Nedbetalt hus, samboer forlanger å bo gratis !

[Prozak]

Har du aldri hørt om kapitalkostnad ?

Forøvrig vil hun dele. Hun tilbyr ham å kjøpe halvparten av både hus og bil.

At hun vil at han skal kjøpe seg inn er logisk og rettferdig sett helt greit.

Likevel synes jeg det blir litt smålig å forlange at noen skal gjøre det. Hadde jeg vært i hennes situasjon kunne jeg aldri drømt om å forlange at partneren skal kjøpe seg inn i bilen og huset. Hvis vedkommende hadde ønsket det, skulle jeg selvsagt tatt det opp til vurdering. Men hvis ikke, så hadde jeg fortsatt eid hus og bil, og jeg har aldri hatt problemer med å dele med samboeren, selv om jeg egenhendig har betalt fasilitetene tidligere.

"...................."

[Prozak]

I mine øyne er kapitalkostnad en utgift.

Det er du åpenbart uenig i, derfor setter jeg strek her.

Hvordan kan du definere det som en utgift? Det er resultatet av en utgift som har eksistert tidligere, men som nå er eiendom.

"..................."

[TrulteGuri]

Min far sier det ikke er sikkert han vil bidra av de pengene han sparer, og at han kanskje heller putter dem i banken. Når-hvis det da blir slutt har han bodd nesten gratis hos meg og saltet ned pengene han har spart på husleie.

Jeg tror han eier sin leilighet, og hvis han leier ut den og bor gratis hos meg, hva da?

Hvis han selger sin og setter pengene i banken og bor gratis hos meg, hva da ? Jeg mener at han burde kjøpe en halvpart av med med de pengene han får for sin leilighet, eller dele leie inntekten sin med meg.

Nå sier en her at det ikke spiller noen rolle om huset er nedbetalt eller ikke. Hvis jeg hadde lån på en mill, skulle han heller ikke da bidratt med noe ?

Du TROR han eier en leilighet? Hvor godt kjenner dere hverandre egentlig?

[Prozak]

Min far sier det ikke er sikkert han vil bidra av de pengene han sparer, og at han kanskje heller putter dem i banken. Når-hvis det da blir slutt har han bodd nesten gratis hos meg og saltet ned pengene han har spart på husleie.

Jeg tror han eier sin leilighet, og hvis han leier ut den og bor gratis hos meg, hva da?

Hvis han selger sin og setter pengene i banken og bor gratis hos meg, hva da ? Jeg mener at han burde kjøpe en halvpart av med med de pengene han får for sin leilighet, eller dele leie inntekten sin med meg.

Nå sier en her at det ikke spiller noen rolle om huset er nedbetalt eller ikke. Hvis jeg hadde lån på en mill, skulle han heller ikke da bidratt med noe ?

"Når-hvis det da blir slutt har han bodd nesten gratis hos meg og saltet ned pengene han har spart på husleie."

Og hvis han samtidig betaler halvparten av de løpende kostnadene, kommunale utgiftene etc. så har jo du også spart på det. Hvis han setter til side penger til seg selv, så er det noe annet, spesiellt hvis det går ut over deres felles økonomi - da blir det selfølgelig galt.

"Jeg tror han eier sin leilighet, og hvis han leier ut den og bor gratis hos meg, hva da?"

Nei, da synes jeg definitivt han skal dele husleien han får fra sin egen leilighet med deg. På den måten bor han ikke gratis, og dere får begge noen tusenlapper ekstra i lommepenger pr. mnd.

Jeg synes imidlertid det er alt for mye "hvis", "jeg tror" etc. her til at dere kjenner hverandre godt nok til å bli samboere.

"Hvis han selger sin og setter pengene i banken og bor gratis hos meg, hva da ?"

Det blir litt feil. Da synes jeg han skal kjøpe seg inn i boligen din.

Dette fører selfølgelig til at du får en stor slump penger av ham som du kan bruke til hva du vil. I et normalt forhold ville ihvertfall jeg brukt disse pengene til noe som begge to har nytte av, selv om man kanskje står som eier av den/det/de selv. Men det blir en ren moralsk og verdimessig diskusjon.

