Hva skal jeg si til legen? (NHD)

[Gjest lille redde meg]

Hei.

Jeg tror jeg har problemer med depresjon (angst???). Jeg er redd framtiden, jeg ser ikke noe lyst i den annet en helgene, da jeg kan sove.

Av og til får jeg en slags "anfall", kjennes ut som om jeg får gåsehud inni meg, jeg blir "kald" og svetter samtidig, og jeg blir redd! Føler at jeg vil dø, men det er jo ikke det jeg vil. Jeg vil leve, uten å føle det slik jeg gjør nå!!! For det er vondt og slitsomt. Jeg føler jeg aldri får nok søvn, om morgenen har jeg mest lyst krype under dyna og bli der resten av livet.

Jeg har hatt en tøff tid på kjærlighetsfronten, og den vil ikke være lett fremover heller!

Jeg er jo bare så vidt i begynnelsen av 20 åra, det kan ikke være meninga at jeg ikke klarer se noe positivt i mitt fremtidige liv.

I morgen skal jeg til legen, og tenkte kanskje jeg skulle snakke med han om mine problemer, men jeg er kjemperedd. Redd for å bli sett ned på, redd for at jeg ikke klarer si noe allikevel. At jeg går ut derfra med en kjempedårlig følelse! Og hva skal jeg si til han? "Hei, jeg tror jeg er deprimert"?

Og redd han vil jeg skal til psykolog, noe jeg IKKE vil. Vil ikke at noen skal grave i min fortid, har ikke lyst brette ut livet mitt til en fremmed.

Kan legen gjøre noe? Har hørt om to medisiner, zoloft og cipramil. Kan dette være noe for meg??? Er man i stand til å jobbe og sånt når man går på disse medisinene?

Hvordan virker disse medisinene?

Håper på svar fort!

[Gjest lille redde meg]

Hei.

Jeg tror jeg har problemer med depresjon (angst???). Jeg er redd framtiden, jeg ser ikke noe lyst i den annet en helgene, da jeg kan sove.

Av og til får jeg en slags "anfall", kjennes ut som om jeg får gåsehud inni meg, jeg blir "kald" og svetter samtidig, og jeg blir redd! Føler at jeg vil dø, men det er jo ikke det jeg vil. Jeg vil leve, uten å føle det slik jeg gjør nå!!! For det er vondt og slitsomt. Jeg føler jeg aldri får nok søvn, om morgenen har jeg mest lyst krype under dyna og bli der resten av livet.

Jeg har hatt en tøff tid på kjærlighetsfronten, og den vil ikke være lett fremover heller!

Jeg er jo bare så vidt i begynnelsen av 20 åra, det kan ikke være meninga at jeg ikke klarer se noe positivt i mitt fremtidige liv.

I morgen skal jeg til legen, og tenkte kanskje jeg skulle snakke med han om mine problemer, men jeg er kjemperedd. Redd for å bli sett ned på, redd for at jeg ikke klarer si noe allikevel. At jeg går ut derfra med en kjempedårlig følelse! Og hva skal jeg si til han? "Hei, jeg tror jeg er deprimert"?

Og redd han vil jeg skal til psykolog, noe jeg IKKE vil. Vil ikke at noen skal grave i min fortid, har ikke lyst brette ut livet mitt til en fremmed.

Kan legen gjøre noe? Har hørt om to medisiner, zoloft og cipramil. Kan dette være noe for meg??? Er man i stand til å jobbe og sånt når man går på disse medisinene?

Hvordan virker disse medisinene?

Håper på svar fort!

[Gjest Windsong]

Kjære lille redde!

Jeg er ingen lege, men jeg synes absolutt det høres ut som om du sliter med både depresjon og panikkangst.

Den beste veien for å få hjelp er å gå til legen. Dessverre er det slik at alt for mange som sliter med psykiske problemer kvier seg for å gå til legen (det gjorde jeg og før jeg gjorde det.). Men det er ikke noe som leger ser ned på - de er der for å hjelpe, også med psykiske problemer! For dem er det som om man har en sjukdom - krot og greit. Det er ikke noe en sjøl kan noe for, og derfor ikke noe grunn til at legen skal se ned på deg. Det kan være til god hjelp å printe ut innlegget ditt og ta det med. Er man nervøs er det vanskelig å ordlegge seg.

Legen kommer nok til å anbefale deg å gå til psykolog eller psykiater. Og tror jeg er lurt, jeg. Det jeg har god erfaring med, og som meg vil anbefale, er kognitiv terapi. Man gtaver ikke så mye i fortida, men forsøker å omformulere negative tankerekker til noe positivt. For eksempel: Jeg er helt håpløs og duger ikke til noe! Alternativ: Jeg er som alle andre med mine sterke og svake sider. Det høres lettvint ut, og krever trening og motivasjon. Når man har klart å motivere seg virker det veldig godt!

