svelgeproblem

[kinemor22]

Jeg er ei jente på 21 år som i det siste halvåret har fått problemer med å spise sammen med andre jeg ikke kjenner så godt. Jeg får problemer med å svelge. har vært hos øre, nese, hals lege og han fant ikke noe galt. Mener det er noe psykisk. I høst har jeg unngått alle spisesituasjoner og sier nei takk når jeg blir bedt med på noe som innebærer å spise. Har ingen andre psykiske problemer og synes det er vanskelig å identifisere meg med å ha et psykisk problem. Men dette holder på å bli ganske hemmende for mitt sosiale liv, da omtrent alle sosiale situasjoner innebærer et måltid.Jeg har fått spørsmål om hva som skjedde i vår da dette begynte å bli et problem, men det har ikke skjedd noe spesielt det jeg kan komme på.Finnes det andre som har slike problemer? Hva vil en psykolog eventuelt kunne gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En psykolog vil kunne behandle dette problemet som vanligvis er en spesiell form for sosial fobi. Den beste behandlingen er kognitiv terapi.

[Tjorven]

Jeg hadde dette problemet en tid

fant ut at det kom av noen medikamenter jeg brukte mot depresjon som gjorde at munnen min ble svært tørr. Det var rett og slett grusomt. Det er heldigvis over nå da jeg har seponert disse. Det er jo ikke sikkert at dette er det samme som ditt men det er verdt å finne det ut?

Lykke til!!

Vennlig hilsen

[Gjest Sabrina]

Hei!

Det er akkurat som det er meg selv du prater om. Jeg kjenner med igjen nøyaktig.

Jeg har slitt med dette i lang tid og sliter ennå til en viss grad, men er blitt mye bedre enn jeg har vært.

Dette oppsto midt under en konfirmasjonsmiddag da jeg og mine var samlet. Det kom som lyn fra klar himmel og jeg skjønte ingenting. Jeg var også hos øre, nese, halsspesialist, men han fant ingenting. Til slutt har jeg slått meg til ro med at det er psykisk.

Jeg unngikk også alt som het sosialt samvær både privat, i jobb og fritid. Det er så plagsomt at man vet ikke sin arme råd. Jeg kunne bli så fortvilt at jeg hadde lyst å gjøre omså ka. Det hente faktisk at jeg ikke fikk ned en matbit selv om jeg var skrubbsulten. Tok faktisk også av 3-4 kg pga. at jeg ikke fikk mat i meg. Det endte med at jeg spiste kun en youghurt, brus og sjokolade for å klare en arbeidsdag. Dette ble jeg også veldig slapp utav. Men jeg hadde ikke noe valg. Til slutt måtte jeg bestemme med for å ta lunsh alene i jobben for i det hele tatt å få mat i meg. Dette fungerte. Ellers unngikk jeg alt som het sosiale tilstelninger eller lignende. Er mye bedre nå, men jeg sliter litt ennå. Håper det går bedre med deg.

Hilsen Sabrina.

[kinemor22]

Hei!

Det er akkurat som det er meg selv du prater om. Jeg kjenner med igjen nøyaktig.

Jeg har slitt med dette i lang tid og sliter ennå til en viss grad, men er blitt mye bedre enn jeg har vært.

Dette oppsto midt under en konfirmasjonsmiddag da jeg og mine var samlet. Det kom som lyn fra klar himmel og jeg skjønte ingenting. Jeg var også hos øre, nese, halsspesialist, men han fant ingenting. Til slutt har jeg slått meg til ro med at det er psykisk.

Jeg unngikk også alt som het sosialt samvær både privat, i jobb og fritid. Det er så plagsomt at man vet ikke sin arme råd. Jeg kunne bli så fortvilt at jeg hadde lyst å gjøre omså ka. Det hente faktisk at jeg ikke fikk ned en matbit selv om jeg var skrubbsulten. Tok faktisk også av 3-4 kg pga. at jeg ikke fikk mat i meg. Det endte med at jeg spiste kun en youghurt, brus og sjokolade for å klare en arbeidsdag. Dette ble jeg også veldig slapp utav. Men jeg hadde ikke noe valg. Til slutt måtte jeg bestemme med for å ta lunsh alene i jobben for i det hele tatt å få mat i meg. Dette fungerte. Ellers unngikk jeg alt som het sosiale tilstelninger eller lignende. Er mye bedre nå, men jeg sliter litt ennå. Håper det går bedre med deg.

Hilsen Sabrina.

Ja akkurat slik har jeg det nå. Men du sier at det går bedre nå, så jeg lurer litt på hva du har gjort for at det skal bli bedre. Har du noen tips. Det er jo ganske vanskelig å ha det slik da alle sosiale situasjoner (stort sett) har noe med mat å gjøre.

[sabrina]

Ja akkurat slik har jeg det nå. Men du sier at det går bedre nå, så jeg lurer litt på hva du har gjort for at det skal bli bedre. Har du noen tips. Det er jo ganske vanskelig å ha det slik da alle sosiale situasjoner (stort sett) har noe med mat å gjøre.

Hei!!

For det første drikker jeg masse hver eneste gang jeg spiser. Klarer ikke spise noe uten å drikke.

Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg har blitt bedre og om jeg har gjordt noe spesielt for å komme di t jeg er i dag. Det er faktisk et par år siden det startet.

Det beste er vel kanskje først å se om du klarer å spise normalt når du er alene. Det klarte ikke jeg bestandig. Jeg tror at man e nødt å trene seg opp å spise i lag med folk, men det kan ta lang tid og jeg tror det har med angsten for at andre skal følge med deg når du spiser og det har kanskje noe med hva man tror om seg selv. Altså at det har med selvtilliten å gjøre også, tror jeg. Tror ikke dette er over på 1,2,3. Å presse seg selv er jo som regel den beste medisin mot all form for angst, selv om det kan være steintøft. Men jeg ønsker at du får det bedre.

Sabrina