Psykose - har jeg hatt det?

[Mimmy]

Hun psykologen spurte meg, under det møtet vi hadde her om dagen, om jeg hadde hatt noen psykose. Så sa jeg nei, men jeg vet sannelig ikke, jeg da....det kan vel hende jeg har hatt det, uten å vite om det var det det var, bare tatt det for å være depresjon?

Har lest endel om det som kjennetegner psykose, og utifra det, så skulle jeg kanskje tro at det har jeg ikke hatt, men vet ikke helt, allikevel. Har ihvertfall vært ganske nær, så mye kan jeg si. Har aldri hatt hallusinasjoner eller hørt stemmer eller slike ting.

Men faller stadig ut av samtaler, klarer ikke konsentrere meg, liksom. Men jeg vet selv, at det ble mye vanskeligere slik, etter at jeg hadde dødfødsel med etterfølgende sorg (som jeg nok aldri kommer meg over). Har derfor tatt ut en artikkel her, fra internett, om psykoser, og skrevet noen spørsmål til dem: kanskje du vet?

"Psykose er ikke én bestemt sykdom, men et ord som ofte brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakt med virkeligheten."

Min kommentar:

Slik er jo jeg, stadig vekk, at jeg mister kontakten, jeg flykter inn i min egen verden, og oppfatter bare brøkdeler av det som de andre snakker om. Har forstått at dette kanskje skyldes asperger syndrom, men dette ble veldig synlig etter dødfødselen, da jeg hadde lange episoder der jeg ikke oppfattet NOE. Var på besøk hos ei venninne av meg, og vi spilte kort sammen, da jeg "falt ut" uten forvarsel. Venninna mi ble redd, og sa jeg måtte oppsøke psykolog.

"I dagligspråket kalles det ofte for sinnsykdom. Det kan være å høre stemmer eller se ting andre mennesker ikke hører eller ser, da kaller vi det hallusinasjoner. Det kan også være å bygge seg opp forestillinger om at andre er ute etter og vil skade en, eller å føle seg truet av mystiske krefter. Da kaller vi det gjerne vrangforestillinger. Det kaller vi det også når noen tror at de er en annen person."

Min kommentar: dette har jeg ikke!

Enkelte ganger er ikke de psykotiske reaksjonene så tydelige, som når mennesker trekker seg tilbake i seg selv og unngår kontakt med andre og slutter å leve et vanlig liv.

Min kommentar: livet mitt er ikke så veldig vanlig, jeg har ikke så mye sosiale kontakter, og vil heller ikke ha besøk hjemme, av hverken venner eller familie. Hvis jeg skal være sosial, foretrekker jeg at det skjer et annet sted enn hjemme. Så jeg antar at dette på endel måter er oppfylt. Men jeg arbeider jo fulle dager, da....

Og tilbringer tid både sammen med familie og venner.

"Hva kommer psykoser av?

Det kan være mange forskjellige grunner, men vi vet ikke så mye om dem. Under temaet schizofreni vil du få vite mer om en type psykoser som fagfolk har opptatt seg spesielt mye med, og som en tenker seg er forårsaket av en kombinasjon av en spesiell medfødt sårbarhet og livsopplevelser."

Min kommentar: asperger syndrom er en medfødt sårbarhet i seg selv.

"Hvem kan bli psykotiske?

Sannsynligvis er det slik at noen som blir psykotiske er spesielt følsomme for noen typer inntrykk slik at de lett blir overveldet, mens andre kan bli psykotiske fordi de opplever noe som er så vondt at de ikke orker å leve i virkelighetens verden hele tiden."

Min kommentar: Blir veldig sliten, og har da behov for å kople ut "verden", men gjør det bare delvis, er det da psykose, eller er det asperger syndrom?

"Vi ser ofte at psykotiske mennesker kan være helt vanlige mye av tiden, og så flykter de plutselig inn i sin egen verden."

Min kommentar: faller ut av samtaler, og blir sittende og tenke på mine helt egne ting, og holder "egne" samtaler i stedet. Men registrerer likevel endel av det som blir sagt av de andre.

