Trodde jeg skulle få hjelp

[Gjest dette er for vanskelig]

Har vært sykemeldt lenge, trodde jeg skulle få hjelp til omplassering. Slik blir det tydeligvis ikke, er ordentlig lei møter med mange måneders mellomrom. Snart er året over, og nå må jeg tilbake i jobb hvis jeg skal beholde lønna mi. Det må jeg ellers må jeg selge leiligheten og flytte uten jobb. Hvorfor er livet så vanskelig? Hvorfor kan ikke jeg få hjelp til en annen jobb som jeg så inderlig ønsker meg? Ordet attføringskonsulent får meg til å se rødt i øyeblikket.

[magnus]

Hvorfor er du sykemeldt, og hva kunne du tenke deg å jobbe med?

[Gjest ikke undertegnet]

Du kan jo få attføring. Men vær klar over at da får du bare 66% (ca) av lønna di.

Ingen har noenforsikring mot ikke å bli syke. Derfoir burde folk bli flinkere til å tegne forsikringer. Så slipper en å gå fra hus og grunn hvis en blir syk. Eller så får en bruke litt mindre del av inntjeninga på husvære.

[Gjest dette er for vanskelig]

Hvorfor er du sykemeldt, og hva kunne du tenke deg å jobbe med?

Jeg er sykemeldt pga. av forholdene på arbeidsplassen, i tillegg har jeg gått igjennom en tøff skilsmisse. Jeg vil fortsette i samme yrke og det støtter legen meg på. Jeg fikk bl.a. høre av attføringskonsulenten at jeg hadde takket nei til omskolering, så jeg hadde fått tilbud om hjelp. Saken er at legen ser ingen grunn til den, attføringskonsulenten fortalte meg hva jeg skulle be legen skrive, og det for både meg og legen til å se rødt. Jeg psyker meg opp til å gå tilbake til arbeidsplassen min nå til jeg finner noe annet, det er bare så vanskelig i øyeblikket.

[Gjest dette er for vanskelig]

Du kan jo få attføring. Men vær klar over at da får du bare 66% (ca) av lønna di.

Ingen har noenforsikring mot ikke å bli syke. Derfoir burde folk bli flinkere til å tegne forsikringer. Så slipper en å gå fra hus og grunn hvis en blir syk. Eller så får en bruke litt mindre del av inntjeninga på husvære.

For det første så har jeg forsikringer. For det andre så har jeg ingen grunn til å få attføring, når problemet er arbeidsgivers treghet til å tilpasse arbeidet. At jeg må bruke så mye penger på husvære kommer av boligprisene i Oslo. Det er ikke bare å flytte med to tenåringer, som må ha et sted å bo. Jeg skulle gjerne brukt mindre penger på husvære, men det er ikke billigere for meg å leie en leilighet.

[Gjest ikke undertegnet]

For det første så har jeg forsikringer. For det andre så har jeg ingen grunn til å få attføring, når problemet er arbeidsgivers treghet til å tilpasse arbeidet. At jeg må bruke så mye penger på husvære kommer av boligprisene i Oslo. Det er ikke bare å flytte med to tenåringer, som må ha et sted å bo. Jeg skulle gjerne brukt mindre penger på husvære, men det er ikke billigere for meg å leie en leilighet.

Er du ikke i stand til å gå tilbake til jobb etter at et års sykmelding er 'brukt opp', har du flere muligheter her i landet.

Hvis legen fortsatt går god for at du ikke er istand til å jobbe, gis du attføring. aetat kan da skaffe deg jobb via tilrettelegging eller hospitering så du får prøvd deg ut mot et eventuelt nytt yrke. Eller du kan ta videreutdannelse hvis det har bedre sjanser til å få deg tilbake til jobb.

Er du også for syk til å takle attføring, finnes det rehabiliteringspenger. Det er medisinsk attføring. Du er pliktig til å gå i en eller annen slags behandling (medisiner, fysioterapi, psykolog e.a.) som øker sjansenf or at du senere kan komme tilbake i arbeide.

Mener legen at du ikke skal ha sykmelding, og du mister jobben din, så har du krav på arbeidsledighetstrygd skulle en tro.

Skulle du av en eller annen grunn ikke ha krav på noe av ovennevnte, så får duhjelp av sosialkontoret. Men da må situasjonen din være veldig vanskelig og du må ikke ha midler i bank eller andre steder (dyr bil o.l.).

Som sagt, jeg har fått smake hvordan det er å være syk selv. Har hatt 66% av lønn i flere år nå. Samtidig mistet jeg en del frynsegoder somjeg hadde i jobben min. Men en må bare gjøre det beste uta v det. Blir jeg ufør, er det langt fram i tid, så jeg nyter heller ikke godt av de 'rabattene' som uføre får rundt omkring.

En lærer seg å leve med det. JEg tror en av og til har godt av å kjenne hvordan det er å ha dårlig råd. Så setter en mer pris på det hvis en skulle få det bedre senere.

Det beste hadde jo vært hvis en eller annen talefør offentlig person måtte leve på trygdeinnteketer i noen år, såd et ble litt mer blest om hvordan det kan være hvis alt snur seg imot deg.

[Gjest dette er for vanskelig]

Er du ikke i stand til å gå tilbake til jobb etter at et års sykmelding er 'brukt opp', har du flere muligheter her i landet.

Hvis legen fortsatt går god for at du ikke er istand til å jobbe, gis du attføring. aetat kan da skaffe deg jobb via tilrettelegging eller hospitering så du får prøvd deg ut mot et eventuelt nytt yrke. Eller du kan ta videreutdannelse hvis det har bedre sjanser til å få deg tilbake til jobb.

