Debatten vår om AD/ NHD og andre

[Fine1365379966]

Først takk for svaret ang. Remeron.

Du skal slippe å svare for det som skjedde meg på Poiliklinikken, NHD. Jeg vil bare referere til Felines side der hun sier vi ikke skal la oss avspise med medisiner. Og du har støttet denne siden!

Jeg ønsker at du kommenterer Philosophias svar til meg om at det er flott å ville klare seg uten AD. Jeg har fått mailer også der folk sier at du ikke forstår hva jeg spør om, men det gjør de. Her er vi ved et viktig problem.

Det var da jeg var inne til samtaler på M. at jeg fikk høre at jeg må begynne med medisiner.Jeg var helt uforberedt på dette, og har blitt dårlig etterpå. Jeg har blitt verre av depresjonen, jeg har fått igjen denne smerten i magen som jeg ikke forstår hva er.

Hva er det, NHD? Det føles som jeg er konstant redd for noe.

(Diagnosen min er depresjon, ikke angst.)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg har gått god for Felines side.

Ja, jeg støtter utsagnet om at en ikke skal la seg avspise med _kun_ medisiner. Men jeg vet også at det ofte er slik at en ikke blir kvitt sin depresjon uten medisiner. For mange vil det ikke være tilstrekkelig med langvarig psykoterapi + sterk vilje + mosjon + sunnt kosthold + lysbehandling ++++......

Noen har en type depresjon som krever AD eller ECT i _tillegg_ til de andre intervensjonene.

Hvorvidt du vil bruke medisiner, er ditt valg. Det blir som en handel: Er produktet/varen verdt prisen?

Produktet er her fravær fra depresjon. Er det verdt å ta AD for å få dette produktet? Du må ta valget.

[Fine1365379966]

Ja, jeg har gått god for Felines side.

Ja, jeg støtter utsagnet om at en ikke skal la seg avspise med _kun_ medisiner. Men jeg vet også at det ofte er slik at en ikke blir kvitt sin depresjon uten medisiner. For mange vil det ikke være tilstrekkelig med langvarig psykoterapi + sterk vilje + mosjon + sunnt kosthold + lysbehandling ++++......

Noen har en type depresjon som krever AD eller ECT i _tillegg_ til de andre intervensjonene.

Hvorvidt du vil bruke medisiner, er ditt valg. Det blir som en handel: Er produktet/varen verdt prisen?

Produktet er her fravær fra depresjon. Er det verdt å ta AD for å få dette produktet? Du må ta valget.

Hvis "produktet" er fravær av depresjon, er det jo fantastisk. En slik handel ville jeg også synes var grei.

Jeg har ikke erfart det. Jeg hadde utbytte av samtaleterapi, jeg hadde ikke utbytte av medisiner. Samtaleterapi fikk jeg ikke fortsette med, mens medisiner.........

Og jeg hører om så mange bare her på DOL som er deprimerte. Og disse bruker jo medisiner.Jeg har spurt direkte av og til, og jo, de bruker den og den medisinen. Det er dette og alle problemene med justering og skifte av medisin etter en stund, som gjør meg skeptisk.

Er du enig i at mange er deprimerte selv om de går på AD?

Og så er det bivirkningene. Jeg tror ikke de legene jeg har fått anbefalt AD av, heller ville akseptert de seksuelle bivirkningene samt betydelig vektøkning som jeg erfarte. Og når medisinen da i tillegg ikke virket, så var det selvfølgelig ikke verdt prisen.

Dette var et forsøk på å få deg til å forstå. De vitenskapelige analysene sier vel heller ikke at AD er vellykket for absolutt alle?

Og hvor lenge varer responsen, sier forsøkene noe om dette?

Denne "smerten" i magen som jeg har, kan AD kurere den også? Du svarte ikke på hva det er.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis "produktet" er fravær av depresjon, er det jo fantastisk. En slik handel ville jeg også synes var grei.

