Idrett: Skadelig men likevel sunt

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Skadelig – men sunt

Hver sjette person som havner på legevakt eller sykehus i Norge, kommer med en idrettsskade. Men idrett er fortsatt sunt, sier forskerne.

– Idrettskader er et samfunnsproblem, erkjenner professor Lars Engebretsen.

– Er langrenn en ryggsykdom? Eller er det tilfeldig at fire av våre fem beste skiløpere har fått prolaps? spurte professor Roald Bahr ved innledningen av gårsdagens skadeseminar på Norges Idrettshøyskole.

Sammen med Lars Engebretsen, kjent som landslagslege i fotball, presenterte Bahr resultatene fra en omfattende kartlegging av idrettsskader i Norge. Det er nystartede Senter for idrettsskadeforskning som står bak undersøkelsen.

Koster milliarder

Idrettsskader utgjør 17 prosent av alle personskader i Norge. Av dette har fotballen ansvar for 33 prosent, mens håndball står for 12 prosent. Disse idrettene er ikke nødvendigvis farligere enn de andre, men de er mer utbredt.

– Når hver sjette person som kommer til legevakten i Oslo har en idrettsskade, så er det klart vi snakker om et samfunnsproblem, erkjenner Lars Engebretsen.

– Hva koster det?

– Det har vi ikke eksakte tall på. Men ser vi på samfunnet samlede utgifter til skadebehandling gjennom sykehus, trygdekontor og forsikringsutbetalinger, vil jeg tro at idrettskader er årsak til om lag en sjettedel av utgiftene. Vi snakker om milliardbeløp.

I forslaget til statsbudsjett for 2001 er utgiftene til somatiske sykehus stipulert til 21 milliarder kroner. En sjettedel av dette er 3,5 milliarder kroner.

Fortsatt sunt

Men forskerne vil ikke være med å at idrett er usunt:

– Alternativet til å drive idrett – å sitte stille – er enda verre, sier Roald Bahr.

Han viser til finske undersøkelser, som dokumenterer at landslagsspillerne i fotball har færre sykehusopphold enn befolkningsgjennomsnittet. De har også utsikter til å leve fem år lenger enn snittet av dem de var på sesjon sammen med.

– Ut fra dette kan vi si at det er sunnere å drive idrett – til og med toppidrett – enn å ikke gjøre det, fastslår Bahr.

– Er det fare for at alle skadene undergraver idrettens legitimitet i helsepolitikken?

– Nei, absolutt ikke.

Senter for idrettsskadeforskning ønsker å bruke den nye kunnskapen om idrettskader til å forebygge. Roald Bahr har gjennomgått 12 000 internasjonalt publiserte artikler om idrettskader. 7 000 av dem handlet om behandling. Kun ni handlet om forebygging!

I norsk håndball har man allerede satt igang et prosjekt for å redusere antall korsbåndskader. Fra 1999 til 2000 ble antallet halvert.

I Tippeligaen har hver klubb i inneværende sesong hatt 54 skadedøgn i snitt. Statistikken viser at de klubbene som har hatt færrest skader, er det klubbene som har tatt medaljer.

Skadefokus

Registreringen er gjort ved at forskerne har gått gjennom video-opptak av samtlige kamper. Skader er registrert med et program som ligner på Egil Drillo Olsens velkjente analyseverktøy.

– I etterkant bruker vi opptakene til individuell instruksjon. Der treneren tar tak i det spilletekniske eller taktiske i en situasjon, er det min oppgave å fortelle spillerene hva han burde gjort for å unngå skade i den aktuelle situasjonen, sier landslagslege Engebretsen.

– Blir det for mye skadefokus rundt landslaget i pressen?

– Jeg syns nok det. Jeg skulle ønske at andre problemer i norsk helsevesen fikk tilsvarende oppmerksomhet.

Artikkelen er skrevet av Lars Gliberg, Vårt land, og er utlånt til http://www.trim.no/ ved John Gunnar Oppheim.

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Skadelig – men sunt

Hver sjette person som havner på legevakt eller sykehus i Norge, kommer med en idrettsskade. Men idrett er fortsatt sunt, sier forskerne.

– Idrettskader er et samfunnsproblem, erkjenner professor Lars Engebretsen.

– Er langrenn en ryggsykdom? Eller er det tilfeldig at fire av våre fem beste skiløpere har fått prolaps? spurte professor Roald Bahr ved innledningen av gårsdagens skadeseminar på Norges Idrettshøyskole.

Sammen med Lars Engebretsen, kjent som landslagslege i fotball, presenterte Bahr resultatene fra en omfattende kartlegging av idrettsskader i Norge. Det er nystartede Senter for idrettsskadeforskning som står bak undersøkelsen.

Koster milliarder

Idrettsskader utgjør 17 prosent av alle personskader i Norge. Av dette har fotballen ansvar for 33 prosent, mens håndball står for 12 prosent. Disse idrettene er ikke nødvendigvis farligere enn de andre, men de er mer utbredt.

