Sommer er..

[Gjest lurendreis]

å sitte barbeint på verandaen og spise iskrem!

Hva er sommer for deg?

[carma]

...å ha dårlig samvittighet for at jeg sitter her og DOL'er i stedet for å være ute i sola... ;o)

[SierDuDet]

...å slippe å kle på seg før man går ut.

[Zirine]

piknik

[Gjest annette]

Nybarberte legger,shorts,kald øl,veranda,aker brygge,salat,solbriller,is,glade barn...

[terningkast6]

Midnattsol, mygg og mack øl.

[Zirine]

Midnattsol, mygg og mack øl.

Jeg kjenner det er lenge siden jeg har vært norpå

[Gjest p p p t]

Allergiplager

[molli]

Sommerbris i håret, lukten av blomster og kjenne solstrålene varme i ansiktet:-)

Det kjente jeg i dag, da jeg satt på en benk på lekeplassen sammen med tre-åringen :-)

[tiliti]

Noe som tydeligvis ikke har begynt enda.

[Retz]

Jeg liker regn. Når det regner er det ingen som lager regler for hva man skal spise, drikke, gjøre eller hvordan man skal oppføre seg. Man kan egentlig gjøre hva som helst uten at noen hyler opp om hva som er upassende å gjøre i regnvær. Selvsagt finnes det regnværstabuer, i hvert fall for voksne mennesker, man ruller seg f.eks. ikke i søledammer eller hopper naken på trampolina i sommerregnet. Vanligvis.

Når det er sol derimot, da dukker dette forskrudde regelverket opp. Når det er sol skal man sitte ute. Man skal rigge seg til på terrassen i livsfarlige baden-baden stoler, man skal lese bøker i baden-baden stolen og man skal nippe til iste, sitronvann eller noe annet kaldt og hikkefremkallende som man plasserer på baden-baden bordet til høyre for baden-baden stolen.

Ikke nok med at man skal sitte der som en fjott, man skal i tillegg nyte tilværelsen. Og gi høylytt uttrykk for det. Si ting som: *Åh, er det ikke deilig!*, *Nei se, hvor flotte rosene er i år!*, *Åh, for en nydelig liten veps!* Innimellom hikkinga.

Ja. Så sitter man der da. I baden-baden stolen sin. Ser ut over land. Ser ut over vann. Hmm, eller var det omvendt? Leser noen setninger av Margit og de gode hjelperne, ser på rosen og vepsene og isteen. Dagdrømmer om sludd og slaps og adventstid. Repeterer alle versene av Musevisa inni seg for å få tida til å gå. Hikk.

Om sommeren går man på stranda. Man bader og soler seg. Noen bader om vinteren også, russere og finner f.eks., men det har jeg funnet ut er et uttrykk for disse menneskenes melankolske sjeleliv. De må liksom finne noe å være melankolske og dystre over, sånn at finnene kan si oftere perkele og russerne kan slurpe i seg enda mer vodka.

Men her i Norge går man altså på stranda om sommeren. Man nyter naturen, sanden, brennmanetene og småungene som bæsjer i vannet. Og av og til på land. F.eks. på badehåndkleet ditt. Og så hyler de. Hele tida hyler de. Om alt. De hyler i vannet fordi det er kaldt, de hyler på land fordi det er varmt, de hyler når de blir smurt, de hyler når de blir brent, de hyler fordi de vil ha kjeks og de hyler fordi det var feil type kjeks. Mødrene hyler ikke, de snadrer og kviner. Jeg kan muligens venne meg til en jevn hyling, men aldri - jeg gjentar ALDRI - til denne stakkato snadrekvininga. Jeg får vondt innerst i sjela mi av den. Ytterst også for den saks skyld. Og innerst og ytterst i ørene.

