og elske barnet som om det var en helt vanlig unnfangelse.

Du tror ikke at han kanskje vil stille spørsmål ved om det virkelig var en voldtekt.

Kan det ikke være sånn at dama i dette tilfellet er i en slags traume og ikke tenker klart.

Vi snakker om en voldtekt, ikke noen som hadde et forhold på si eller liknende.

Er det ikke litt mange spørsmål her om hva som vil skje. Hva om barnet likner på voldtekts forbryteren. Hva vil det gjøre med psyken til moren ?

Det er vel endel problemer her, jeg ikke tror du har klart å sette deg inn i, men det er jo ganske enkelt å si, at du ville beholdt barnet.

Så enkelt tror jeg ikke det er i dette tilfellet !

[flisa]

Jeg ønsker de også lykke til, men jeg syntes innlegget dit var temmelig naivt.

Tror du ikke det eventuelle barnet vil få sjokk av å høre om unnfangelsen. Tror du det vil syntes det er så lettt å leve med.

Tror du det vil være veldigt lett for mannen å godta dette og elske barnet som om det var en helt vanlig unnfangelse.

Du tror ikke at han kanskje vil stille spørsmål ved om det virkelig var en voldtekt.

Kan det ikke være sånn at dama i dette tilfellet er i en slags traume og ikke tenker klart.

Vi snakker om en voldtekt, ikke noen som hadde et forhold på si eller liknende.

Er det ikke litt mange spørsmål her om hva som vil skje. Hva om barnet likner på voldtekts forbryteren. Hva vil det gjøre med psyken til moren ?

Det er vel endel problemer her, jeg ikke tror du har klart å sette deg inn i, men det er jo ganske enkelt å si, at du ville beholdt barnet.

Så enkelt tror jeg ikke det er i dette tilfellet !

Hvorfor er det naivt? - det vokser opp MANGE unger med grusomme fedre. Hun behøver jo ikke ha noe med denne biologiske faren å gjøre.

Å se voldtektsmannens ansikt i sitt barns ansikt, har allerede blitt tatt opp av andre i denne tråden. Jeg prøver å få frem den mer optimistiske muligheten, nemlig at det faktisk kan gå bra.

Jeg tror faktisk det hadde vært grusomt for mannen hennes om det hadde vært et nummer på si. En voldtekt er en situasjon de BEGGE er havnet ufrivillig inn i.

Om hun ikke hadde blitt gravid, måtte de likevel ha forholdt seg til det at hun ble voldtatt - det er ikke noe man bare legger bak seg som ingenting!

Som sagt, JEG ville beholdt barnet - uansett hva min mann hadde sagt om saken, fordi jeg ikke ville tatt abort, jeg ville aldri ha fjernet mitt barn. Så fikk ejeg heller bli alenemor. Men det er altså et valg jeg VET er min personlige mening - slik jeg ER. Andre kan føle det anderledes.

Jeg syns hun har krav på å høre meninger fra flere forskjellige i denne tråden. På den måten kan hun kanskje oppfatte DEN ene meningen hos en av oss, -som kanskje vil bli det avgjørende, eller være med å hjelpe henne på vei til en beslutning hun kan leve med.

Kall meg gjerne naiv, jeg har kanskje på grunn av det 3 herlige unger og et barnebarn.

:-)

[Sør]

Jeg syntes Shandy svarte deg på en meget treffende og riktig måte.

Ikke et sted i innlegget hennes står det at hun betviler voldtekten, faktisk skriver hun at hun ikke betviler det.

Altså tillegger du henne meninger hun ikke har, og hun er vel ikke akkurat den første som opplever det fra din side?

Det faller deg altså ikke inn at mannen kanskje vil stille spørsmål ved hvorfor hun ikke anmelder det, og ikke minst hvorfor han ikke blir informert om dette med en gang ?

Du ser tydligvis ikke selv hva du skriver. Om det var noen her som insinuerte at hun ikke ble voldtatt var det deg.

Du skriver jo "Om det var frivillig" og vrir debatten over på spørsmål om abort etter frivillig samleie.

Om det er noen som bør være forsiktige her, er det deg. Du tillegger jo til stadighet "uskyldige" mennesker meninger de ikke har, det har jeg selv opplevd opptil flere ganger!

At du i tillegg gjør det med i en så alvorlig tråd, burde du holde deg for god for.

Påpeker enda en gang at innlegget handlet om problemstillingen vedr. abort, og ikke om voldtekten var "offentlig godkjent som voldtekt". Det blir ikke "mer" ("gyldigere") av en anmeldelse.

19/20 voldtekter i Norge blir IKKE anmeldt (Kilde: Krisesentersekretariatet), ofte fordi offeret ikke orker påkjennelsen.

Men det var ikke anmeldelses-problematikken aznavour spurte om, og det bør også DU respektere i en så alvorlig tråd.

Med vennlig hilsen

[Hope]

...også mitt, da, som kom fra ei jente som vet hva forfatteren her gjennomgår...

*rister på hodet*

Av og til forstår jeg ikke webmaster, men greit nok..