Ellers trenger man ikke buse ut med alt det vonde med en gang! Du får lov til å ta deg god tid til å bli trygg på terapeuten før du utleverer deg.

Eneste måten å bearbeide noe på, er å hente det fram. Det kan være tøft i en periode, men på sikt er det verdt det.

Medisiner har også ofte god effekt, spesielt i kombinasjon med terapi. Kun medisiner vil kun være symptombehandling, ingen konfliktløser.

Sender en klem og ønsker deg lykke til hos legen!

[Gjest Windsong]

Kjære lille redde!

Jeg er ingen lege, men jeg synes absolutt det høres ut som om du sliter med både depresjon og panikkangst.

Den beste veien for å få hjelp er å gå til legen. Dessverre er det slik at alt for mange som sliter med psykiske problemer kvier seg for å gå til legen (det gjorde jeg og før jeg gjorde det.). Men det er ikke noe som leger ser ned på - de er der for å hjelpe, også med psykiske problemer! For dem er det som om man har en sjukdom - krot og greit. Det er ikke noe en sjøl kan noe for, og derfor ikke noe grunn til at legen skal se ned på deg. Det kan være til god hjelp å printe ut innlegget ditt og ta det med. Er man nervøs er det vanskelig å ordlegge seg.

Legen kommer nok til å anbefale deg å gå til psykolog eller psykiater. Og tror jeg er lurt, jeg. Det jeg har god erfaring med, og som meg vil anbefale, er kognitiv terapi. Man gtaver ikke så mye i fortida, men forsøker å omformulere negative tankerekker til noe positivt. For eksempel: Jeg er helt håpløs og duger ikke til noe! Alternativ: Jeg er som alle andre med mine sterke og svake sider. Det høres lettvint ut, og krever trening og motivasjon. Når man har klart å motivere seg virker det veldig godt!

Ellers trenger man ikke buse ut med alt det vonde med en gang! Du får lov til å ta deg god tid til å bli trygg på terapeuten før du utleverer deg.

Eneste måten å bearbeide noe på, er å hente det fram. Det kan være tøft i en periode, men på sikt er det verdt det.

Medisiner har også ofte god effekt, spesielt i kombinasjon med terapi. Kun medisiner vil kun være symptombehandling, ingen konfliktløser.

Sender en klem og ønsker deg lykke til hos legen!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal si akkurat det du har skrevet i ditt innlegg. Det er en utmerket beskrivelse. Du kan ta en utskrift av innlegget ditt og gi til legen.

Cipramil og Zoloft er utmerkede middel som sikkert vil hjelpe deg. Du vil være fullt i stand til å jobbe mens du bruker dem.

Du trenger slett ikke gå til psykolog, men du bør snakke med legen din regelmessig. Spesielt den første tiden.

Kanskje du skal ta med en utskrift av mitt svar også?

Lykke til :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal si akkurat det du har skrevet i ditt innlegg. Det er en utmerket beskrivelse. Du kan ta en utskrift av innlegget ditt og gi til legen.

Cipramil og Zoloft er utmerkede middel som sikkert vil hjelpe deg. Du vil være fullt i stand til å jobbe mens du bruker dem.

Du trenger slett ikke gå til psykolog, men du bør snakke med legen din regelmessig. Spesielt den første tiden.

Kanskje du skal ta med en utskrift av mitt svar også?

Lykke til :-)

[Gjest lille redde meg]

Kjære lille redde!

Jeg er ingen lege, men jeg synes absolutt det høres ut som om du sliter med både depresjon og panikkangst.

Den beste veien for å få hjelp er å gå til legen. Dessverre er det slik at alt for mange som sliter med psykiske problemer kvier seg for å gå til legen (det gjorde jeg og før jeg gjorde det.). Men det er ikke noe som leger ser ned på - de er der for å hjelpe, også med psykiske problemer! For dem er det som om man har en sjukdom - krot og greit. Det er ikke noe en sjøl kan noe for, og derfor ikke noe grunn til at legen skal se ned på deg. Det kan være til god hjelp å printe ut innlegget ditt og ta det med. Er man nervøs er det vanskelig å ordlegge seg.

Legen kommer nok til å anbefale deg å gå til psykolog eller psykiater. Og tror jeg er lurt, jeg. Det jeg har god erfaring med, og som meg vil anbefale, er kognitiv terapi. Man gtaver ikke så mye i fortida, men forsøker å omformulere negative tankerekker til noe positivt. For eksempel: Jeg er helt håpløs og duger ikke til noe! Alternativ: Jeg er som alle andre med mine sterke og svake sider. Det høres lettvint ut, og krever trening og motivasjon. Når man har klart å motivere seg virker det veldig godt!

