please svar meg noen....

[Gjest minnien]

jeg bar lurte på hva som gjør at noen av oss blir lagt inn på sykehus??? Er det så alvorlig at man blir tvangsinnlagt, eller er det frivillig??? Hva som skal til for at det skal skje?? Hva gjør de med deg på sykehuset?? Jeg lurer fordi både mamma, læreren min og helsesøster vet om problemet mitt, og har tenkt å sende meg til psykolog, men jeg nekter...kan de tvinge meg til det??? Hvis jeg nekter den typen behandling, kan de legge meg inn da, eller må det være ekstremt alvorlig da??? Jeg mener selv jeg ikke er alvorlig syk, nesten ikke syk i det hele tatt!! Men de nekter å tro meg...skal absolutt ha meg til psykolog...men det trenger jeg IKKE!!!

[null]

Kjære Minnien !

Hva som skjer på et sykehus, avhenger av hva slags avdeling du kommer på.

For å bli innlagt på medisinsk avd. må man enten være svært undervektig, ha elektrolyttforstyrrelser, lavt blodtrykk/ puls eller andre farlige fysiske tilstander.

Ved undervekt er det svært vanlig å få sonde/intravneøs næring.

På psykiatrisk avdeling kommer du hvis du er svært suicidal, deprimert eller rett og slett ikke klarer å spise/la være å spy, og din psykiske tilstand er ellers dårlig. (snakker kun om sf her, det er jo mange andre grunner for innleggelse også)

På psyk.avd. får du ofte samtaleterapi/gruppe, ergoterapi, fysioterapi osv. Man kan også bli sondet her.

Jeg vet ikke om du kan bli tvunget til å gå til psykolog, men når de rundt deg mener det er på tide å kontakte en, synes jeg at du ihvertfall skal gjøre et forsøk.

Man trenger ikke være syk for å gå til psykolog, noen ganger har man bare trang til å ha noen å lufte tankene sine for.

Har lest i et tidligere innlegg at du kuttet deg/kastet opp, og

dette viser jo absolutt at du trenger hjelp. Selv om du sier at du ikke er så syk, er litt syk altfor mye!!

Du skal IKKE kutte armene dine, du skal IKKE kaste opp.

Du har jo skrevet at du ikke liker det..en psykolog kan hjelpe deg på veien mot å slutte med dette.

Jeg vet jo ikke hvorfor du gjør dette, men jeg synes jeg aner en litt vanskelig situasjon hjemme ? Av og til kan det være veldig vanskelig å få lov til å være "seg selv" hjemme, kanskje er din selvskading/sf et forsøk på å "straffe" dine foreldre ? Det klarer du, men på sikt er det deg går ut over, uansett hvordan du vrir og vender på det.

Uff, nå har jeg bare skrevet i vei her, du får tilgi meg hvis mine siste antagelser ble helt feil.

Håper du tør å snakke ut med noen,DU fortjener å ha det MYE bedre enn det du har nå.

mange varme klemmer fra nullet

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Minnie

Du beskriver din situasjon akkurat slik som de fleset med spiseforstyrrelser opplever hverdagen. Du har nok ikke på det nåværende tidspunktet innsikt i din egen sykdomssituasjon. Når det gjelder dine spørsmål vedrørende kriterier for innleggelse er det gitt noen rettningslinjeg for det, men hvert enkelt tilfelle vurderes alikevel individuelt.Min erfaring er at veldig mange engster seg fryktelig for å starte i behandling, men det kan være mange verdifulle år spart ved å gå igang når du får tilbud. Lykke til!

[Gjest minnien]

Kjære Minnien !

Hva som skjer på et sykehus, avhenger av hva slags avdeling du kommer på.

For å bli innlagt på medisinsk avd. må man enten være svært undervektig, ha elektrolyttforstyrrelser, lavt blodtrykk/ puls eller andre farlige fysiske tilstander.

Ved undervekt er det svært vanlig å få sonde/intravneøs næring.

På psykiatrisk avdeling kommer du hvis du er svært suicidal, deprimert eller rett og slett ikke klarer å spise/la være å spy, og din psykiske tilstand er ellers dårlig. (snakker kun om sf her, det er jo mange andre grunner for innleggelse også)

På psyk.avd. får du ofte samtaleterapi/gruppe, ergoterapi, fysioterapi osv. Man kan også bli sondet her.

Jeg vet ikke om du kan bli tvunget til å gå til psykolog, men når de rundt deg mener det er på tide å kontakte en, synes jeg at du ihvertfall skal gjøre et forsøk.

Man trenger ikke være syk for å gå til psykolog, noen ganger har man bare trang til å ha noen å lufte tankene sine for.

Har lest i et tidligere innlegg at du kuttet deg/kastet opp, og

dette viser jo absolutt at du trenger hjelp. Selv om du sier at du ikke er så syk, er litt syk altfor mye!!

Du skal IKKE kutte armene dine, du skal IKKE kaste opp.

Du har jo skrevet at du ikke liker det..en psykolog kan hjelpe deg på veien mot å slutte med dette.

Jeg vet jo ikke hvorfor du gjør dette, men jeg synes jeg aner en litt vanskelig situasjon hjemme ? Av og til kan det være veldig vanskelig å få lov til å være "seg selv" hjemme, kanskje er din selvskading/sf et forsøk på å "straffe" dine foreldre ? Det klarer du, men på sikt er det deg går ut over, uansett hvordan du vrir og vender på det.

Uff, nå har jeg bare skrevet i vei her, du får tilgi meg hvis mine siste antagelser ble helt feil.

Håper du tør å snakke ut med noen,DU fortjener å ha det MYE bedre enn det du har nå.

mange varme klemmer fra nullet

tusen takk for svaret!!