Dagens lille for smilebåndet :-)

[Reg@l]

Oldemora mi er ei særdeles oppegående og rappkjefta dame på 94 år.

Pleier å tøyse litt med henne når jeg ringer, sier at det er fra her og der og blablabla. Og hun gjennomskuer meg omtrent alltid.

Da jeg kom på besøk til henne i går flirte hun triumferende. -Du lurte meg ikke i dag! -Hæ? sier jeg, lurte deg? -Ja, var det ikke du som ringte da? -Nei, jeg ringte ikke deg i går jeg.

Skyldbetynget mine; -Oisann...

Samtalen hadde foreløpt omtrent slik:

-Hallo, jeg heter xxx og ringer for Sjømannsmisjonen

-Du lurer ikke meg, jeg hører nok hvem det er!

*Ler ennå*

[hare1365380455]

Hihi! Koselig historie..

[Gjest ildg]

De fikk som fortjent:-)

[Gjest Code Island]

*smiler*

Jeg er også god på å gjøre stemmer og dialekter når jeg snakker med bl.a. pappa. For noen år siden bodde vi i USA, og jeg tullet nesten alltid når jeg ringte han og også når han ringte meg. En gang ringte imidlertidig hans høyt-på-strå-sjef (kvinnelig) og ville sende han ut på rigg og lovte lønnspålegg... Pappa lo og snakket på norsk til henne at: jaja, jeg gjennomskuer deg nok en gang. Hun hadde blitt pinlig berørt og ikke forstått et pip. Det endte opp med at han lo en rå latter og slengte på røret.

Han mistet faktisk det oppdraget - noe jeg følte skyld for.