Schizofrene vs spiritistiske medier etc

[Gjest Helle S]

Jeg har et spørsmål jeg håper det vil bli debatt av. Kanskje kan noen også forklare meg litt her...

Jeg har vært i kontakt med mange schizofrene i jobben jeg har, og har pga det fått et spøesmål:

De schizofrene hører stemmer. Mange av disse sier de "tar inn" signaler "utenifra" som vi andre ikke tar inn. Noen av dem forstår og erkjenner at de lider av en personlighetsforstyrrelse og er syke, mens andre mener de har magiske evner og er fullt oppegående i egne øyne.

Mange schizofrene sier de får disse evnene/signalene fra Gud, fra åndeverdenen eller rett og slett fra noe så enkelt som en blomst etc etc. Schizofreni er så mangt.

Så har vi spiritistiske medier (jmfr eks "Åndenes makt" på TVNorge). Disse mener de kan kommunisere med ånder.

Jeg kjenner selv to personer som sier dette. Den ene er en kristen dame, som snakker direkte til (onde) ånder som finnes rundt oss.Hun har fått denne gaven av Gud.

Den andre er en dame som er sjaman og astrolog. Hun snakker også med ånder, men mener hun får sine evner via energiene rundt seg.

Både schizofrene, enkelte kristne, spiritistiske medier, atrologer, sjamaner, heksedoktorer, enkelte innen div andre religioner etc etc etc...sier de kan kommunisere med ånder - og hører faktisk stemmer.

Kan det da være en liten sannhet i det de schizofrene sier? At de faktisk HAR en egen evne til å sense ting ....de også?

Hvor går grensen mellom det som anses som friskt og det som anses som sykt på sinnet?

Jeg bare spør, for hadde du satt et spiritistisk medium inn på en lukket avdeling f.eks, så ville h*n jo fått diagnosen schizofren....? Eller??

[pip]

Et viktig moment når det jtelder å gi noen en psykiatrisk diagnose er at pasienten selv opplever det som en sykdomstilstand -og at det er problematisk. Når noen er psykotisk, og selv ikke har noen virkelighetsforståelse, så må de utenfor oppleve det somet problem, og som om mennesket er sykt.

[Gjest xai]

"Hvor går grensen mellom det som anses som friskt og det som anses som sykt på sinnet?"

Det er sykt når pasienten selv opplever det som en plage eller opptrer selvdestruktivt eller plager folk rundt seg - ellers ikke. Med selvdestruktivt menes ikke bare selvplaging, men også problem med å holde orden på tilværelsen.

Psykologene glemmer kanskje av og til sin oppgave - at de skal hjelpe pasienten. Er disse opplevelsene en sykdom, bør pasienten få hjelp til å bli kvitt dem. Ellers får psykologen holde fingrene av fatet for å si det slik.

"Kan det da være en liten sannhet i det de schizofrene sier? At de faktisk HAR en egen evne til å sense ting ....de også?"

Mange psykologer tror der ikke finnes noe utenom det alment sansbare. Så hander de deretter. Bruker kanskje handhendte tvangsmidler mot ellers velfungerende mennesker. Da handler de helt feil etter min mening. Psykologi må ikke brukes til å nedkjempe kulturelle ulikheter. De burde vise toleranse og akseptere at folk er ulike.

Siden det ikke kan bevises med vitenskaplige midler at der ikke finnes noe utenom det alment sansbare, burde psykologene slå seg til ro med det. For det burde ikke være vanskeligere å tro noen kan se eller høre noe de fleste ikke kan, enn å akseptere ulikheter mellom fargeblinde folk og andre, mellom døve og hørende osv.

Når det gjelder spiritistiske medier tror jeg de er på ville veier. De åndene de henter henter frem, sies å være tidligere døde mennesker. Man skal ha såpass respekt for de døde at man lar dem være i fred. I kjølvannet av slik okkult virksomhet følger ofte med vonde hendelser. Folk får ikke sove om natten, de ser spøkelser osv. Så hold deg borte fra all okultisme.