Kikk inn i en tvangspisers dag

[Gjest Hvalrossen]

Du friske menneske,som ikke kan skjønne hvorfor feite mennesker ikke kan skjerpe seg og gå ned i vekt.

Dette har jeg spist i dag:

-1 pose hveteboller m/ smør og brunost på

-4 skiver brød med smør,majones,fårepølse og ost

-3 skiver formloff med smør og nugatti

-1 pose polarbrød med smør,ost,skinke og nugatti

1 1/2 liter coca cola

-1 stor melkesjokolade,halv pose twist,en smågodtpose på 300 gram,nidar småsjokoladepose,lakrisbåter.

-1 liter psiatsis med sjokoladebiter.

-pasta med fløtesaus

-en halv pizza,rester fra igår.

Ingen mennesker spiser så mye med mindre man er alvorlig syk.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette..følte bare for å synliggjøre smerten min..

[soleil]

Det er nok mye vonde følelser under den kollosale mengden med mat.

Får du hjelp for problemet ditt?

Lege, psykolog...?

[Gjest ikke undertegnet]

Er du gutt eller jente? Er det tvangsspising du lider av?

[Gjest IKS.no]

Det er nok mye vonde følelser under den kollosale mengden med mat.

Får du hjelp for problemet ditt?

Lege, psykolog...?

http://www.iks.no/

[Gjest ikke undertegnet]

Føler med deg kunne vært meg! Eller retter sagt det ER meg også. Jeg lider også av tvangsspising.

Jeg spiser bare for å ha noe å putte i munnen for å døyve vonde følelser. Spiser ting jeg ikke liker til og med. Spiser selv om jeg er så mett at jeg er kvalm. MÅ spise. Et helvete.

Har jeg kaker i frysa, spiser jeg dem frosne. Har ikke tid til å tine dem engang. Klart det er sykt. Smaker jo nesten ingenting.

Nugatti er min favoritt når det skal gå fort for seg. Tørre kjeks har en jo alltids, en svær klatt nugatti på og så rett ned. Spiser nugatti med skje rett fra boksen også jeg. Jada!

Den dagsmenyen din er ganske 'normal' i en dreven tvangsspisers hverdag. Jeg har prøvd å liste opp selv noen ganger, og da forundrer jeg meg at jeg ikke veier enda femti kg mer.

[Gjest IngenLurerDenneGutten]

Jeg spiser også alt jeg orker, men holder meg til _mat_. Jeg trener 4-5 ganger i uka og holder derfor vekta. Begynn å tren, det er artig, og du blir etterhvert mer nøye på hva du stapper i deg.

[Gemini]

Jeg spiser også alt jeg orker, men holder meg til _mat_. Jeg trener 4-5 ganger i uka og holder derfor vekta. Begynn å tren, det er artig, og du blir etterhvert mer nøye på hva du stapper i deg.

Og så var det det med forståelse for at det er psykiske underliggende årsaker, som ikke løses med verken slankekur eller trening da. Hvis man har det så vondt at man stapper i seg sånne mengder, så har man en psykisk lidelse, en spiseforstyrrelse, ikke bare at man "spiser litt mye" og bare kan trene litt mer så blir alt bra...

[Gjest IngenLurerDenneGutten]

Og så var det det med forståelse for at det er psykiske underliggende årsaker, som ikke løses med verken slankekur eller trening da. Hvis man har det så vondt at man stapper i seg sånne mengder, så har man en psykisk lidelse, en spiseforstyrrelse, ikke bare at man "spiser litt mye" og bare kan trene litt mer så blir alt bra...

auda - unnskyld meg!

[favn]

Og så var det det med forståelse for at det er psykiske underliggende årsaker, som ikke løses med verken slankekur eller trening da. Hvis man har det så vondt at man stapper i seg sånne mengder, så har man en psykisk lidelse, en spiseforstyrrelse, ikke bare at man "spiser litt mye" og bare kan trene litt mer så blir alt bra...

Men er det ikke likevel litt merkelig at det kun tvangsspises mat som aldri vil kunne klassifiseres som sunn, kun direkte usunn og definitivt fetende 'mat'.

Hvorfor er det ingen tvangsspisere som dytter i seg frukt og grønnsaker?

[Gemini]

Men er det ikke likevel litt merkelig at det kun tvangsspises mat som aldri vil kunne klassifiseres som sunn, kun direkte usunn og definitivt fetende 'mat'.