"Noen ganger kan hormonforandringer bety mye for psykotiske reaksjoner, som f.eks. like etter en fødsel. Noen ganger kan spesielt vonde opplevelser i barndom og ungdom føre til denne typen flukt fra virkeligheten senere. Men en må også være oppmerksom på at psykoser noen ganger kan skyldes kroppslige forandringer, som reaksjoner mot bestemte stoffer eller en svulst."

Min kommentar: Fikk helt sammenbrudd etter dødfødsel, opplevde jeg selv. Var dette vanlig sorg, eller var det en psykotisk reaksjon?

"Når bør man søke hjelp hos psykolog eller psykiater?

Alle som får psykotiske reaksjoner bør oppsøke lege i første omgang, og be om å bli sendt videre til psykolog eller psykiater hvis legen ikke finner noe kroppslig galt og hvis problemene vedvarer. Ofte må slektninger hjelpe til med dette, fordi man ofte selv ikke er klar over at man trenger hjelp. Det er viktig å gripe inn tidlig, fordi noe av det mest plagsomme ved psykoser kan være opplevelsen av å miste kontrollen over sitt eget liv. Da kommer en lett inn i negative sirkler, og blir engstelig og mister enda mer kontakt med virkeligheten."

Min kommentar: jeg ba om hjelp rett etter dødfødselen, og fikk hjelp av psykiater, som (etter 3 samtaler) konkluderte med at jeg ikke hadde psykose, og satte meg heller ikke opp på noen nye samtaler. Trodde vel jeg var frisk, da....!

"Hvordan kan man best behandle psykoser?

Når det gjelder hva slags behandling som hjelper best kommer det an på hva som utløser reaksjonene, og en må ofte prøve seg fram for å se hva som virker for den enkelte. Hvis det er sterke psykologiske problemer som betyr mest, vil samtaler med psykolog eller psykiater være nyttig for å få igjen fotfestet. Ofte er det også en ubalanse i kroppen hos de som får psykotiske reaksjoner, uten at vi kan si noe sikkert om hvor vidt det er kroppslige forstyrrelser som fører til psykotiske reaksjoner eller omvendt, og medisiner kan være viktige for å gjenopprette balansen. Mange som får psykoser kan ha godt av å være innlagt på sykehus en kort periode, for å få en pause fra de daglige påkjenningene og få hjelp til å komme i balanse igjen."

Min kommentar: Har bedt om å bli innlagt, mange ganger, fordi jeg har vært så sliten, og ønsket å få ei pustepause fra hverdagen min, som jeg opplever som tøff. Men de sier at det er jeg ikke syk nok til.

"Blir man noen ganger helt frisk?

Mange mennesker kan bli psykotiske bare en gang i sitt liv, og være helt friske resten av livet. Psykotiske reaksjoner kan faktisk være en hjelp til å komme videre med livet sitt, fordi det er en krise som gir muligheter for ny vekst. Andre kan få slike reaksjoner oftere, men hver gang er det en mulighet for å komme et skritt videre. De som er spesielt sårbare må kanskje ta medisiner i vanskelige perioder, og kan da klare seg uten å få slike reaksjoner."

Min kommentar: har hørt at mennesker med asperger syndrom veldig ofte kan få psykotiske episoder tidlig i voksenlivet. Hva er en psykotisk episode, egentlig?

Svært takknemlig for å få svar på dette, har tenkt på det en del etter at psykologen min nevnte det på det møtet.

[zaxxon]

Hei mimmy,

Jeg kjenner meg igjen i flere av kommentarene og symptomene dine. Jeg er akkurat nå under utredning på en psykiatrisk poliklinikk. Jeg har gjort et valg og det er å ikke nå "henge" meg opp i diagnoser eller spesielle tilstander, heller gi min behandler all mulig faglig kredit (til det motsatte evt. er bevist) for å kunne hjelpe meg. Det betyr at ved min åpenhet og ærlighet er jeg sikker på at min behandler ved hjelp av mine beskrivelser og forklaringer på ting og tang finner frem til det rette. Selvfølgelig begynner jeg å danne meg en egen oppfattelse av rett diagnose (jeg er jo fasiten på meg selv) Prøv å kom deg til behandling igjen, og hvis du ikke stoler på det forrige miljøet som utredet deg så prøv et annet miljø.

