referanse motsatt vei

[Miss Marple]

Vår nestleder har søkt en sjefsstilling i en annen bedrift. I tillegg til å be om referanse fra overordnet, har denne bedriften også bedt noen av oss underordnede om å uttale oss om hvordan hun fungerer som sjef (hun har vært leder i perioder da den vanlige sjefen har vært langtidssykemeldt).

Jeg er en av dem som er blitt bedt om å uttale meg. Problemet er at lederegenskapene hennes ikke er så mye å skryte av. Rent faglig er hun dyktig, men hun skaper et utrygt arbeidsmiljø i og med at hun ikke makter å stole på sine underordnede, og tror ikke helt at vi klarer arbeidsoppgavene våre. Hun er engstelig, gir uklare beskjeder og tar ikke tak i ting.

Hvor mye skal vi si? (De andre ansatte er enige med meg i dette). Det vil ikke bli noen trivelig arbeidsplass hvis hun ikke får jobben på grunn av det vi sier, og hun må fortsette i sin nåværende jobb. Skal vi "lyve"? Kommer man først på kant med henne, vil man slite lenge, og risikere en "degradering" av arbeidsoppgaver (jeg har opplevd det!)

[Åsemor]

Hun bør jo ikke få vite hvem som har sagt hva om henne, som fører til at hun eventuelt ikke får jobben.

Jeg syns du bør være ærlig, det er jo derfor man bruker referanser, for å få andres syn på personen.

[soleil]

Hvis dere snakker varmt om henne blir dere kanskje kvitt henne!

Neida.

Svar på det de spør etter. Vær så nøytrale og ærlige som mulig. Ikke jug. Men dumt å svartmale for mye også?

Hvis hun skal fortsette der dere jobber bør dere ta opp med henne hva som kunne vært gjort annerledes og bedre i den stillingen hun har.

[Gjest si det som det er]

Vær ærlig!

[Gjest p p p t]

Hvis en har en arbeidstaker/-leder en ønsker å bli kvitt, så er det ingen som vil ansette vedkommende om personene får dårlige attester. Det sier seg jo selv!

Så, enten en liker det eller ikke, ærlighet lønner seg heller ikke på dette området i livet.

Jeg har brent meg så mange ganger på å være ærlig at jeg prøver å lære meg av med det faktisk. Å være ærlig altså.

Der jeg jobbet før hadde vi en selger som vi var særdeles lite fornøyd med. Sjefen kunne jo ikke si det til dem som han hadde søkt jobb hos. Da ville vi jo måtte bli værende med fyren forever. Det er slik det fungerer andre steder også har jeg hørt. En hver meler sin egen kaka. Når det kommer til inntjening må du ikke stole på noen.

Problemet for meg var at dette selgeren søkte jobb hos en kamerat av mannen min som hadde eget firma. Via mannen min fikk jeg ymtet frampå om at han kanskje burde tenke seg om før han ansatte vedkommende. Men da ble han sur på OSS. For det trodde han ikke på, fyren var jo så tillitsvekkende. Joda, de er ofte det i en ansettelsessituasjon. Men så, etter et halvt år var det private ærend, privatsamtaler og null innsats. Som før.

Jeg ville IKKE tatt sjansen på å få denne overordnede mot deg hvis du ikke blir kvitt henne. Det er lov å si feks at 'det har jeg av spesielle årsaker ikke lyst til å uttale meg om'. Og så kan de som vil tolke det som de vil. Mer bør du ikke si.