Hvorfor er det ingen tvangsspisere som dytter i seg frukt og grønnsaker?

Er ikke tvangsspising i seg selv svært lite fornuftig da?

Like lite som det er logikk i at en anorektiker eller bulimiker kan putte i seg kaloririke ting innimellom sulting aller oppkast.

Spiseforstyrrelser er ikke fornuftsstyrte, i såfall var det jo ingen som hadde hatt behov for profesjonell hjelp til å bli kvitt spiseforstyrrelser.

Og tvangsspising er altså en spiseforstyrrelse.

Les mer på www.iks.no om du vil sette deg inn i dette.

[favn]

Er ikke tvangsspising i seg selv svært lite fornuftig da?

Like lite som det er logikk i at en anorektiker eller bulimiker kan putte i seg kaloririke ting innimellom sulting aller oppkast.

Spiseforstyrrelser er ikke fornuftsstyrte, i såfall var det jo ingen som hadde hatt behov for profesjonell hjelp til å bli kvitt spiseforstyrrelser.

Og tvangsspising er altså en spiseforstyrrelse.

Les mer på www.iks.no om du vil sette deg inn i dette.

Jeg tror nok jeg skjønner at det ikke har med fornuft å gjøre - i likhet med alle former for forstyrrede selvbilder.

Men det jeg spurte om enda en gang hvis du har noe forslag til svar, hvorfor er det sånn at tvangsspisere utelukkende spiser komplett _feil_ mat? Det er jo mye å velge i, så hvorfor kilovis med sjokoladepudding? Hvorfor aldri gulrøtter?

[Gjest papirtiger]

Jeg tror nok jeg skjønner at det ikke har med fornuft å gjøre - i likhet med alle former for forstyrrede selvbilder.

Men det jeg spurte om enda en gang hvis du har noe forslag til svar, hvorfor er det sånn at tvangsspisere utelukkende spiser komplett _feil_ mat? Det er jo mye å velge i, så hvorfor kilovis med sjokoladepudding? Hvorfor aldri gulrøtter?

Ikke for å være altfor logisk, men de aller fleste synes at sjokolade smaker bedre enn gulrøtter.

[SierDuDet]

Jeg tror nok jeg skjønner at det ikke har med fornuft å gjøre - i likhet med alle former for forstyrrede selvbilder.

Men det jeg spurte om enda en gang hvis du har noe forslag til svar, hvorfor er det sånn at tvangsspisere utelukkende spiser komplett _feil_ mat? Det er jo mye å velge i, så hvorfor kilovis med sjokoladepudding? Hvorfor aldri gulrøtter?

Det som også fascinerer meg med disse tvangsspiserne er at de vet så jævla godt at det de gjør er utrolig feil, og at det eneste de forårsaker er at de blir enda tjukkere enn de allerede er, og ender opp med enda dårligere selvtillit enn de allerede har.

Når man tross alt klarer å skrive et innlegg her, noe man også ofte ser på psykiatriforumet, om disse problemene, samtidig som man faktisk er klar over at man er en "tvangsspiser", så bør man også klare å tenke såpass fornuftig at man går i seg selv å gjør noe med dette.

Man vet jo tross alt at man har et problem og da gjør man noe med dette problemet.

Man klarer å fokusere på piller man skal dytte i seg, når man skal dytte dem i seg, slankeprodukter og Gud-vet-hva, og da burde man jaggu ha vett nok til også å innse at det faktisk ikke er verre enn å slutte å spise søppelmat store deler av døgnet.

Det er tross alt lov til å tenke litt.

Og som du sier: Hva i helvete er galt med gulrøtter om man absolutt skal dytte i seg mat?

Og jada, de er "psykisk syke".

Er røykere også psykisk syke, forresten?

[favn]

Ikke for å være altfor logisk, men de aller fleste synes at sjokolade smaker bedre enn gulrøtter.

En haug med sjokoladepudding er _ikke_ godt. Det er imidlertid en bunt gulrøtter.

[favn]

Det som også fascinerer meg med disse tvangsspiserne er at de vet så jævla godt at det de gjør er utrolig feil, og at det eneste de forårsaker er at de blir enda tjukkere enn de allerede er, og ender opp med enda dårligere selvtillit enn de allerede har.

Når man tross alt klarer å skrive et innlegg her, noe man også ofte ser på psykiatriforumet, om disse problemene, samtidig som man faktisk er klar over at man er en "tvangsspiser", så bør man også klare å tenke såpass fornuftig at man går i seg selv å gjør noe med dette.

