Aldri fri?

[Gjest fuggelungen]

Er så sliten og lei. Hvor lenge skal jeg straffes?

Skal jeg aldri få lov til å leve et normalt liv. Drømmer om familie og barn, men nå flytter nok samboeren min snart fra meg. Jeg prøver og prøver å ikke gi opp, Men når hver dag er en kamp, blir man sliten.

Vet ikke hvor mye mer jeg orker. Klarer snart ikke at han tar i meg engang. Han sier han elsker meg, men han tror jeg "er sånn" for å være vanskelig. Forstår han ikke at jeg har vondt inni meg?

Det gjør så vondt at jeg føler sterkt behov for å skade meg selv, det lindrer litt. Men da vet jeg at han drar. hva skal jeg gjøre?

[Gjest Shade]

Har du prøvd å snakke med ham om hvordan du har? Fortalt ham hvorfor du reagerer slik du gjør?

Ikke lett å snakke med noen om slikt, men det kjennes mye bedre ut når ting er ute i det åpne. Da kan begge 2 jobbe sammen om at ting skal bli bedre...i steden for at du skal sitte i ensomheten og lide.

[Gjest fuggelungen]

Har du prøvd å snakke med ham om hvordan du har? Fortalt ham hvorfor du reagerer slik du gjør?

Ikke lett å snakke med noen om slikt, men det kjennes mye bedre ut når ting er ute i det åpne. Da kan begge 2 jobbe sammen om at ting skal bli bedre...i steden for at du skal sitte i ensomheten og lide.

Jeg prøver å prate om det, og tror mange ganger at han forstår. Men det er vist bare forbigående. Uansett hvordan jeg prøver å forklare at jeg ikke takler noe og hvorfor så har han glemt det like fort. Han prøver nok, og han blir med til psykologen min hvis jeg ber ham, men jeg vet ikke om det nytter, om han forstår.

I tillegg har sex blitt et stort monster som spiser meg opp eller river meg i småbiter. vi hadde det fint før, men nå greier jeg ikke. Gruer meg i mange timer før vi legger oss fordi jeg vet det vil komme en forespørsel som jeg må svare nei på. så føler jeg meg utilstrekkelig og mislykket og ensom.....snøballen ruller og blir bare større og større...er sliten nå...

[Gjest Shade]

Jeg prøver å prate om det, og tror mange ganger at han forstår. Men det er vist bare forbigående. Uansett hvordan jeg prøver å forklare at jeg ikke takler noe og hvorfor så har han glemt det like fort. Han prøver nok, og han blir med til psykologen min hvis jeg ber ham, men jeg vet ikke om det nytter, om han forstår.

I tillegg har sex blitt et stort monster som spiser meg opp eller river meg i småbiter. vi hadde det fint før, men nå greier jeg ikke. Gruer meg i mange timer før vi legger oss fordi jeg vet det vil komme en forespørsel som jeg må svare nei på. så føler jeg meg utilstrekkelig og mislykket og ensom.....snøballen ruller og blir bare større og større...er sliten nå...

Har du sakt rett ut til ham hva du har vært utsatt for...eller har du gått litt rundt grøten??

I alle fall så synes jeg det er lurt å ta ham med til psykologen din for samtale. Har du spurt psykologen din om dette? Dere kan sikkert gå sammen, eller at samboeren din får egne timer. Det kan ikke skade....