"Hvis jeg hadde lån på en mill, skulle han heller ikke da bidratt med noe ?"

Da skulle han gått inn og delt låneutgiftene med deg, slik at han får en andel i huset som tilsvarer den andelen han har betalt / kommer til å betale.

"......................."

[Prozak]

Jeg er enig i deg i en ting: økonomi og kjærlighet går ikke så godt sammen. Kjærlighet gjør blind, men faen så man får øya opp når den er slutt.

En kompis hadde ei intelligent og pen dame boende. En uke etter hennes embetseksamen i medisin, fant han leiligheten sin halvtom og et brev. Han var på telefonen halve natta hos meg. Hun bodde gratis og levde på han til hun var ferdig utdannet. Brevet (enkelt sagt) takket for underholdet og presiserte at han hadde fått nok sex og burde være fornøyd. Jeg tror ikke han er kommet over det enda, for han ble så rar etterpå.

Det tilfellet har du fortalt om før, og det er jo unektelig tragisk. Han har jo teoretisk ikke noe å argumentere med, ihvertfall ikke økonomisk. Men det der er jo snakk om en kvinne som har lurt han, og tydeligvis veldig grundig også. Og hvis noen er så flinke til å bedrive følelsesmessig svindel så har vel de færreste særlig mulighet til å se hva som kommer før man sitter der med skjegget fullt o.s.v.

"................"

[Prozak]

Jeg mener,som prinsipp, at en ikke får noe særlig ut av livet om en ikke tar sjansen på å drite seg ut nå og da..

En kan forsikre seg mot alt, også kjærligheten. Men hva er poenget med det?)

Her må jeg bare sitere min egen Lov om Risiko og Avkastning:

Risikoen er proposjonal med den potensielle gevinsten.

Det gjelder spesiellt i kjærlighet :-)

"..................."

[Gjest hvorfor komplisere det enkle?]

Du har fått mye pepper her ser jeg.

Det de fleste som har skjelt deg ut gjør er å blande inn følelser. Du gjør det riktige og skiller økonomi og følelser.

Det skulle bare mange at ikke han skal bidra med noe når han skal flytte inn hos deg. Hvis han ikke er villig til å kjøpe seg inn, hva da med å avtale en fast husleie + at dere deler de faste utgiftene?

Det er nok av godtroende kvinner rundt omkring som har mistet alt de eier og har på grunn av dumsnillhet og i kjærlighetens navn. Det er godt at det er noen som klarer å tenke samtidig som de er forelsket. Det koster å bo, og det må gjelde for samboeren din også. Noe annet ville vært dumt.

Faren for å miste noe er da vel adskillig større om hun krever at han kjøper seg inn i huset og forholdet så går over styr. Da blir hun nødt til å kjøpe han ut igjen.

Om hun bare kuler egget og lar han dele utgiftene uten å kreve at han skal betale noe ekstra vil hun sitte med bukta og begge endene ved et brudd og kan kaste han ut rett og slett.

[Fay]

Ærlig talt - synes du er en smule kravstor/sær

Hvis du tvinger ham til å kjøpe halvparten av huset, så blir det vanskeligere for deg den dagen det evt. blir slutt mellom dere.

Behold huset som ditt, og del på alle faktiske utgifter. Da er det han som står på bar bakke ved et evt. brudd, og du har det like fint som før.

Har selv vært i samme situasjon, å sitte med en gjeldsfri leilighet. Kunne aldri falt meg inn den gangen å tvinge min nye sambo til å kjøpe en del av leiligheten - jeg syntes det var betryggende at den var MIN, jeg...

Vi har senere kjøpt både rekkehus og senere hus sammen, noe som selvfølgelig har vært enklere med min "kapital"... Men min andel er fortsatt MIN, og selvom vi nå er gift, og alt er strålende, så synes jeg fortsatt det er en trygghet i det...

Synes du skal tenke deg om - du taper ingenting på det, tvert i mot, du får en å dele de daglige utgifter med - noe som må være en fordel. Skal han betale deg tilbake for noe du har betalt for i årevis mens du ikke har kjent ham? Det blir en smule dumt, spør du meg (og du spurte jo her... )

[huufsa]

Hva med å dele dagens utgifter?