Man vet jo tross alt at man har et problem og da gjør man noe med dette problemet.

Man klarer å fokusere på piller man skal dytte i seg, når man skal dytte dem i seg, slankeprodukter og Gud-vet-hva, og da burde man jaggu ha vett nok til også å innse at det faktisk ikke er verre enn å slutte å spise søppelmat store deler av døgnet.

Det er tross alt lov til å tenke litt.

Og som du sier: Hva i helvete er galt med gulrøtter om man absolutt skal dytte i seg mat?

Og jada, de er "psykisk syke".

Er røykere også psykisk syke, forresten?

Nå er jeg atskillig mer fintfølende enn deg - men jeg ser også poenget ditt når du peker på at folk tross alt vet om problemet sitt og hva problemet skyldes i og med at de skriver her (og andre steder).

Og har man innsikt i hvilke problemer man har (her: tvangsspising) er man vel også et stykke på vei?

Anorektikere derimot skjønner jo stort sett ikke at de er undervektige, de skjønner ikke at de holder på å forsvinne fra denne verden, men har et avsindig bilde av seg selv.

Men ok - hvis man ikke greier å ordne opp med seg selv, tror jeg at det å være hekta på noe (mat, egen psyke, røyk, dop, alkohol, piller) krever selvinnsikt, mot til å spørre om hjelp, vilje til å ta imot hjelp og vilje til å handle.

[SierDuDet]

Nå er jeg atskillig mer fintfølende enn deg - men jeg ser også poenget ditt når du peker på at folk tross alt vet om problemet sitt og hva problemet skyldes i og med at de skriver her (og andre steder).

Og har man innsikt i hvilke problemer man har (her: tvangsspising) er man vel også et stykke på vei?

Anorektikere derimot skjønner jo stort sett ikke at de er undervektige, de skjønner ikke at de holder på å forsvinne fra denne verden, men har et avsindig bilde av seg selv.

Men ok - hvis man ikke greier å ordne opp med seg selv, tror jeg at det å være hekta på noe (mat, egen psyke, røyk, dop, alkohol, piller) krever selvinnsikt, mot til å spørre om hjelp, vilje til å ta imot hjelp og vilje til å handle.

"Og har man innsikt i hvilke problemer man har (her: tvangsspising) er man vel også et stykke på vei?"

Det er også det jeg mener selv om jeg kanskje ikke sa det så vakkert

Vet man at man har et problem så er det mulig å gjøre noe med dette problemet!

"Anorektikere derimot skjønner jo stort sett ikke at de er undervektige, de skjønner ikke at de holder på å forsvinne fra denne verden, men har et avsindig bilde av seg selv."

Nettopp!

Dette er altså noe annet, i og med at anorektikere på 30 kg kan se seg selv i speilet og tro de veier 100 kg. Jeg gjetter på at dette krever en del mer behandling enn en som dytter i seg 10 snickers hver dag, vel vitende om at dette er utrolig lite lurt.

[Gjest tilt]

"Og har man innsikt i hvilke problemer man har (her: tvangsspising) er man vel også et stykke på vei?"

Det er også det jeg mener selv om jeg kanskje ikke sa det så vakkert

Vet man at man har et problem så er det mulig å gjøre noe med dette problemet!

"Anorektikere derimot skjønner jo stort sett ikke at de er undervektige, de skjønner ikke at de holder på å forsvinne fra denne verden, men har et avsindig bilde av seg selv."

Nettopp!

Dette er altså noe annet, i og med at anorektikere på 30 kg kan se seg selv i speilet og tro de veier 100 kg. Jeg gjetter på at dette krever en del mer behandling enn en som dytter i seg 10 snickers hver dag, vel vitende om at dette er utrolig lite lurt.

Du har helt utrolig lite innsikt i hva du prater om. Det ligger emosjonelle problemer bak enhver spiseforstyrrelse.

Du sier omtrent som så at viss man har innsikt i at man har angst, så er det bare å slutte å ha angst. Har man innsikt i at man har en depresjon så er det bare å slutte å være deprimert. o.s.v

Mange psykiatriske diagnoser som man bare tidligere etter din definisjon bare kunne slutte med, har senere vist seg å ha biologiske/ fysiologiske årsaker. F.eks er det slik med både bipolar affektiv lidelse og tvangslidelser. Man mangler rett og slett grunnstoffer. Har du nå bestemt at tvangsspising ikke har noe med tvangslidelser å gjøre?