Jeg har ikke erfart det. Jeg hadde utbytte av samtaleterapi, jeg hadde ikke utbytte av medisiner. Samtaleterapi fikk jeg ikke fortsette med, mens medisiner.........

Og jeg hører om så mange bare her på DOL som er deprimerte. Og disse bruker jo medisiner.Jeg har spurt direkte av og til, og jo, de bruker den og den medisinen. Det er dette og alle problemene med justering og skifte av medisin etter en stund, som gjør meg skeptisk.

Er du enig i at mange er deprimerte selv om de går på AD?

Og så er det bivirkningene. Jeg tror ikke de legene jeg har fått anbefalt AD av, heller ville akseptert de seksuelle bivirkningene samt betydelig vektøkning som jeg erfarte. Og når medisinen da i tillegg ikke virket, så var det selvfølgelig ikke verdt prisen.

Dette var et forsøk på å få deg til å forstå. De vitenskapelige analysene sier vel heller ikke at AD er vellykket for absolutt alle?

Og hvor lenge varer responsen, sier forsøkene noe om dette?

Denne "smerten" i magen som jeg har, kan AD kurere den også? Du svarte ikke på hva det er.

De fleste vil bli kvitt sin depresjon og med akseptable bivirkninger dersom en prøver ut de riktige AD. det kan ta litt tid. De som likevel er non-respondere bør få ECT. Uansett bør en få tilbud om psykoterapi i tillegg.

Noen vil ikke bli bra på AD fordi diagnosen er feil. Disse har oftest en personlighetsforstyrrelse. Behandlingen for dette er langvarig psykoterapi.

Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om AD sin effekt på dine magesmerter. Jeg vet ikke en gang hva de skyldes.

[Gjest Magna]

De fleste vil bli kvitt sin depresjon og med akseptable bivirkninger dersom en prøver ut de riktige AD. det kan ta litt tid. De som likevel er non-respondere bør få ECT. Uansett bør en få tilbud om psykoterapi i tillegg.

Noen vil ikke bli bra på AD fordi diagnosen er feil. Disse har oftest en personlighetsforstyrrelse. Behandlingen for dette er langvarig psykoterapi.

Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om AD sin effekt på dine magesmerter. Jeg vet ikke en gang hva de skyldes.

Jeg synes det er viktig å ha et menneske her på dol som har sterke motforestillinger ift. AD. Jeg synes det er all grunn til å bakke opp Fine for denne holdningen. Hun er av de få som vet hva hun selv trenger for å nå det målet hun ønsker for sin psykiske helse, og ønsker selv å ta det ansvaret.

Jeg har selv slitt lenge med depresjon og angst, og jeg har skriftet fra Seroxat til Efexor og Tolvon, og endelig har jeg fått ro i sjelen.

Depresjonene har igrunn ikke plaget meg etter at jeg startet med behandling, utover naturlige reaksjoner som må forventes i terapi.

Seroxat var ikke noe for meg, der ble bivirkningene for sterke. Jeg har også medisinsk lampe som jeg bruker nå vinerstid.

Det jeg kan trekke av slutninger nå, etter at jeg selv ba om mer medisiner, er at jeg nå tør å slippe legen, som jeg har tviholdt i fra jeg startet i terapi.

Det er en befrielse. Nå slipper jeg å være redd for at jeg ikke skal klare meg. Hvorfor foreslo ikke legen det selv? Jeg ringte ofte og måtte ha time ofte.

Jeg lurte fælt på hvorfor jeg ikke tørte å slippe taket i legen. Men ved å øke angstmedisinene så befridde medisinene meg fra denne legeavhengigheten. Og det var herlig.

Men mitt utgangspunkt er et annet enn Fine sitt. Det må være rom for oss begge i behandlingssituasjonen. Og våre standpunkt, pasientenes avgjørelser må veie tyngst.

Jeg har til nå hatt samtaleterapi i tilsammen 7 år, medregnet det siste 1,5 året hvor jeg ikke tørte å slippe taket i legen. NÅ vil jeg ikke ha mer samtaleterapi, men vil selv nå ha medisinene til å gjøre resten av jobben.