Det er helt utrolig at du forlanger så mye.

Huset står på deg, -det er ditt. Hva skjer om forholdet ryker om noen år?

Vil du virkelig at han skal være 'medeier' i ditt hus?

Nei, vær heller glad for den økonomiske fordelen med at han flytter inn og betaler halvparten av alle utgiftene pr. i dag.

Som sagt: blir det brudd, er huset ditt. Det vil det ikke være om du forlanger dette av han, -da må du kjøpe han ut...

[huufsa]

Godt sagt. Enig med deg..)

Jeg også! Enig med dere!

[huufsa]

Hvis han selger leiligheten sin har han nok penger, det samme hvis han leier den ut. Dessuten tjener han svært godt.

Det hele er et stunt, en smarting.

Nå ble saken en litt annen, ja...

Men vær litt smarte. Om du kan vri litt på det og si at 'dere' eier et hus og en leilighet. Dere benytter huset, og leier ut leiligheten?

Økonomien blir jo bare bedre og bedre her! Nyt det!!

Sett pengene inn på en felles konto, og bruk de til felles 'greier'... - også til vedlikehold av huset.

Jeg tror du må begynne å tenke 'vi'... - og ikke 'jeg'!

[asterix]

Jeg syns han kan betale halvparten av kapitalkostnaden, litt til vedlikehold og halvparten av faste, det blir 3000-4000 pr mnd.

Så om det blir brudd skal du sitte igjen med huset alene som han har hjulpet deg med vedlikeholdsutgiftene på i tiden dere har vært sammen + "penger på bok" som han har betalt i ekstra leie, mens han sitter på bar bakke?

Ville du selv akseptert å gå inn i et samboerskap på disse premissene? Det ville _ikke_ jeg.

[serendipity]

Han bor jo meget billig da? "Husleie" på kr 2000,- i mnd. inkl. alle utgifter. Han burde betale litt mer syntes jeg, om han ikke vil kjøpe seg inn i huset. Men på den annen side så "tjener" du på det også dersom det evt. skulle bli brudd. (Men det jo ikke sånn man tenker på da). Men det mest riktige er vel å dele alt. At kjøper seg inn i din bilig. Men om du kan unngå det er jo det "heldig" for deg.

[Gjest Økonomisk ABC]

"Ja, hennes kapitalkostnad er den samme, med eller uten ham."

Altså er ikke det noe argument.

"Det hadde husleien vært også, hvis hun hadde bodd i leid leilighet. Skulle de ikke delt da heller ?"

Jo, det kan de da? Dersom hun synes det er formålstjenlig, så kan hun selge huset, og de kan sammen leie et annet sted.

Men hvorfor skulle hun gjøre det? Den eneste motivasjonen jeg kan se er misunnelse, at hun ikke vil at han skal få noe gratis her i livet, så lenge hun måtte slite for det samme...

"Kjøper han halvparten, må han låne, ja. Men han blir også eier av halvparten. Ikke så lett å bytte ham ut da. "

Eh... altså, hvis han gir henne penger, så kommer hun ikke til å dumpe han? Er det det du mener?

>

"Ja, hennes kapitalkostnad er den samme, med eller uten ham."Altså er ikke det noe argument.

He-he, det minner meg om "blåkortene" i SAS for mange år siden, hvor finansminister Kleppe forsvarte gratisflygingen sin med at "flyene går jo allikevel". Den (bort)forklaringen ble han korsfestet for.

Samme rør driver du med. Selv om kapitalkostnaden eksisterer uavhengig av om han bor der eller ei, er ikke det noe (økonomisk) argument for at han skal bo gratis.

Hvis du virkelig mener det, kan det overføres til en rekke situasjoner; Togene går jo allikevel, det er ingen ekstrakostnad om jeg blir med gratis, det koster ikke NSB noe ekstra. Og hvorfor skal ikke jeg kunne gå gratis på kino, filmen spilles jo allikevel enten jeg sitter der eller ei, det er ingen ekstrakostnader med min tilstedeværelse.

Ser du poenget?.

