FU : fikk du bank da du var liten?

[Gjest åneida ikke nå nei]

Fikk du bank (juling) da du var liten?

Hvor alvorlig form for juling fikk du?

Har du blitt psykisk mishandlet når du var liten?

Hvordan har dette påvirket deg i livet?

Burde barnevernet ha grepet inn og satt deg i fosterfamilie for dette?

Hva gjør du dersom du ser barn i dag bli behandlet slik du ble behandlet da du var liten?

Mener du at fosterhjem er det beste for barn som får juling eller bør vi hjelpe foreldrene til å forstå hva de faktisk er i ferd med å gjøre?

[Gjest sandex]

Ble ikke banket da jeg var liten - men har en far som var noe ustabil... Er fortsatt litt "småredd" han - og egentlig er han vel en egosentrisk skittstøvvel - med noen positive trekk innimellom )

[Gjest minon]

Jeg fikk i ræven da jeg var liten. Tror ikke jeg har tatt skade av det, men om det var rett å gjøre det, kan vel diskuteres.

Er tilhenger av at barn bør, så langt det lar seg gjøre, hjelpes i sitt eget hjem. Foreldre som ikke klarer oppgaven bør, _om mulig_, få hjelp til å lære hvordan de skal oppføre seg og behandle ungene før de evt. blir fratatt de.

Mvh

[Åsemor]

Jeg blei aldri slått, men har sett både moren min og søskna mine bli mer eller mindre banka opp.

Fosterhjem hadde ikke vært noen god løsning for oss, men hvis noen hadde tatt kontakt med barnevernet, og oppdaga hvordan faren min er, håper jeg at barnevernet hadde klart å få moren min på bedre tanker, litt før hun klarte det selv.

I vår situasjon ordnet alt seg da han flyttet.

Barnevernet har jo veldig mange andre tiltak enn fosterhjem da

[tigertrollet]

Nei.

[Gjest selvfølgelig anonym]

"Fikk du bank (juling) da du var liten?"

Ja. Ikke av mine foreldre, men et annet familiemedlem.

"Hvor alvorlig form for juling fikk du?"

Alvorlig nok.

"Har du blitt psykisk mishandlet når du var liten?"

Ja.

"Hvordan har dette påvirket deg i livet?"

Det blir for langt å skrive om, men det har gjennomsyret store områder av livet mitt.

"Burde barnevernet ha grepet inn og satt deg i fosterfamilie for dette?"

Fosterfamilie hadde ikke vært noen løsning for meg. Barnevernet var inne i bildet, men de gjorde bare vondt verre i mitt tilfelle.

"Hva gjør du dersom du ser barn i dag bli behandlet slik du ble behandlet da du var liten?"

Tar affere.

"Mener du at fosterhjem er det beste for barn som får juling eller bør vi hjelpe foreldrene til å forstå hva de faktisk er i ferd med å gjøre?"

Barn som blir mishandlet i hjemmet bør fjernes derfra. I tillegg bør foreldrene få behandling og straff for sine gjerninger.

[Gjest agine]

jEG FIKK EN DEL KORPOLIG AVSTRAFFELSE. Det svei, men kun der og da. Andre ting jeg ble utsatt for var mye værre

[soleil]

Jeg har ikke fått juling eller blitt utsatt for psykisk mishandling som liten.

Men, jeg har i perioder vært et lett bytte for de som ville ha noe å banke løs på og skremme. Jeg var et veslevoksent, klovnete og forsiktig barn

Det forundrer meg at voksne folk har samvittighet til å lukke øynene og passere et lite barn som blir truet og slått av flere større unger.

Jeg satte fast beinet i en elektrisk gyngehest en gang og skrek ut av smerte, masse voksne folk rundt, men ingen som prøvde å hjelpe.

Hvis jeg ser noe slikt skje med et barn nå så kvier jeg meg ikke for å gripe inn. Jeg blåser i om jeg tar feil av situasjonen eller om jeg driter meg ut. Å spasere forbi med skylapper er direkte ondt!

"Mener du at fosterhjem er det beste for barn som får juling eller bør vi hjelpe foreldrene til å forstå hva de faktisk er i ferd med å gjøre?"

Umiddelbart er det lett å tenke at man skal fjerne barnet fra familien.

Men hjelpetiltak skal prøves først, med mindre det åpenbart er nyttesløst å forandre barnets situasjon i den familien.

[Soria]

Jeg fikk juling av faren min om jeg gjorde noe veldig galt og det eneste han oppnådde var at jeg ble redd ham. Og ja, jeg skulle gjerne ha vært spart for faren min i oppveksten selv om det var bra innimellom også. Moren min derimot ville jeg ikke vært spart for. Hun er i dag min beste støtte og hjelp.

[Anki]

Det hendte at jeg fikk meg en ørefik eller en på trynet om jeg var skikkelig frekk mot foreldrene mine, og det var sikkert mer eller mindre fortjent der og da.