Lykke til videre

[Mimmy]

Hei mimmy,

Jeg kjenner meg igjen i flere av kommentarene og symptomene dine. Jeg er akkurat nå under utredning på en psykiatrisk poliklinikk. Jeg har gjort et valg og det er å ikke nå "henge" meg opp i diagnoser eller spesielle tilstander, heller gi min behandler all mulig faglig kredit (til det motsatte evt. er bevist) for å kunne hjelpe meg. Det betyr at ved min åpenhet og ærlighet er jeg sikker på at min behandler ved hjelp av mine beskrivelser og forklaringer på ting og tang finner frem til det rette. Selvfølgelig begynner jeg å danne meg en egen oppfattelse av rett diagnose (jeg er jo fasiten på meg selv) Prøv å kom deg til behandling igjen, og hvis du ikke stoler på det forrige miljøet som utredet deg så prøv et annet miljø.

Lykke til videre

Jeg stoler på det miljøet som har utredet meg, nå, og jeg stoler på diagnosen som jeg har fått: asperger syndrom, men tror kanskje ikke de har fått med seg alt. Har ikke klart å være ærlig nok, kanskje, selv om jeg tror nok også jeg har klart å sagt ganske mye. Men dette er jo en prosess. Er fremdeles under behandling, på sett og vis, men jeg skal kanskje be om ytterligere behandling.

Hva med deg, iom at du svarte på dette på den måten du gjorde: har du en psykose, eller har du asperger syndrom?

[zaxxon]

Jeg stoler på det miljøet som har utredet meg, nå, og jeg stoler på diagnosen som jeg har fått: asperger syndrom, men tror kanskje ikke de har fått med seg alt. Har ikke klart å være ærlig nok, kanskje, selv om jeg tror nok også jeg har klart å sagt ganske mye. Men dette er jo en prosess. Er fremdeles under behandling, på sett og vis, men jeg skal kanskje be om ytterligere behandling.

Hva med deg, iom at du svarte på dette på den måten du gjorde: har du en psykose, eller har du asperger syndrom?

For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg prøver å tilegne meg så mye kunnskap som mulig, men akkurat nå er det meste av tanker om meg selv ett eneste stort kaos. Som sagt så begynner jeg å danne meg en mening som går i retning av en PF, men for meg er det viktig å stille den diagnosen sammen med min behandler. I øyeblikket har jeg en sekundær alvorlig depresiv diagnose. Men for meg er det nå viktig komme til bunns i saker og ting. Depresjonen er et resultat av at jeg ikke håndterer livet mitt og det er det jeg vil at det psykiatriske teamet rundt meg nå skal hjelpe meg å finne ut av.

Om jeg har eller ikke har psykoser så vet det ikke. Jeg har det ofte som deg at jeg kan plutselig "dette ut" og gå inn i meg selv, tomt blikk osv. Dette kan skje mange ganger i løpet av en time eller det kan gå dager mellom hver gang. Hva dette er vet jeg ikke. For min del er det ikke noe stort problem, andre føler kanskje det anderledes.

Beste hilsner

[Jente1976]

Hei mimmy!

Har lurt på det samme som du lurer på selv jeg. Har skrevet et innlegg tidligere her ("Var dette psykose?") om samme tema.

Det er jo ikke så rart at man lurer når man kjenner seg igjen i flere kriterier for psykose.

Hadde vært fint om NHD kunne svart her på hvor "lett" det er å oppdage at en pasient er psykotisk.

Kan det være at hvis pasienten unngår å fortelle om hallucinasjonene, men også har symtomer på andre psykiske lidelser, så vil man ikke se at det egentlig er en psykose?

Kan man være psykotisk uten å hallucinasjoner eller vrangforestillinger?

Bare lurer..

[Mimmy]

Hei mimmy!

