Indre konflikt -Til hobbypsykologer

[Gjest hvem er jeg?]

Tror jeg befinner meg i en identitetskrise av noe slag. Opplever at jeg ikke passer inn blant de typer mennesker jeg omgir meg med, og føler en sterk konflikt hvor jeg slites mellom to sider.

På den ene siden har jeg venner som er ganske "fjortisaktig", som er veldig hyggelige men som ikke egentlig kjenner _meg_. Jeg føler meg ofte ikke hjemme blant dem fordi det blir mye prat om ingen ting, så det blir ikke spesielt utviklende eller utfordrende.

På den andre siden har jeg noen nye bekjentskaper som liker å diskutere noe av de samme tingene som meg og som på sett og vis gir mer givende vennskap i at de i større grad _er_ utviklende og utfordrende og at den personen som jeg viser meg som faktisk er meg.

Samtidig føler jeg at jeg ikke passer inn her heller fordi mye av de tingene disse folkene er opptatt av går meg over hodet. Jeg er liksom for lite intellektuell til å passe inn her. Sånt sett hører jeg mer hjemme blant "fjortisene". Og det gjør det jo ikke akkurat bedre at begge gruppene gjør narr av hverandre.

Pussig er det også at foreldrene mine representerer hver sin gruppe, og jeg tror kanskje at identitetskonflikten min kan være relatert til problemet jeg har med å "velge side" i en årelang og vond sak mellom mine foreldre. (De er skilt og tåler ikke å se hverandre.)

Føler at jeg er tilnærmet sosialt analfabet, men vet ikke helt hvordan identitetskrisen min henger sammen med det. Jeg er hvertfall forferdelig ensom.

Takk til dere som har lest innlegget og kommer med råd.

[soleil]

Jeg følte meg naturligvis kallet da du averterte etter hobbypsykologer!

Hvorfor må du velge side?

MÅ du velge mellom foreldrene dine eller mellom disse to vennegjengene?

Alt er ikke enten eller - svart eller hvitt.

Folka i de to gjengene du beskriver er også individer. Kan hende de skjuler eller framhever det som er i godtatt i sin gjeng.

Du har sikkert mange sider, mange nyanser som er deg. Egenskaper og holdninger som er noenlunde faste over tid.

Kanskje du skal sette deg ned og tenke litt over dine positive sider? Hvor har du utviklingspotensiale? Hva med dine interesser og holdninger til ulike ting? Hva er _deg_?

Hva med å sende en melding og spørre dine venner om 3 ord som karakteriserer deg? Hva sier din mor eller din far eller andre i familien?

[Gjest Magna]

Jeg tror ikke det er så nøye med det med å finne gjennklang i seg selv ift. venner bestandig.

Noen mennesker må vi omgås, tenker jeg. Jeg bruker selv venner til forskjellig formål.

Du kan omgås begge grupperinger. De dekker et behov hos deg som ikke behøver å stå i konflikt med hverandre.

Jeg vil ta et eksempel med meg selv. Jeg har ei veldig nær venninne som er veldig aktiv kristen mens jeg selv er humanetiker.

Slik er det i mine ulike venneforhold. Men hun dekker et behov hos meg og jeg hos henne.

Jeg bruker mine venner, og de bruker meg til det vi liker å gjøre sammen.

Jeg har ei turvenninne, ei jeg svømmer sammen med, en gjeng jeg driver politikk sammenn med. Ei barndommsvenninne osv.

Ikke forkast dine venner men "bruk" dem. -Og de vil bruke deg likeså.....

Jeg var nok strengere med dette før, da jeg var yngre....Jeg ville ha en meningsbase å støtte meg til for å finne meg selv.

Nå er jeg glad for de jeg har )

[Gjest tilt]

Vi bruker alle ulike masker utifra hvilke sosiale relasjoner vi befinner oss i.

Ikke noe galt i det, forskjellige omgagsvenner dekker forskjellige behov.