Når du avslører så utrolig liten innsikt er det bedre å tie stille og bli mistenkt for å være dum, enn å åpne kjeften og bevise det.

mvh

[SierDuDet]

Du har helt utrolig lite innsikt i hva du prater om. Det ligger emosjonelle problemer bak enhver spiseforstyrrelse.

Du sier omtrent som så at viss man har innsikt i at man har angst, så er det bare å slutte å ha angst. Har man innsikt i at man har en depresjon så er det bare å slutte å være deprimert. o.s.v

Mange psykiatriske diagnoser som man bare tidligere etter din definisjon bare kunne slutte med, har senere vist seg å ha biologiske/ fysiologiske årsaker. F.eks er det slik med både bipolar affektiv lidelse og tvangslidelser. Man mangler rett og slett grunnstoffer. Har du nå bestemt at tvangsspising ikke har noe med tvangslidelser å gjøre?

Når du avslører så utrolig liten innsikt er det bedre å tie stille og bli mistenkt for å være dum, enn å åpne kjeften og bevise det.

mvh

Vi snakker om å spise her, noe enhver person kan slutte med.

Jeg røyker. Hvorfor røyker jeg? Jeg er svak! Jeg gjør det fordi jeg synes det er så godt at jeg ikke vil slutte og derfor ser bortifra det faktum at jeg kan dø en smertefull død av lungekreft, og at all statistikk viser at jeg vil bli yngre enn mine ikke-røykende venner.

Likevel gjør jeg det, rett og slett fordi jeg er svak i forhold til denne nytelsen.

Det er en prioritering jeg gjør for økt livsnytelse.

Jeg elsker godteri. Potetgull med salt og pepper er f.eks. noe av det beste jeg vet. Likevel kjøper jeg kanskje 2 poser i året.

Hvorfor? Fordi jeg blir feit av potetgull! Jeg dør sannsynligvis ikke av det, noe jeg meget mulig vil gjøre av røyken, men min frykt for å få en kropp jeg ikke trives med gjør så jeg nesten aldri, med unntak av på et og annet forspiel, spiser potetgull.

Dette er også en prioritering jeg gjør, en bortprioritering, for økt livsnytelse.

Personen over, og mange andre som tvangsspiser, bør gjøre noen av de samme vurderingene av hva som er verdifullt for dem, og dermed utelukke enkelte forhold ved deres liv, som f.eks. det å dytte i seg mat hele døgnet når man til og med er klar over at det ikke bidrar til annet enn deres undergang.

Ofte hører jeg argumenter mot meg som: Men det er så enkelt for deg. Du er jo ikke feit, du har jo bra forbrenning og kan spise hva du vil uten å legge på deg. IKKE FAEN! Ingen vet hvor mye jeg har lagt i kosthold og trening de siste 10 årene, så de som isåfall påstår at dette er ENKELT vet ikke en forbanna dritt om hva de snakker om.

Men det er en prioritering jeg selv velger å gjøre, akkurat som enkelte andre velger å sette seg ned i sofaen og spise majones store deler av dagen.

Deres valg, men dersom de spiser som følge av dårlig selvtillit pga f.eks. utseende eller lignende, så ber de jo om bråk.

Dersom man vil bli ren og pen så bader man ikke i kloakk, gjør man vel?

[Gjest iks.no]

Vi snakker om å spise her, noe enhver person kan slutte med.

Jeg røyker. Hvorfor røyker jeg? Jeg er svak! Jeg gjør det fordi jeg synes det er så godt at jeg ikke vil slutte og derfor ser bortifra det faktum at jeg kan dø en smertefull død av lungekreft, og at all statistikk viser at jeg vil bli yngre enn mine ikke-røykende venner.

Likevel gjør jeg det, rett og slett fordi jeg er svak i forhold til denne nytelsen.

Det er en prioritering jeg gjør for økt livsnytelse.

Jeg elsker godteri. Potetgull med salt og pepper er f.eks. noe av det beste jeg vet. Likevel kjøper jeg kanskje 2 poser i året.

Hvorfor? Fordi jeg blir feit av potetgull! Jeg dør sannsynligvis ikke av det, noe jeg meget mulig vil gjøre av røyken, men min frykt for å få en kropp jeg ikke trives med gjør så jeg nesten aldri, med unntak av på et og annet forspiel, spiser potetgull.

Dette er også en prioritering jeg gjør, en bortprioritering, for økt livsnytelse.

