Krav

[Emiliy]

Hei

Er så sliten.

Eksamen om 12 dager, uten at jeg har klart å lese et eneste ord.

Psykologens "hjemmelekser", hvor jeg skal skrive ned alt jeg spiser, og analysere meg selv og handlingene mine til den minste detalj.

Jobben, som krever at jeg stiller opp og gir av meg selv.

Mamma, som synes jeg gjør alt for lite hjemme.

Jeg, som trenger penger til å klare meg, og som sliter med å betale lege, medisin og psykolog-regninger.

Vennene, som bare ser rart på meg, har sluttet å ringe og skyver seg unna...

Tabelettene, som gjør meg søvning hele dagen.

Maten, som ødlegger og skaper kaos i både tanker og følelser

Det krever å leve. Jeg er så sliten...

Dette ble mye klaging, men måtte bare sette ord på alle kaos-tankene mine. Ønsker alle dere sf-slitere lykke til videre. Håper vi alle sammen, en dag, vil komme ut av dette helvete...

Klemmer fra

[null]

Kjære Emiliy !

Kanskje du skulle tatt deg et friår fra skolen for å ta litt hensyn til deg selv ?

Men det kan jo selvfølgelig bli vanskelig å få med foreldre på et slikt opplegg, hvis moren din mener at du er lat !!!!

Synes du klarer MYE, jeg vet at jeg ikke klart det ! Vet ikke moren din hvordan du har det, eller ?

Hvor gammel er du ?

Dette bøe mange spørsmål..du trenger ABSOLUTT ikke å svare.

unnskyld at jeg maser på deg,

klem fra nullet

[Gjest svak]

Kjære Emiliy !

Kanskje du skulle tatt deg et friår fra skolen for å ta litt hensyn til deg selv ?

Men det kan jo selvfølgelig bli vanskelig å få med foreldre på et slikt opplegg, hvis moren din mener at du er lat !!!!

Synes du klarer MYE, jeg vet at jeg ikke klart det ! Vet ikke moren din hvordan du har det, eller ?

Hvor gammel er du ?

Dette bøe mange spørsmål..du trenger ABSOLUTT ikke å svare.

unnskyld at jeg maser på deg,

klem fra nullet

jeg vet hvordan du har det.. med lekser, jobb og familie/venner som maser som liksom er sååå bekymret.

har selv blitt bedt om å skrive ned alt jeg spiser....

lurte på om det gikk bra for deg?

jeg ser hva jeg har spist, synes det er mye og prøver å spise mindre..

det hjelper bare ikke å skrive det ned, det blir bare verre......

hvordan klarer du det?

[Emiliy]

Kjære Emiliy !

Kanskje du skulle tatt deg et friår fra skolen for å ta litt hensyn til deg selv ?

Men det kan jo selvfølgelig bli vanskelig å få med foreldre på et slikt opplegg, hvis moren din mener at du er lat !!!!

Synes du klarer MYE, jeg vet at jeg ikke klart det ! Vet ikke moren din hvordan du har det, eller ?

Hvor gammel er du ?

Dette bøe mange spørsmål..du trenger ABSOLUTT ikke å svare.

unnskyld at jeg maser på deg,

klem fra nullet

Synes ikke du maser, null:) Jeg er 18 år, ferdig med videregående og tar Ex phil nå i høst med en avgjørende eksamen. Neste eksamen er ikke før til sommeren, så jeg bare MÅ stå. Mamma vet ikke at jeg har sf, og at jeg går til behandlig. For å si det pent, så har vi ikke så godt forhold til hverandre pga av noe hun har gjort mot meg... Dette gjør også at jeg MÅ stå til eksamen. Hvordan skal jeg forklare mamma, annen familie, og venner at jeg har strøket? Det klarer jeg ikke...

Til svak. Har ikke skrevet opp hva jeg spiser så veldig lenge, men kan ikke si jeg liker det. Det er liksom litt irriterende å må "stå til rette" for hva man spiser hele tiden. Værst er det å prate om det med psykologen etterpå... (synes faktisk det er flaut, når jeg har overspist). Føler også at jeg spiser for mye når jeg skriver alt ned, så der er du ikke alene. Prøver å følge en matplan (som er fornuftig og som ikke jeg legger på meg av). Fikk det av ei venninne som har anorexi og som fikk den av en ernæringsfysiolog. Vet ikke om jeg kan skrive den her, men hvis du vil kan du få den av meg... Føler selv, jeg spiser for mye - men akkurat nå prøver jeg heller å stole på fornuften, istedet for følelsene! Ihvertfall så hjelper den meg til å ikke få de store sjokkene, når jeg skal skrive ned alt jeg har spist...

Håper det går bra med dere begge to! Ønsker dere kun det beste! Selv om dere kanskje ikke synes det selv, så tror jeg virkelig at dere fortjener det. Tenker på dere! Håper dere fortsetter å skrive her på forumet....

Mange klemmer fra

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Emily

Syned du klarer mye. Det er en tøff ofg ofte svært lang periode hvor en føler at ingen ting går din vei. men det du nedlegger av innsats nå hos psykologen vil på sikt ha en effekt. Stå på!

[Gjest svak]

Synes ikke du maser, null:) Jeg er 18 år, ferdig med videregående og tar Ex phil nå i høst med en avgjørende eksamen. Neste eksamen er ikke før til sommeren, så jeg bare MÅ stå. Mamma vet ikke at jeg har sf, og at jeg går til behandlig. For å si det pent, så har vi ikke så godt forhold til hverandre pga av noe hun har gjort mot meg... Dette gjør også at jeg MÅ stå til eksamen. Hvordan skal jeg forklare mamma, annen familie, og venner at jeg har strøket? Det klarer jeg ikke...

