En jævlig natt.

[Gjest jin]

Som flere her inne har sett den siste tiden har jeg hatt det ganske vondt, men i natt tok det virkelig av helt.

Fikk cipramil av min lege på tirsdag og de følgende dagene har jeg vært nedtynget av alle mulige slags bivirkninger.

Alt fra kvalme, brekninger, synsforstyrrelser, hodepine og ja skjelvinger.

I natt våknet jeg klokka 04.00 av at jeg var helt skjelven av angst, jeg har aldri opplevd maken før.

Har ringt legen min og han mente det var best å prøve en annen medisin.

Kan dette være en bivirkning eller er det mest sannsynelig en forrværring av plagene mine?

Er deprimert.

Håper på gode råd fra dere alle.

Hilsen

[solblomst]

Hei!

Jeg kan ikke gi deg råd mht. om du burde bytte medisin, det får bli opp til NHD.

Men jeg begynte med Cipramil selv for ca. en måneds tid siden, og kjenner igjen mye av det du skriver. Jeg trappet opp med en halv tablett en ukes tid før jeg gikk over til 20 mg. I tillegg til alle bivirkningene, som likner veldig på det du skriver, var jeg redd for hva slike medisiner ville gjøre med meg - ville jeg bli en annen, på en måte?

For meg har Cipramil virket utrolig positivt. Livet mitt de siste ukene er nesten ikke til å kjenne igjen. Jeg føler at jeg blir meg selv - slik jeg egentlig er. Energien og humøret kommer tilbake, kreativiteten likeså, og de verste bivirkningene har gitt seg..

Jeg valgte å tro på min psykolog, lege og gode venner som så hvor langt nede jeg var, men at en liten pille om dagen skulle virke så positivt hadde jeg aldri trodd.

Hodepine har jeg fortsatt litt av, og jeg sover ikke like godt hver natt, men det går gradvis fremover. Jeg har i tillegg fått igjen sexlysten, og ikke opplevd det motsatte....

Det er helt sikkert slik at samme medisin virker forskjellig på oss, vi er jo forskjellige....

Men min uvitenskapelige teori er jo at siden SSRI øker mengden av signalstoffet Serotonin til hjernen, så vil det antagelig påvirke balansen i forhold til andre signalstoffer, og kroppen vil trenge tid til å innstille seg på en ny balanse (likevekt).

Jeg har i allfall begynt å føle meg levende igjen de siste ukene, og den følelsen er utrolig deilig! Så kan jeg etterhvert få energi til å gjøre noe med årsakene til depresjonen....

Hilsen

[Gjest jin]

Hei!

Jeg kan ikke gi deg råd mht. om du burde bytte medisin, det får bli opp til NHD.

Men jeg begynte med Cipramil selv for ca. en måneds tid siden, og kjenner igjen mye av det du skriver. Jeg trappet opp med en halv tablett en ukes tid før jeg gikk over til 20 mg. I tillegg til alle bivirkningene, som likner veldig på det du skriver, var jeg redd for hva slike medisiner ville gjøre med meg - ville jeg bli en annen, på en måte?

For meg har Cipramil virket utrolig positivt. Livet mitt de siste ukene er nesten ikke til å kjenne igjen. Jeg føler at jeg blir meg selv - slik jeg egentlig er. Energien og humøret kommer tilbake, kreativiteten likeså, og de verste bivirkningene har gitt seg..

Jeg valgte å tro på min psykolog, lege og gode venner som så hvor langt nede jeg var, men at en liten pille om dagen skulle virke så positivt hadde jeg aldri trodd.

Hodepine har jeg fortsatt litt av, og jeg sover ikke like godt hver natt, men det går gradvis fremover. Jeg har i tillegg fått igjen sexlysten, og ikke opplevd det motsatte....

Det er helt sikkert slik at samme medisin virker forskjellig på oss, vi er jo forskjellige....

Men min uvitenskapelige teori er jo at siden SSRI øker mengden av signalstoffet Serotonin til hjernen, så vil det antagelig påvirke balansen i forhold til andre signalstoffer, og kroppen vil trenge tid til å innstille seg på en ny balanse (likevekt).