Det overrasker meg egentlig at ingen andre har svart at de har fått en ørefik innimellom da de var små - altså ikke juling, men en ørefik - for jeg har inntrykk av at de fleste jeg kjente da jeg var liten fikk en ørefik når de oppførte seg skikkelig ille.

[Soria]

Jeg fikk juling av faren min om jeg gjorde noe veldig galt og det eneste han oppnådde var at jeg ble redd ham. Og ja, jeg skulle gjerne ha vært spart for faren min i oppveksten selv om det var bra innimellom også. Moren min derimot ville jeg ikke vært spart for. Hun er i dag min beste støtte og hjelp.

Jeg glemte å si at avstraffelsen gikk over til å bli psykisk da jeg ble litt større og den strekte seg lenger enn avstraffelse. Den var verre, men den alene har ikke gitt meg de problemene jeg har i dag.

[Gjest Raffine]

Ble ikke banket da jeg var liten - men har en far som var noe ustabil... Er fortsatt litt "småredd" han - og egentlig er han vel en egosentrisk skittstøvvel - med noen positive trekk innimellom )

Nå må alle huske på at det var LOV å slå barna sine før i tida... Sprøtt, men den endelige loven om forbud kom på slutten av 80-tallet...

[Kizza1365380506]

Nei aldri, jeg hadde en utrolig lykkelig barndom. En far jeg forgudet og som var altfor snill mot meg. Egentlig gjorde han meg en bjørnetjeneste den veien for jeg ble aldri presset til å gjøre noe jeg ikke likte.

Nei jeg har heldigvis hatt det utrolig godt!

[Kizza1365380506]

Jeg glemte å si at avstraffelsen gikk over til å bli psykisk da jeg ble litt større og den strekte seg lenger enn avstraffelse. Den var verre, men den alene har ikke gitt meg de problemene jeg har i dag.

Ja, der har du noe. Min mor var den typen som gav oss psykisk avstraffing. Jeg lurer på en ting. Kommer det an på hva slags person du er om psykisk avstraffing "virker". Det jeg mener er om du er ett lett sårbart barn blir du da mer mottagelig for psykisk "terror" enn de som gir blaffen. Og er jenter mer mottagelige enn gutter tror du? Bare lurte altså!

[Gjest IngenLurerDenneGutten]

Jeg fikk i ræven da jeg var liten. Tror ikke jeg har tatt skade av det, men om det var rett å gjøre det, kan vel diskuteres.

Er tilhenger av at barn bør, så langt det lar seg gjøre, hjelpes i sitt eget hjem. Foreldre som ikke klarer oppgaven bør, _om mulig_, få hjelp til å lære hvordan de skal oppføre seg og behandle ungene før de evt. blir fratatt de.

Mvh

Askøy-væring?:-)

[favn]

Nei, heldigvis ikke. Til tross for 'merkelige' familieforhold var jeg elsket på alle bauger og kanter.

Derimot fikk jeg en ørefik første gang jeg kom full hjem. Jeg var fjorten :-/

[Gjest LineKi]

Nei,fikk aldri bank som jeg husker,men søskenbarna mine fikk,og når de ble store nok ga de faren juling tilbake :-)

[Gjest Rusle]

Nei, aldri. Den form for oppdragelse var bannlyst i heimen.

[Gjest kizi]

Nå må alle huske på at det var LOV å slå barna sine før i tida... Sprøtt, men den endelige loven om forbud kom på slutten av 80-tallet...

Jeg fikk ris med risbuske, samt ørefiker og klapp i baken da jeg var liten, det var det mor som sto for. Hun straffet meg også med å ikke snakke til meg på lange tider. Far var egentlig likegyldig til meg hele barndommen, men han likte å utsette meg for psykiske plager slik som: Jeg var nattevæter og det kunne han høylydt fortelle til andre folk slik at jeg skjemmtes veldig, selv lo han bare. Han kunne også skremme meg med å kjøre på kaia og late som han kjørte utenfor kaia, noe som skremte meg veldig. Farmoren min skremte meg med et skummelt vesen hele barndommen, hvis jeg ikke var snill kom.... å tar deg. Alt dette har resultert i lav selvtilitt, engstelig for alt og er redd for å være alene. Det er mange problemer som har dukket opp i farvannet av alt. Foreldrene mine stillte sjelden opp for meg som barn, skole etc. I dag er jeg selv voksen med fire barn og livet har ikke fortont seg like enkelt. Prøver selv å unngå de samme tingene som mine foreldre gjorde. Kontakten mellom oss er dårlig og faren min liker jeg ikke. Er utrygg så snart jeg er alene med han, har liksom ingenting å prate med han om. Foreldrene kan den dag i dag skylde alt på meg, de har aldri bedt om unskylding og har jeg ymtet frempå om barndommen, blir de rasende. Selfølgelig har jeg også hatt det godt i barndommen, men de trasige sidene sitter som spikkret.

[Gjest minon]

Askøy-væring?:-)

Hehe, er det bare der de sier det?