Til svak. Har ikke skrevet opp hva jeg spiser så veldig lenge, men kan ikke si jeg liker det. Det er liksom litt irriterende å må "stå til rette" for hva man spiser hele tiden. Værst er det å prate om det med psykologen etterpå... (synes faktisk det er flaut, når jeg har overspist). Føler også at jeg spiser for mye når jeg skriver alt ned, så der er du ikke alene. Prøver å følge en matplan (som er fornuftig og som ikke jeg legger på meg av). Fikk det av ei venninne som har anorexi og som fikk den av en ernæringsfysiolog. Vet ikke om jeg kan skrive den her, men hvis du vil kan du få den av meg... Føler selv, jeg spiser for mye - men akkurat nå prøver jeg heller å stole på fornuften, istedet for følelsene! Ihvertfall så hjelper den meg til å ikke få de store sjokkene, når jeg skal skrive ned alt jeg har spist...

Håper det går bra med dere begge to! Ønsker dere kun det beste! Selv om dere kanskje ikke synes det selv, så tror jeg virkelig at dere fortjener det. Tenker på dere! Håper dere fortsetter å skrive her på forumet....

Mange klemmer fra

hei

jo jeg vil gjerne se den mat planen...

så hvis du vil kan du få mail add. mi...

håper du greier å lese til eksamen...

*tenker på deg*

klem

[modell]

Synes ikke du maser, null:) Jeg er 18 år, ferdig med videregående og tar Ex phil nå i høst med en avgjørende eksamen. Neste eksamen er ikke før til sommeren, så jeg bare MÅ stå. Mamma vet ikke at jeg har sf, og at jeg går til behandlig. For å si det pent, så har vi ikke så godt forhold til hverandre pga av noe hun har gjort mot meg... Dette gjør også at jeg MÅ stå til eksamen. Hvordan skal jeg forklare mamma, annen familie, og venner at jeg har strøket? Det klarer jeg ikke...

Til svak. Har ikke skrevet opp hva jeg spiser så veldig lenge, men kan ikke si jeg liker det. Det er liksom litt irriterende å må "stå til rette" for hva man spiser hele tiden. Værst er det å prate om det med psykologen etterpå... (synes faktisk det er flaut, når jeg har overspist). Føler også at jeg spiser for mye når jeg skriver alt ned, så der er du ikke alene. Prøver å følge en matplan (som er fornuftig og som ikke jeg legger på meg av). Fikk det av ei venninne som har anorexi og som fikk den av en ernæringsfysiolog. Vet ikke om jeg kan skrive den her, men hvis du vil kan du få den av meg... Føler selv, jeg spiser for mye - men akkurat nå prøver jeg heller å stole på fornuften, istedet for følelsene! Ihvertfall så hjelper den meg til å ikke få de store sjokkene, når jeg skal skrive ned alt jeg har spist...

Håper det går bra med dere begge to! Ønsker dere kun det beste! Selv om dere kanskje ikke synes det selv, så tror jeg virkelig at dere fortjener det. Tenker på dere! Håper dere fortsetter å skrive her på forumet....

Mange klemmer fra

Emiliy, kan jeg please få et eksemplar av den planen???

Jeg vil så gjerne spise, men klarer ikke alltid, for jeg vet ikke hva jeg kan spise liksom, hvis du skjønner?

Da hadde det vært lettere for meg tror jeg til å kunne blir frisk!!!

Vet jo ikke om det hjelper, men jeg har slitt med dette i ca.5år, og det er vel vært et forsøk eller hva???

Min mailadresse er: [email protected]

Please send den til meg?

Lykke til videre.

Har lest veldig mye av det du har skrevet, og jeg føler med deg.

Du skriver vanvittig bra. Kjenner meg veldig godt igjen liksom...

[kroll]

Synes ikke du maser, null:) Jeg er 18 år, ferdig med videregående og tar Ex phil nå i høst med en avgjørende eksamen. Neste eksamen er ikke før til sommeren, så jeg bare MÅ stå. Mamma vet ikke at jeg har sf, og at jeg går til behandlig. For å si det pent, så har vi ikke så godt forhold til hverandre pga av noe hun har gjort mot meg... Dette gjør også at jeg MÅ stå til eksamen. Hvordan skal jeg forklare mamma, annen familie, og venner at jeg har strøket? Det klarer jeg ikke...

Til svak. Har ikke skrevet opp hva jeg spiser så veldig lenge, men kan ikke si jeg liker det. Det er liksom litt irriterende å må "stå til rette" for hva man spiser hele tiden. Værst er det å prate om det med psykologen etterpå... (synes faktisk det er flaut, når jeg har overspist). Føler også at jeg spiser for mye når jeg skriver alt ned, så der er du ikke alene. Prøver å følge en matplan (som er fornuftig og som ikke jeg legger på meg av). Fikk det av ei venninne som har anorexi og som fikk den av en ernæringsfysiolog. Vet ikke om jeg kan skrive den her, men hvis du vil kan du få den av meg... Føler selv, jeg spiser for mye - men akkurat nå prøver jeg heller å stole på fornuften, istedet for følelsene! Ihvertfall så hjelper den meg til å ikke få de store sjokkene, når jeg skal skrive ned alt jeg har spist...

Håper det går bra med dere begge to! Ønsker dere kun det beste! Selv om dere kanskje ikke synes det selv, så tror jeg virkelig at dere fortjener det. Tenker på dere! Håper dere fortsetter å skrive her på forumet....

Mange klemmer fra

Kunne jeg også fått den planen??

Tror det kunne hjulpet meg en masse. Sliter egentlig mere nå enn på lenge.

Min mailadresse er: [email protected]