Hvorfor trenger du å velge?

Og med tanke på de "intelektuelle" så er det mye viktigere hva du syns om de enn hva de syns om deg.

De er nok neppe for intelektuelle for deg, det ligger nok heller i selvtiliten din.

Lykke til

mvh

[Gjest hvem er jeg?]

Jeg følte meg naturligvis kallet da du averterte etter hobbypsykologer!

Hvorfor må du velge side?

MÅ du velge mellom foreldrene dine eller mellom disse to vennegjengene?

Alt er ikke enten eller - svart eller hvitt.

Folka i de to gjengene du beskriver er også individer. Kan hende de skjuler eller framhever det som er i godtatt i sin gjeng.

Du har sikkert mange sider, mange nyanser som er deg. Egenskaper og holdninger som er noenlunde faste over tid.

Kanskje du skal sette deg ned og tenke litt over dine positive sider? Hvor har du utviklingspotensiale? Hva med dine interesser og holdninger til ulike ting? Hva er _deg_?

Hva med å sende en melding og spørre dine venner om 3 ord som karakteriserer deg? Hva sier din mor eller din far eller andre i familien?

Takk for svaret!

Du snakker om hva som er "meg", - egenskaper og holdninger. Det er vel der en del av kjernen ligger. Jeg opplever ofte en følelse av at jeg egentlig ikke er noe eget "jeg" hvis du skjønner hva jeg mener. (Selv om jeg ikke helt selv skjønner hva jeg mener Jeg mangler liksom personlighet og særpreg. Hm, vanskelig å forklare...

[Gjest hvem er jeg?]

Vi bruker alle ulike masker utifra hvilke sosiale relasjoner vi befinner oss i.

Ikke noe galt i det, forskjellige omgagsvenner dekker forskjellige behov.

Hvorfor trenger du å velge?

Og med tanke på de "intelektuelle" så er det mye viktigere hva du syns om de enn hva de syns om deg.

De er nok neppe for intelektuelle for deg, det ligger nok heller i selvtiliten din.

Lykke til

mvh

Takk for svaret!

Du sier at vi alle bruker masker, men det er vel litt det at bak min er det ingen ting. Slik opplever jeg det hvertfall.

[Gjest hvem er jeg?]

Jeg tror ikke det er så nøye med det med å finne gjennklang i seg selv ift. venner bestandig.

Noen mennesker må vi omgås, tenker jeg. Jeg bruker selv venner til forskjellig formål.

Du kan omgås begge grupperinger. De dekker et behov hos deg som ikke behøver å stå i konflikt med hverandre.

Jeg vil ta et eksempel med meg selv. Jeg har ei veldig nær venninne som er veldig aktiv kristen mens jeg selv er humanetiker.

Slik er det i mine ulike venneforhold. Men hun dekker et behov hos meg og jeg hos henne.

Jeg bruker mine venner, og de bruker meg til det vi liker å gjøre sammen.

Jeg har ei turvenninne, ei jeg svømmer sammen med, en gjeng jeg driver politikk sammenn med. Ei barndommsvenninne osv.

Ikke forkast dine venner men "bruk" dem. -Og de vil bruke deg likeså.....

Jeg var nok strengere med dette før, da jeg var yngre....Jeg ville ha en meningsbase å støtte meg til for å finne meg selv.

Nå er jeg glad for de jeg har )

Takk for svaret!

Fint å høre at du har funnet en løsning. Håper jeg vil føle meg hjemme et eller annet sted en dag

[soleil]

Takk for svaret!

Du snakker om hva som er "meg", - egenskaper og holdninger. Det er vel der en del av kjernen ligger. Jeg opplever ofte en følelse av at jeg egentlig ikke er noe eget "jeg" hvis du skjønner hva jeg mener. (Selv om jeg ikke helt selv skjønner hva jeg mener Jeg mangler liksom personlighet og særpreg. Hm, vanskelig å forklare...