Er du også for syk til å takle attføring, finnes det rehabiliteringspenger. Det er medisinsk attføring. Du er pliktig til å gå i en eller annen slags behandling (medisiner, fysioterapi, psykolog e.a.) som øker sjansenf or at du senere kan komme tilbake i arbeide.

Mener legen at du ikke skal ha sykmelding, og du mister jobben din, så har du krav på arbeidsledighetstrygd skulle en tro.

Skulle du av en eller annen grunn ikke ha krav på noe av ovennevnte, så får duhjelp av sosialkontoret. Men da må situasjonen din være veldig vanskelig og du må ikke ha midler i bank eller andre steder (dyr bil o.l.).

Som sagt, jeg har fått smake hvordan det er å være syk selv. Har hatt 66% av lønn i flere år nå. Samtidig mistet jeg en del frynsegoder somjeg hadde i jobben min. Men en må bare gjøre det beste uta v det. Blir jeg ufør, er det langt fram i tid, så jeg nyter heller ikke godt av de 'rabattene' som uføre får rundt omkring.

En lærer seg å leve med det. JEg tror en av og til har godt av å kjenne hvordan det er å ha dårlig råd. Så setter en mer pris på det hvis en skulle få det bedre senere.

Det beste hadde jo vært hvis en eller annen talefør offentlig person måtte leve på trygdeinnteketer i noen år, såd et ble litt mer blest om hvordan det kan være hvis alt snur seg imot deg.

Legen går god for at jeg kan begynne å jobbe igjen. Jeg har fast jobb og mister den ikke. Legen har anbefalt at jeg bør få en annen type jobb og det skulle jeg hatt for flere måneder. Jeg trenger ikke attføring, medisinsk rehabilitering eller omskolering. Det forstår ikke attføringskonsulenten i kommunen. Han sa før helgen at jeg hadde takket nei til omskolering, da kan jeg ikke si at jeg ikke har fått tilbud om hjelp ifølge han. Jeg har ikke noe medisinsk grunnlag for omskolering, i tillegg sier trygdekontoret at jeg vil neppe få den betalt av aetat siden jeg har høy universitetsutdannelse. I hvert fall må da ligge til grunn grundig medisinsk vurdering som ikke eksisterer. Alle kan bli syke, men når en trøtt attføringskonsulent sier til oss på rekke og rad at vi ikke kan bli flyvere og at vi kan få tilbud om datastudier så er ikke det i takt med tiden. Jeg burde vært mye sykere eller mye friskere, systemet passer ikke for meg og jeg ikke for systemet. Jeg er langt i fra på vei til sosialkontoret. Hvorfor skal jeg det med de ressursene jeg har. Det er likevel slik at jeg ble syk, og arbeidsgiver har sviktet med å hjelpe meg med å være i aktivitet og bidra med å gjøre sykefraværet kortest mulig. De har ingen mulighet til å si meg opp, og sannsynligvis må jeg tilbake i samme stilling og risikere å bli syk igjen.

[Gjest ikke undertegnet]

Legen går god for at jeg kan begynne å jobbe igjen. Jeg har fast jobb og mister den ikke. Legen har anbefalt at jeg bør få en annen type jobb og det skulle jeg hatt for flere måneder. Jeg trenger ikke attføring, medisinsk rehabilitering eller omskolering. Det forstår ikke attføringskonsulenten i kommunen. Han sa før helgen at jeg hadde takket nei til omskolering, da kan jeg ikke si at jeg ikke har fått tilbud om hjelp ifølge han. Jeg har ikke noe medisinsk grunnlag for omskolering, i tillegg sier trygdekontoret at jeg vil neppe få den betalt av aetat siden jeg har høy universitetsutdannelse. I hvert fall må da ligge til grunn grundig medisinsk vurdering som ikke eksisterer. Alle kan bli syke, men når en trøtt attføringskonsulent sier til oss på rekke og rad at vi ikke kan bli flyvere og at vi kan få tilbud om datastudier så er ikke det i takt med tiden. Jeg burde vært mye sykere eller mye friskere, systemet passer ikke for meg og jeg ikke for systemet. Jeg er langt i fra på vei til sosialkontoret. Hvorfor skal jeg det med de ressursene jeg har. Det er likevel slik at jeg ble syk, og arbeidsgiver har sviktet med å hjelpe meg med å være i aktivitet og bidra med å gjøre sykefraværet kortest mulig. De har ingen mulighet til å si meg opp, og sannsynligvis må jeg tilbake i samme stilling og risikere å bli syk igjen.

Der satte du fingeren på hele problemet.

Systemet makter ikke å behandle folk individuelt. Det er EN behandling i samme rekkefølge enten du er slik eller slik.

Du kan få hjelp eller avstå, men det er ikke mulig selv å bestemme hvilken hjelp som passer for deg. Det er min erfaring.

Det er håpløst.

[Gjest dette er for vanskelig]

Der satte du fingeren på hele problemet.

Systemet makter ikke å behandle folk individuelt. Det er EN behandling i samme rekkefølge enten du er slik eller slik.

Du kan få hjelp eller avstå, men det er ikke mulig selv å bestemme hvilken hjelp som passer for deg. Det er min erfaring.

Det er håpløst.

Det er helt riktig, og derfor vet jeg at jeg ikke får hjelp. Jeg har en god veninne i samme situasjon, vi er kollegaer på samme arbeidsplass. Vi har fått de samme svarene og samme gjennomgangen selvom vi har forskjellig utdannelsesbakgrunn, forskjellig utgangspunkt for ikke å nevne at vi er to forskjellige individer.