[Gjest Økonomisk ABC]

Hvordan kan du definere det som en utgift? Det er resultatet av en utgift som har eksistert tidligere, men som nå er eiendom.

"..................."

Fortsatt å diskutere på et følelsesmessig grunnlag du.

For økonomi har du åpenbart ingen greie på. Herregud....

[Gjest Jolly Roger]

>

"Ja, hennes kapitalkostnad er den samme, med eller uten ham."Altså er ikke det noe argument.

He-he, det minner meg om "blåkortene" i SAS for mange år siden, hvor finansminister Kleppe forsvarte gratisflygingen sin med at "flyene går jo allikevel". Den (bort)forklaringen ble han korsfestet for.

Samme rør driver du med. Selv om kapitalkostnaden eksisterer uavhengig av om han bor der eller ei, er ikke det noe (økonomisk) argument for at han skal bo gratis.

Hvis du virkelig mener det, kan det overføres til en rekke situasjoner; Togene går jo allikevel, det er ingen ekstrakostnad om jeg blir med gratis, det koster ikke NSB noe ekstra. Og hvorfor skal ikke jeg kunne gå gratis på kino, filmen spilles jo allikevel enten jeg sitter der eller ei, det er ingen ekstrakostnader med min tilstedeværelse.

Ser du poenget?.

NSB, Kinoer etc. tar betalt for å dekke lønninger, drift, vedlikeholdskostnader og skape profitt.

Han tar sin del av utgiftene.

Med mindre hun har skaffet seg samboer for å tjene penger, så er sammenligningen ikke relevant.

[Gjest Jolly Roger]

I mine øyne er kapitalkostnad en utgift.

Det er du åpenbart uenig i, derfor setter jeg strek her.

Mangel på inntekt kan pr. definisjon aldri være en utgift....

[petter smart]

Det ble litt for mange svar å lese for min del, så kanskje noen andre har skrevet det samme.

Det beste er at han kjøper en del av huset, ikke nødvendigvis 50 % (selv om det er best).

Alternativet er å betale leie, denne bør ikke være allverden da han ikke vil eie noe av huset etter et evt brudd.

Bilen er din og han bør ikke kjøpe seg inn i denne, men betale halvparten av løpende utgifter.

Det verste jeg vet er folk som ikke skjønner at en har spinket og spart for det en har og alt det en har ofret for å klare dette. Så kommer han som har sløst hele livet og skal leve på deg.

Skjønner han ikke dette (vil ikke skjønne) virker det som om han prøver å leve på deg.

[Marianne23]

>

"Ja, hennes kapitalkostnad er den samme, med eller uten ham."Altså er ikke det noe argument.

He-he, det minner meg om "blåkortene" i SAS for mange år siden, hvor finansminister Kleppe forsvarte gratisflygingen sin med at "flyene går jo allikevel". Den (bort)forklaringen ble han korsfestet for.

Samme rør driver du med. Selv om kapitalkostnaden eksisterer uavhengig av om han bor der eller ei, er ikke det noe (økonomisk) argument for at han skal bo gratis.

Hvis du virkelig mener det, kan det overføres til en rekke situasjoner; Togene går jo allikevel, det er ingen ekstrakostnad om jeg blir med gratis, det koster ikke NSB noe ekstra. Og hvorfor skal ikke jeg kunne gå gratis på kino, filmen spilles jo allikevel enten jeg sitter der eller ei, det er ingen ekstrakostnader med min tilstedeværelse.

Ser du poenget?.

DETTE er jo helt på trynet. Er det virkelig noe å diskutere!!!?????

At det går an.

Selvfølgelig må samboeren kjøpe seg inn med 50%.

Kan ikke skjønne hvor problemet ligger??

Det blir for dumt å sitte å sammenligne med ditt og datt.

Hør med en advokat, med banken, med forsikring osv. Alle vil si at det er da en selvfølge.

Og hva faen skal en komme slentrende inn å bo gratis for??For noe TULL!

Det er det verste jeg har hørt.

Dumt spørsmål, dum diskusjon!!

Kast han ut eller få han til å betale.

[Gjest jojomen]

Så han skal betale leie for å ha deg som fast sengepartner? Det finnes et mindre pent ord på sånt...