Det er nok mange som tenker slik om seg selv.. Du er ikke alene om å føle deg grå og usynlig og identitetsløs. Sannheten er vel at vi mennesker for det meste er like, selv om vi liker å tro at vi er unike og spesielle.

Det er jo litt typisk den vestlige kultur å være så opptatt av individet og hva individet _er_.

Kanskje du finner ut mer om verktøy til å finne deg selv om du tar noen søk på identitet og personlighet i http://www.kvasir.no ?

Eller kanskje du kan låne noen bøker om dette på biblioteket?

Ellers kan kanskje en profesjonell samtalepartner kan hjelpe deg til å _finne deg sjæl_?

Alt ettersom hva du har tilgang på: Rådgivere på skolen,sosialarbeider, helsesøster, lege, psykolog..etc

[Mimmy]

Er svært glad i å fortelle andre hva de skal gjøre, så jeg er en "ekte" hobbypsykolog....

Høres ikke direkte ut som noen identitetskrise, det du gjennomgår, men mere om å lære å like seg selv...som kan være en livslang læring.

Morsomt og krevende. Har selv dårlig selvtillit, så måten å bygge det opp på, må være å søke utfordringer, som er passe store.

Ser jo ut som om du er i ferd med å finne ut av dette, med å både ha venner som er utfordrende og venner som ikke er like utfordrende. Du kan jo ha begge deler. Og så kan du søke nye. Kanskje du finner den gyldne middelvei. Lykke til med utfordringene.

[Gjest I'm not me]

Det en kaller 'tenkende' mennesker har ofte slike problemer du beskriver. Du høres ganske ung ut. Jeg er midt i livet, og begynner først nå å få sortert ting på en ordentlig måte. Det å være 'tenkende' betyr vel at en kan se ting i perpektiv og tenke seg til ting andre ikke reflekterer over i det hele tatt. Dette igjen gjør jo at en kan få visse følelsesmessige problemer.

Det er et par ting jeg har lært meg åtrøste meg med (det var derimot ingen trøst da jeg var ung):

Det er mange jeg ikke liker. Hvorfor da bli såret hver gang det er noen som ikke liker meg? Vi er faktisk bare forskjellige mennesker med lik verdi.

Venner trenger en mange forskjellige av. Minst en til hvert bruk. En som kan muntre deg opp. En som kan trøste deg. En for de dype samtaler. En for en festkveld på byen. Osv osv. Det er for mye å tro at en kan finne alle egenskapene en trenger hos en venn hos en og samme person. Det er heller ikke så 'farlig' å miste en venn hvis han ikke betyr alt for deg.

Og selv om det er noe hos en venn du ikke helt tåler, så kan det som er bra veie opp.

Jeg feks har en venn som er veldig sladrete, noe jeg ikke liker. Men denne vennen kan møte meg på et felles område hvor ingen andre fullt ut kan erstatte vedkommende. Ergo må jeg velge bort denne støttet, eller som jeg gjør nå, tåle litt sladring. Blir det for ille kommer jeg med en kommentar bare.

[Gjest I'm not me]

Takk for svaret!

Fint å høre at du har funnet en løsning. Håper jeg vil føle meg hjemme et eller annet sted en dag

Jeg tror cluet mer er å kjenne seg hjemme i seg selv. Ikke kjenne seg hjemme et bestemt sted.

Da vil en føle seg tryggere samme hvem en er sammen med.

Jeg merker også forskjell ikke bare overfor personer, men sammensetningen av personer jeg er sammen med.

Jeg har feks to venninner jeg trives kjempegodt sammen med, en av gangen. Kommer vi tre sammen derimot faller jeg helt utenfor, siden de to har en felles interesse (sladring) som jeg ikke liker. Jeg føler meg helt utenfor når det er oss tre. Så det unngår jeg så godt jeg kan. Eller så passer jeg på at det er flere tilstede, så jeg også har noen å prate med om forhåpentligvis litt mer interessante ting enn hva, hvem, hvor.