Og så skal der grilles. Utpå ettermiddagen når varmen riktig har satt seg i husveggene og terrasseflisene, og man er så klam i musa at det damper, da er det tid for å stå over en heit kulegrill og slåss med dryppende fett fra et stykke død gris. For et paradoks; koser man seg foran tv'n med varm kakao på sånne sommerdager, så tror de fleste at det har tilta helt for en. Står man og svetter over grillen derimot, - og gjerne ned på grillmaten i tillegg - og slafser i seg brent flintsteik med et euforisk glis, da avanserer man kjapt til det øvre normalområdet. Man blir nærmest übernormal. Flintsteik, flintsteik über alles. Heil, meine kleine gris! Liksom. Usj.

Og så er det ølet. Hvem faen har bestemt at øl skal være iskaldt og sprudlende?! Jeg liker ikke kaldt øl. Jeg får hikke av det. Særlig etter den femte, sjette boksen. Sprudling er også noe dritt. Sprudlene blir på en måte dobbelt så mange på veien fra boksen til munnen, og overskuddet setter seg i nesa. Av og til kommer de ut derfra også. Sprudlene altså. Jeg pleier å varme ølboksene mine på komfyren. Først åpner jeg dem, gjerne tre i slengen, så setter jeg dem på plata og skrur på svak varme. Jeg liker ølet mitt lunkent og flatt. Høvdingen sier jeg er en vandal, men høvdingen er tysker og hvem faen bryr seg om hva tyskerne mener. Etter 1945 liksom.

Jeg tror jeg skal lage juledekorasjoner denne sommeren. Ja.

:laster ned Julekveld i skogen:

[Zirine]

Jeg liker regn. Når det regner er det ingen som lager regler for hva man skal spise, drikke, gjøre eller hvordan man skal oppføre seg. Man kan egentlig gjøre hva som helst uten at noen hyler opp om hva som er upassende å gjøre i regnvær. Selvsagt finnes det regnværstabuer, i hvert fall for voksne mennesker, man ruller seg f.eks. ikke i søledammer eller hopper naken på trampolina i sommerregnet. Vanligvis.

Når det er sol derimot, da dukker dette forskrudde regelverket opp. Når det er sol skal man sitte ute. Man skal rigge seg til på terrassen i livsfarlige baden-baden stoler, man skal lese bøker i baden-baden stolen og man skal nippe til iste, sitronvann eller noe annet kaldt og hikkefremkallende som man plasserer på baden-baden bordet til høyre for baden-baden stolen.

Ikke nok med at man skal sitte der som en fjott, man skal i tillegg nyte tilværelsen. Og gi høylytt uttrykk for det. Si ting som: *Åh, er det ikke deilig!*, *Nei se, hvor flotte rosene er i år!*, *Åh, for en nydelig liten veps!* Innimellom hikkinga.

Ja. Så sitter man der da. I baden-baden stolen sin. Ser ut over land. Ser ut over vann. Hmm, eller var det omvendt? Leser noen setninger av Margit og de gode hjelperne, ser på rosen og vepsene og isteen. Dagdrømmer om sludd og slaps og adventstid. Repeterer alle versene av Musevisa inni seg for å få tida til å gå. Hikk.

Om sommeren går man på stranda. Man bader og soler seg. Noen bader om vinteren også, russere og finner f.eks., men det har jeg funnet ut er et uttrykk for disse menneskenes melankolske sjeleliv. De må liksom finne noe å være melankolske og dystre over, sånn at finnene kan si oftere perkele og russerne kan slurpe i seg enda mer vodka.

Men her i Norge går man altså på stranda om sommeren. Man nyter naturen, sanden, brennmanetene og småungene som bæsjer i vannet. Og av og til på land. F.eks. på badehåndkleet ditt. Og så hyler de. Hele tida hyler de. Om alt. De hyler i vannet fordi det er kaldt, de hyler på land fordi det er varmt, de hyler når de blir smurt, de hyler når de blir brent, de hyler fordi de vil ha kjeks og de hyler fordi det var feil type kjeks. Mødrene hyler ikke, de snadrer og kviner. Jeg kan muligens venne meg til en jevn hyling, men aldri - jeg gjentar ALDRI - til denne stakkato snadrekvininga. Jeg får vondt innerst i sjela mi av den. Ytterst også for den saks skyld. Og innerst og ytterst i ørene.