Ellers trenger man ikke buse ut med alt det vonde med en gang! Du får lov til å ta deg god tid til å bli trygg på terapeuten før du utleverer deg.

Eneste måten å bearbeide noe på, er å hente det fram. Det kan være tøft i en periode, men på sikt er det verdt det.

Medisiner har også ofte god effekt, spesielt i kombinasjon med terapi. Kun medisiner vil kun være symptombehandling, ingen konfliktløser.

Sender en klem og ønsker deg lykke til hos legen!

Takk for svar!

Skal prøve manne meg opp til å snakke med han i morra!

Krysse fingra... har ikke printer, så jeg må si det til han... men, jeg skal nok klare det hvis jeg vil!

Takk og klem

[Gjest lille redde meg]

Kjære lille redde!

Jeg er ingen lege, men jeg synes absolutt det høres ut som om du sliter med både depresjon og panikkangst.

Den beste veien for å få hjelp er å gå til legen. Dessverre er det slik at alt for mange som sliter med psykiske problemer kvier seg for å gå til legen (det gjorde jeg og før jeg gjorde det.). Men det er ikke noe som leger ser ned på - de er der for å hjelpe, også med psykiske problemer! For dem er det som om man har en sjukdom - krot og greit. Det er ikke noe en sjøl kan noe for, og derfor ikke noe grunn til at legen skal se ned på deg. Det kan være til god hjelp å printe ut innlegget ditt og ta det med. Er man nervøs er det vanskelig å ordlegge seg.

Legen kommer nok til å anbefale deg å gå til psykolog eller psykiater. Og tror jeg er lurt, jeg. Det jeg har god erfaring med, og som meg vil anbefale, er kognitiv terapi. Man gtaver ikke så mye i fortida, men forsøker å omformulere negative tankerekker til noe positivt. For eksempel: Jeg er helt håpløs og duger ikke til noe! Alternativ: Jeg er som alle andre med mine sterke og svake sider. Det høres lettvint ut, og krever trening og motivasjon. Når man har klart å motivere seg virker det veldig godt!

Ellers trenger man ikke buse ut med alt det vonde med en gang! Du får lov til å ta deg god tid til å bli trygg på terapeuten før du utleverer deg.

Eneste måten å bearbeide noe på, er å hente det fram. Det kan være tøft i en periode, men på sikt er det verdt det.

Medisiner har også ofte god effekt, spesielt i kombinasjon med terapi. Kun medisiner vil kun være symptombehandling, ingen konfliktløser.

Sender en klem og ønsker deg lykke til hos legen!

Takk for svar!

Skal prøve manne meg opp til å snakke med han i morra!

Krysse fingra... har ikke printer, så jeg må si det til han... men, jeg skal nok klare det hvis jeg vil!

Takk og klem

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar!

Skal prøve manne meg opp til å snakke med han i morra!

Krysse fingra... har ikke printer, så jeg må si det til han... men, jeg skal nok klare det hvis jeg vil!

Takk og klem

Det er fortsatt mulig å bruke penn og papir selv om det er tunvindt.

Igjen lykke til :-)

Jeg vet nå at du vil greie det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar!

Skal prøve manne meg opp til å snakke med han i morra!

Krysse fingra... har ikke printer, så jeg må si det til han... men, jeg skal nok klare det hvis jeg vil!

Takk og klem

Det er fortsatt mulig å bruke penn og papir selv om det er tunvindt.

Igjen lykke til :-)

Jeg vet nå at du vil greie det.

[thinkerbell]

Kjenner meg godt igjen her ja......

Du skal ikke skamme deg over det du opplever.. Du er syk kjære deg og du trenger behandling...

NHD kommer som regel med gode råd,-hvilket jeg også synes han gjør i dette tilfellet,-gjør som han sier og følg rådet hans..

Jeg VET det er et helsikke og du VIL sannsynligvis føle det nedverdigende, ydmykende og som om du var det minste mennesket i universet akkurat mens du forteller din lege det du opplever... Men det VIL hjelpe deg å dele dette med noen. Det kan jeg faktisk love deg...

Varm støtte klem fra meg

[thinkerbell]

Kjenner meg godt igjen her ja......

Du skal ikke skamme deg over det du opplever.. Du er syk kjære deg og du trenger behandling...

NHD kommer som regel med gode råd,-hvilket jeg også synes han gjør i dette tilfellet,-gjør som han sier og følg rådet hans..

Jeg VET det er et helsikke og du VIL sannsynligvis føle det nedverdigende, ydmykende og som om du var det minste mennesket i universet akkurat mens du forteller din lege det du opplever... Men det VIL hjelpe deg å dele dette med noen. Det kan jeg faktisk love deg...

Varm støtte klem fra meg