Har lurt på det samme som du lurer på selv jeg. Har skrevet et innlegg tidligere her ("Var dette psykose?") om samme tema.

Det er jo ikke så rart at man lurer når man kjenner seg igjen i flere kriterier for psykose.

Hadde vært fint om NHD kunne svart her på hvor "lett" det er å oppdage at en pasient er psykotisk.

Kan det være at hvis pasienten unngår å fortelle om hallucinasjonene, men også har symtomer på andre psykiske lidelser, så vil man ikke se at det egentlig er en psykose?

Kan man være psykotisk uten å hallucinasjoner eller vrangforestillinger?

Bare lurer..

Tror det må kunne gå an å ha psykose, selv om man ikke har hallusinasjoner, hører stemmer, har vrangforestillinger osv....det er jo nettopp noe av dette jeg lurer på. Skal ta opp dette spørsmål med min behandler neste gang vi treffes.

[Gjest tod]

For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg prøver å tilegne meg så mye kunnskap som mulig, men akkurat nå er det meste av tanker om meg selv ett eneste stort kaos. Som sagt så begynner jeg å danne meg en mening som går i retning av en PF, men for meg er det viktig å stille den diagnosen sammen med min behandler. I øyeblikket har jeg en sekundær alvorlig depresiv diagnose. Men for meg er det nå viktig komme til bunns i saker og ting. Depresjonen er et resultat av at jeg ikke håndterer livet mitt og det er det jeg vil at det psykiatriske teamet rundt meg nå skal hjelpe meg å finne ut av.

Om jeg har eller ikke har psykoser så vet det ikke. Jeg har det ofte som deg at jeg kan plutselig "dette ut" og gå inn i meg selv, tomt blikk osv. Dette kan skje mange ganger i løpet av en time eller det kan gå dager mellom hver gang. Hva dette er vet jeg ikke. For min del er det ikke noe stort problem, andre føler kanskje det anderledes.

Beste hilsner

Er det et psykoseteam du er til utredning hos?

[Mimmy]

For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg prøver å tilegne meg så mye kunnskap som mulig, men akkurat nå er det meste av tanker om meg selv ett eneste stort kaos. Som sagt så begynner jeg å danne meg en mening som går i retning av en PF, men for meg er det viktig å stille den diagnosen sammen med min behandler. I øyeblikket har jeg en sekundær alvorlig depresiv diagnose. Men for meg er det nå viktig komme til bunns i saker og ting. Depresjonen er et resultat av at jeg ikke håndterer livet mitt og det er det jeg vil at det psykiatriske teamet rundt meg nå skal hjelpe meg å finne ut av.

Om jeg har eller ikke har psykoser så vet det ikke. Jeg har det ofte som deg at jeg kan plutselig "dette ut" og gå inn i meg selv, tomt blikk osv. Dette kan skje mange ganger i løpet av en time eller det kan gå dager mellom hver gang. Hva dette er vet jeg ikke. For min del er det ikke noe stort problem, andre føler kanskje det anderledes.

Beste hilsner

Jeg føler heller ikke at dette er noe stort problem, det å dette ut. Mere alvorlig er slitenheten som gjør at det er dette som blir resultatet....men har ALLTID vært slik, i mer eller mindre grad, så jeg har jo blitt vant til, at slik er det bare.

Men varierer altså etter hvor sliten jeg er. Jeg fikk diagnose PF med unnvikelsestendenser, men jeg vet ikke om dette var noen "offisiell" diagnose. Men det var ihvertfall, tydeligvis, en feildiagnose, iom at jeg nå har fått utredet meg, og funnet fram til at det er AS. Har du tatt IQ-test? Det kan avgjøre om du bør la deg utrede nevropsykologisk.

AS kan fungere som grunn/årsak til alvorlig depresjon/psykose (og en hel del andre psyk. lidelser).

[Mimmy]

Er det et psykoseteam du er til utredning hos?