Personen over, og mange andre som tvangsspiser, bør gjøre noen av de samme vurderingene av hva som er verdifullt for dem, og dermed utelukke enkelte forhold ved deres liv, som f.eks. det å dytte i seg mat hele døgnet når man til og med er klar over at det ikke bidrar til annet enn deres undergang.

Ofte hører jeg argumenter mot meg som: Men det er så enkelt for deg. Du er jo ikke feit, du har jo bra forbrenning og kan spise hva du vil uten å legge på deg. IKKE FAEN! Ingen vet hvor mye jeg har lagt i kosthold og trening de siste 10 årene, så de som isåfall påstår at dette er ENKELT vet ikke en forbanna dritt om hva de snakker om.

Men det er en prioritering jeg selv velger å gjøre, akkurat som enkelte andre velger å sette seg ned i sofaen og spise majones store deler av dagen.

Deres valg, men dersom de spiser som følge av dårlig selvtillit pga f.eks. utseende eller lignende, så ber de jo om bråk.

Dersom man vil bli ren og pen så bader man ikke i kloakk, gjør man vel?

"Vi snakker om å spise her, noe enhver person kan slutte med."

Det dreier seg om en spiseforstyrrelse. Det ligger mer bak enn bare ha lyst på noe.

Sannsynligvis mye smerte som fortrenges ved å spise. Det er en reaksjonsmåte. Det siste h*n trenger er kostholdsveiledning.

Det h*n trenger er hjelp.

[laguna1365380434]

Vi snakker om å spise her, noe enhver person kan slutte med.

Jeg røyker. Hvorfor røyker jeg? Jeg er svak! Jeg gjør det fordi jeg synes det er så godt at jeg ikke vil slutte og derfor ser bortifra det faktum at jeg kan dø en smertefull død av lungekreft, og at all statistikk viser at jeg vil bli yngre enn mine ikke-røykende venner.

Likevel gjør jeg det, rett og slett fordi jeg er svak i forhold til denne nytelsen.

Det er en prioritering jeg gjør for økt livsnytelse.

Jeg elsker godteri. Potetgull med salt og pepper er f.eks. noe av det beste jeg vet. Likevel kjøper jeg kanskje 2 poser i året.

Hvorfor? Fordi jeg blir feit av potetgull! Jeg dør sannsynligvis ikke av det, noe jeg meget mulig vil gjøre av røyken, men min frykt for å få en kropp jeg ikke trives med gjør så jeg nesten aldri, med unntak av på et og annet forspiel, spiser potetgull.

Dette er også en prioritering jeg gjør, en bortprioritering, for økt livsnytelse.

Personen over, og mange andre som tvangsspiser, bør gjøre noen av de samme vurderingene av hva som er verdifullt for dem, og dermed utelukke enkelte forhold ved deres liv, som f.eks. det å dytte i seg mat hele døgnet når man til og med er klar over at det ikke bidrar til annet enn deres undergang.

Ofte hører jeg argumenter mot meg som: Men det er så enkelt for deg. Du er jo ikke feit, du har jo bra forbrenning og kan spise hva du vil uten å legge på deg. IKKE FAEN! Ingen vet hvor mye jeg har lagt i kosthold og trening de siste 10 årene, så de som isåfall påstår at dette er ENKELT vet ikke en forbanna dritt om hva de snakker om.

Men det er en prioritering jeg selv velger å gjøre, akkurat som enkelte andre velger å sette seg ned i sofaen og spise majones store deler av dagen.

Deres valg, men dersom de spiser som følge av dårlig selvtillit pga f.eks. utseende eller lignende, så ber de jo om bråk.

Dersom man vil bli ren og pen så bader man ikke i kloakk, gjør man vel?

Du glemmer en ting jeg synes er viktig.. Mange med avhengihetsproblemer av ett eller annet slag handler ikke på avhhengiheten for å oppnå en pluss situasjon, de gjør det for å nøytralisere en minussituasjon..

Selv om jeg en gang likte å røyke, røyker jeg nå stort sett nå for å føle meg vanlig, ikke ekstra bra. Om jeg lar være å røyke føles det som en betraktelig minussituasjon, jeg vil nøytralisere for å føle meg som vanlig igjen..

Ergo føles det som en slags tvang, som i mitt tifelle er sterkere enn viljen..(Men nå skal jeg da heller ikke påstå at jeg er så supermotivert akkurat da)

om dette er overførbart til overspising vet jeg ingenting om..)

Bare sånn i tilfelle du ville vite min mening..