– Når hver sjette person som kommer til legevakten i Oslo har en idrettsskade, så er det klart vi snakker om et samfunnsproblem, erkjenner Lars Engebretsen.

– Hva koster det?

– Det har vi ikke eksakte tall på. Men ser vi på samfunnet samlede utgifter til skadebehandling gjennom sykehus, trygdekontor og forsikringsutbetalinger, vil jeg tro at idrettskader er årsak til om lag en sjettedel av utgiftene. Vi snakker om milliardbeløp.

I forslaget til statsbudsjett for 2001 er utgiftene til somatiske sykehus stipulert til 21 milliarder kroner. En sjettedel av dette er 3,5 milliarder kroner.

Fortsatt sunt

Men forskerne vil ikke være med å at idrett er usunt:

– Alternativet til å drive idrett – å sitte stille – er enda verre, sier Roald Bahr.

Han viser til finske undersøkelser, som dokumenterer at landslagsspillerne i fotball har færre sykehusopphold enn befolkningsgjennomsnittet. De har også utsikter til å leve fem år lenger enn snittet av dem de var på sesjon sammen med.

– Ut fra dette kan vi si at det er sunnere å drive idrett – til og med toppidrett – enn å ikke gjøre det, fastslår Bahr.

– Er det fare for at alle skadene undergraver idrettens legitimitet i helsepolitikken?

– Nei, absolutt ikke.

Senter for idrettsskadeforskning ønsker å bruke den nye kunnskapen om idrettskader til å forebygge. Roald Bahr har gjennomgått 12 000 internasjonalt publiserte artikler om idrettskader. 7 000 av dem handlet om behandling. Kun ni handlet om forebygging!

I norsk håndball har man allerede satt igang et prosjekt for å redusere antall korsbåndskader. Fra 1999 til 2000 ble antallet halvert.

I Tippeligaen har hver klubb i inneværende sesong hatt 54 skadedøgn i snitt. Statistikken viser at de klubbene som har hatt færrest skader, er det klubbene som har tatt medaljer.

Skadefokus

Registreringen er gjort ved at forskerne har gått gjennom video-opptak av samtlige kamper. Skader er registrert med et program som ligner på Egil Drillo Olsens velkjente analyseverktøy.

– I etterkant bruker vi opptakene til individuell instruksjon. Der treneren tar tak i det spilletekniske eller taktiske i en situasjon, er det min oppgave å fortelle spillerene hva han burde gjort for å unngå skade i den aktuelle situasjonen, sier landslagslege Engebretsen.

– Blir det for mye skadefokus rundt landslaget i pressen?

– Jeg syns nok det. Jeg skulle ønske at andre problemer i norsk helsevesen fikk tilsvarende oppmerksomhet.

Artikkelen er skrevet av Lars Gliberg, Vårt land, og er utlånt til http://www.trim.no/ ved John Gunnar Oppheim.

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Ser ikke ut til at bindestrekene ble særlig bra i denne teksten.

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Ser ikke ut til at bindestrekene ble særlig bra i denne teksten.

[Gjest Yellow Ledbetter]

Ser ikke ut til at bindestrekene ble særlig bra i denne teksten.

Hei.

Det var en interessant artikkel. Men jeg bet meg fast i noe i den. Omtrent halvveis i teksten står det noe om de aktive vs. de ikke-aktive. Mulig at det er flisespikkeri fra min side, men det var å tolke slik at det fantes to alternativer: Å drive med idrett eller være passiv. En person som går raske turer 3-4 ggr. i uka, driver pr. definisjon ikke med idrett. Men den personen har heller ikke en passiv livsstil. Det viktigste er ikke om man driver med en idrett eller ikke, men om man er aktiv. Det trenger ikke nødvendigvis være det samme

Mvh

[Gjest Yellow Ledbetter]

Ser ikke ut til at bindestrekene ble særlig bra i denne teksten.

Hei.

Det var en interessant artikkel. Men jeg bet meg fast i noe i den. Omtrent halvveis i teksten står det noe om de aktive vs. de ikke-aktive. Mulig at det er flisespikkeri fra min side, men det var å tolke slik at det fantes to alternativer: Å drive med idrett eller være passiv. En person som går raske turer 3-4 ggr. i uka, driver pr. definisjon ikke med idrett. Men den personen har heller ikke en passiv livsstil. Det viktigste er ikke om man driver med en idrett eller ikke, men om man er aktiv. Det trenger ikke nødvendigvis være det samme

Mvh

[Gjest ikke enig]

Hei.

Det var en interessant artikkel. Men jeg bet meg fast i noe i den. Omtrent halvveis i teksten står det noe om de aktive vs. de ikke-aktive. Mulig at det er flisespikkeri fra min side, men det var å tolke slik at det fantes to alternativer: Å drive med idrett eller være passiv. En person som går raske turer 3-4 ggr. i uka, driver pr. definisjon ikke med idrett. Men den personen har heller ikke en passiv livsstil. Det viktigste er ikke om man driver med en idrett eller ikke, men om man er aktiv. Det trenger ikke nødvendigvis være det samme

Mvh

Flisespikkeri.