Jeg er vel egentlig ferdig utredet. Ja, på sett og vis....men ikke av de som vanligvis utreder psykoser, nei. Hun jeg går hos, er nevropsykolog, dvs tar seg av utredning i fht utviklingsforstyrrelser o.l. dvs medfødte psykiske lidelser. Hun vil også typisk ta seg av utredning av AD/HD. Men holder til i samme bygg som psykoseteamet, uten egtl. å høre til teamet...!

[zaxxon]

Er det et psykoseteam du er til utredning hos?

Når det gjelder meg, så er det vell et tradisjonelt psykiatrisk team bestående av en psyk. sykepleier, en overlege i psykiatri og en psykolog.

[Mimmy]

Når det gjelder meg, så er det vell et tradisjonelt psykiatrisk team bestående av en psyk. sykepleier, en overlege i psykiatri og en psykolog.

Er dette tradisjonelt? Selv har jeg fastlege + hun som egtl. står som behandler (klin. sosionom) og nevropsykolog. Men nå kun nevropsykologen. Har kun hatt én å forholde meg til om gangen, er det ikke slitsomt, da, med så mange å forholde seg til?

[Mimmy]

Hei mimmy!

Har lurt på det samme som du lurer på selv jeg. Har skrevet et innlegg tidligere her ("Var dette psykose?") om samme tema.

Det er jo ikke så rart at man lurer når man kjenner seg igjen i flere kriterier for psykose.

Hadde vært fint om NHD kunne svart her på hvor "lett" det er å oppdage at en pasient er psykotisk.

Kan det være at hvis pasienten unngår å fortelle om hallucinasjonene, men også har symtomer på andre psykiske lidelser, så vil man ikke se at det egentlig er en psykose?

Kan man være psykotisk uten å hallucinasjoner eller vrangforestillinger?

Bare lurer..

Har du hallusinasjoner eller andre symptomer på psykose, som du ikke har fortalt behandleren din om, så bør du gjøre det.

[zaxxon]

Er dette tradisjonelt? Selv har jeg fastlege + hun som egtl. står som behandler (klin. sosionom) og nevropsykolog. Men nå kun nevropsykologen. Har kun hatt én å forholde meg til om gangen, er det ikke slitsomt, da, med så mange å forholde seg til?

Om det er tradisjonellt vet jeg kanskje ikke. Så lenge det er en tillit til stede så synes jeg ikke det er vanskelig å forholde seg til flere personer. Jeg tror jeg har vært veldig heldig fordi jeg bor på et mindre sted og komm til behandling på dagen kun EN uke etter at jeg hadde vært hos fastlegen. Hvor lang tid må man regne med i mer sentrale deler av Norge? Hva er andres erfaring.

Beste hilsner

[Gjest tod]

Om det er tradisjonellt vet jeg kanskje ikke. Så lenge det er en tillit til stede så synes jeg ikke det er vanskelig å forholde seg til flere personer. Jeg tror jeg har vært veldig heldig fordi jeg bor på et mindre sted og komm til behandling på dagen kun EN uke etter at jeg hadde vært hos fastlegen. Hvor lang tid må man regne med i mer sentrale deler av Norge? Hva er andres erfaring.

Beste hilsner

Én uke fra henvisning til inntak er nok uvanlig raskt, ja. Selv ble jeg henvist av Studenthelsetjenesten i begynnelsen av desember '02 og fikk time hos psykoseteamet i slutten av februar '03. Hvis jeg virkelig hadde vært psykotisk, så ville jeg jo hatt god tid til å bli verre i dette intervallet.

[Mimmy]

Om det er tradisjonellt vet jeg kanskje ikke. Så lenge det er en tillit til stede så synes jeg ikke det er vanskelig å forholde seg til flere personer. Jeg tror jeg har vært veldig heldig fordi jeg bor på et mindre sted og komm til behandling på dagen kun EN uke etter at jeg hadde vært hos fastlegen. Hvor lang tid må man regne med i mer sentrale deler av Norge? Hva er andres erfaring.

Beste hilsner

Laaaang tid. Ihvertfall her. Jeg tok timer hos privat psykolog (det er dyrt, det....) i nesten et halvt år, tror jeg det var, før jeg kom til psykolog som hadde driftsavtale.