Og så skal der grilles. Utpå ettermiddagen når varmen riktig har satt seg i husveggene og terrasseflisene, og man er så klam i musa at det damper, da er det tid for å stå over en heit kulegrill og slåss med dryppende fett fra et stykke død gris. For et paradoks; koser man seg foran tv'n med varm kakao på sånne sommerdager, så tror de fleste at det har tilta helt for en. Står man og svetter over grillen derimot, - og gjerne ned på grillmaten i tillegg - og slafser i seg brent flintsteik med et euforisk glis, da avanserer man kjapt til det øvre normalområdet. Man blir nærmest übernormal. Flintsteik, flintsteik über alles. Heil, meine kleine gris! Liksom. Usj.

Og så er det ølet. Hvem faen har bestemt at øl skal være iskaldt og sprudlende?! Jeg liker ikke kaldt øl. Jeg får hikke av det. Særlig etter den femte, sjette boksen. Sprudling er også noe dritt. Sprudlene blir på en måte dobbelt så mange på veien fra boksen til munnen, og overskuddet setter seg i nesa. Av og til kommer de ut derfra også. Sprudlene altså. Jeg pleier å varme ølboksene mine på komfyren. Først åpner jeg dem, gjerne tre i slengen, så setter jeg dem på plata og skrur på svak varme. Jeg liker ølet mitt lunkent og flatt. Høvdingen sier jeg er en vandal, men høvdingen er tysker og hvem faen bryr seg om hva tyskerne mener. Etter 1945 liksom.

Jeg tror jeg skal lage juledekorasjoner denne sommeren. Ja.

:laster ned Julekveld i skogen:

august:

Piknik i hagen. Parasoll, varmt øl og take away, ja? Ingen utflukter, nei?

[Retz]

august:

Piknik i hagen. Parasoll, varmt øl og take away, ja? Ingen utflukter, nei?

Pinik? Hmm, hva med bare pikk?

Resten høres helt ålreit ut!

:glede seg:

[tigertrollet]

Jeg liker regn. Når det regner er det ingen som lager regler for hva man skal spise, drikke, gjøre eller hvordan man skal oppføre seg. Man kan egentlig gjøre hva som helst uten at noen hyler opp om hva som er upassende å gjøre i regnvær. Selvsagt finnes det regnværstabuer, i hvert fall for voksne mennesker, man ruller seg f.eks. ikke i søledammer eller hopper naken på trampolina i sommerregnet. Vanligvis.

Når det er sol derimot, da dukker dette forskrudde regelverket opp. Når det er sol skal man sitte ute. Man skal rigge seg til på terrassen i livsfarlige baden-baden stoler, man skal lese bøker i baden-baden stolen og man skal nippe til iste, sitronvann eller noe annet kaldt og hikkefremkallende som man plasserer på baden-baden bordet til høyre for baden-baden stolen.

Ikke nok med at man skal sitte der som en fjott, man skal i tillegg nyte tilværelsen. Og gi høylytt uttrykk for det. Si ting som: *Åh, er det ikke deilig!*, *Nei se, hvor flotte rosene er i år!*, *Åh, for en nydelig liten veps!* Innimellom hikkinga.

Ja. Så sitter man der da. I baden-baden stolen sin. Ser ut over land. Ser ut over vann. Hmm, eller var det omvendt? Leser noen setninger av Margit og de gode hjelperne, ser på rosen og vepsene og isteen. Dagdrømmer om sludd og slaps og adventstid. Repeterer alle versene av Musevisa inni seg for å få tida til å gå. Hikk.

Om sommeren går man på stranda. Man bader og soler seg. Noen bader om vinteren også, russere og finner f.eks., men det har jeg funnet ut er et uttrykk for disse menneskenes melankolske sjeleliv. De må liksom finne noe å være melankolske og dystre over, sånn at finnene kan si oftere perkele og russerne kan slurpe i seg enda mer vodka.

Men her i Norge går man altså på stranda om sommeren. Man nyter naturen, sanden, brennmanetene og småungene som bæsjer i vannet. Og av og til på land. F.eks. på badehåndkleet ditt. Og så hyler de. Hele tida hyler de. Om alt. De hyler i vannet fordi det er kaldt, de hyler på land fordi det er varmt, de hyler når de blir smurt, de hyler når de blir brent, de hyler fordi de vil ha kjeks og de hyler fordi det var feil type kjeks. Mødrene hyler ikke, de snadrer og kviner. Jeg kan muligens venne meg til en jevn hyling, men aldri - jeg gjentar ALDRI - til denne stakkato snadrekvininga. Jeg får vondt innerst i sjela mi av den. Ytterst også for den saks skyld. Og innerst og ytterst i ørene.

Og så skal der grilles. Utpå ettermiddagen når varmen riktig har satt seg i husveggene og terrasseflisene, og man er så klam i musa at det damper, da er det tid for å stå over en heit kulegrill og slåss med dryppende fett fra et stykke død gris. For et paradoks; koser man seg foran tv'n med varm kakao på sånne sommerdager, så tror de fleste at det har tilta helt for en. Står man og svetter over grillen derimot, - og gjerne ned på grillmaten i tillegg - og slafser i seg brent flintsteik med et euforisk glis, da avanserer man kjapt til det øvre normalområdet. Man blir nærmest übernormal. Flintsteik, flintsteik über alles. Heil, meine kleine gris! Liksom. Usj.

Og så er det ølet. Hvem faen har bestemt at øl skal være iskaldt og sprudlende?! Jeg liker ikke kaldt øl. Jeg får hikke av det. Særlig etter den femte, sjette boksen. Sprudling er også noe dritt. Sprudlene blir på en måte dobbelt så mange på veien fra boksen til munnen, og overskuddet setter seg i nesa. Av og til kommer de ut derfra også. Sprudlene altså. Jeg pleier å varme ølboksene mine på komfyren. Først åpner jeg dem, gjerne tre i slengen, så setter jeg dem på plata og skrur på svak varme. Jeg liker ølet mitt lunkent og flatt. Høvdingen sier jeg er en vandal, men høvdingen er tysker og hvem faen bryr seg om hva tyskerne mener. Etter 1945 liksom.

Jeg tror jeg skal lage juledekorasjoner denne sommeren. Ja.

:laster ned Julekveld i skogen:

Er jula noe bedre liksom? hæ?

Det er jo kroneksempelet på hva, hvordan og når man skal gjøre ditt og datt. Uten å vite hvorfor. Tror neppe jesus og kompisene bryr seg om ribbesvoren er myk, adventlysene er grønne, nisser skal inn i allerede overmøblerte hjem og småkaker! Hva faen har småkaker med jul å gjøre?

Nei, takke meg til sommeren:)

[Zirine]

Pinik? Hmm, hva med bare pikk?

Resten høres helt ålreit ut!

:glede seg:

Ta pikken med deg - nikken sørger jeg for. Ok?

[Retz]

Er jula noe bedre liksom? hæ?

Det er jo kroneksempelet på hva, hvordan og når man skal gjøre ditt og datt. Uten å vite hvorfor. Tror neppe jesus og kompisene bryr seg om ribbesvoren er myk, adventlysene er grønne, nisser skal inn i allerede overmøblerte hjem og småkaker! Hva faen har småkaker med jul å gjøre?

Nei, takke meg til sommeren:)

I jula dukker nissen opp med gaver. Det kompenserer for absolutt alt.

[Retz]

Ta pikken med deg - nikken sørger jeg for. Ok?

Fair enough, he he.

[Zirine]

Er jula noe bedre liksom? hæ?

Det er jo kroneksempelet på hva, hvordan og når man skal gjøre ditt og datt. Uten å vite hvorfor. Tror neppe jesus og kompisene bryr seg om ribbesvoren er myk, adventlysene er grønne, nisser skal inn i allerede overmøblerte hjem og småkaker! Hva faen har småkaker med jul å gjøre?

Nei, takke meg til sommeren:)

*folkeaksjonen mot nisser*

...............................

[tigertrollet]

*folkeaksjonen mot nisser*

...............................

*skriver under*

[Gjest peacemaker]

*skriver under*

jeg også..........

Skriver nå..