Jeg har i allfall begynt å føle meg levende igjen de siste ukene, og den følelsen er utrolig deilig! Så kan jeg etterhvert få energi til å gjøre noe med årsakene til depresjonen....

Hilsen

Takk for gode råd solblomst!!

Jeg velger likevel å skifte fra cipramil til seroxat.

Bruker 10 mg om dagen så får vi se hvordan det går videre.

Følte du også at du var redd?

jeg tror aldri jeg har vært så redd noen gang og det værste var at jeg ikke viste hva jeg var redd for.Skummel natt, håper det går bedre denne natten.

Du må gjærne skrive mer om egne erfaringer ang. antidepp. hvis du har lyst, jeg blir glad for å høre fra andre i samme situasjon.

*klem*

[solblomst]

Takk for gode råd solblomst!!

Jeg velger likevel å skifte fra cipramil til seroxat.

Bruker 10 mg om dagen så får vi se hvordan det går videre.

Følte du også at du var redd?

jeg tror aldri jeg har vært så redd noen gang og det værste var at jeg ikke viste hva jeg var redd for.Skummel natt, håper det går bedre denne natten.

Du må gjærne skrive mer om egne erfaringer ang. antidepp. hvis du har lyst, jeg blir glad for å høre fra andre i samme situasjon.

*klem*

Hei igjen!

Lykke til med Seroxat! Jeg håper det gjør bivirkningene lettere. Ja, jeg var redd....det har gitt seg nå, heldigvis. Tror jeg var redd for hele situasjonen, redd for å ta medisiner, redd fordi jeg måtte erkjenne for meg selv at jeg ikke fikset depresjonen min på egen hånd (dvs. uten medikamenter), redd for bivirkningene...osv.

Og kanskje mest av alt redd for å bli "følelsesløs" - uten evne til verken å bli trist eller glad....

Det har jeg ikke blitt - og takk for det!

Men som sagt, jeg har ikke brukt Cipramil så lenge selv, så alle svarene har jeg neppe enda. Dessuten blir sikkert mine erfaringer forskjellige fra dine....fordi jeg er meg og du er deg...

Jeg tror dessuten det er viktig å erkjenne at dette med å ta medisiner heller ikke er en lettvint løsning. Stålsette seg litt mot alt man leser om økningen i bruk av slike medikamenter, årsakene til dette osv. - lettvinte artikler man kan lese. Jeg kjenner meg overhode ikke igjen i beskrivelsen "lørdagsgodt for voksne" som jeg leste i KK her forleden...ingen skriver det når man har smerter og får smertestillende feks... Men det sto en fin artikkel i Illustrert Vitenskap for en tid tilbake..

Poenget er vel at vi prøver å komme oss ut av en ond sirkel, få energi og "hjelp til selvhjelp" på en måte. For meg er dette i allfall ikke en lettvint måte å finne lykken på....Tvert i mot, jeg har aldri fundert så mye over noen medisiner jeg har tatt før, utlevert mange av mine innerste tanker til psykolog, lege osv.....

Håper du får sove i natt - jeg våkner nok noen ganger i natt selv, og skal sende deg søvndyssende tanker...

Klem fra

[norgesglasset]

Hei du jin, jeg har gått på antidep. i perioder og kjenner igjen bivirkningene, også øket angst til å begynne med. For min del gikk bivirkningene over etter en uke eller to.

Det er viktig å trappe opp/trappe ned l a n g s o m t. La oss si at normaldosen er en pille. Jeg bruker å trappe opp med en kvart pille daglig i 3-4 dager opp til normalnivå, da når du normalnivå etter cirka 2 uker. Eventuelt langsommere opptrapping dersom bivirkningene er veldig ekle. Nedtrapping bør skje langsommere, for eksempel en kvart pille for hver uke. Men dette er nok noe individuelt. Min erfaring er at du tar roten av bivirkningene ved å trappe opp og ned langsomt.

Men da kommer den antidepressive virkningen senere, vil kanskje noen si. OK, men er bivirkningene ille så er jo ikke det bra heller.

Det er også mulig at det første preparatet du prøvde slo særlig negarivt ut for deg (dette er jo individuelt). Jeg har prøvd Seroxat og Zoloft og et eldre middel som heter Anafranil men har ingen bestemt "favoritt". Det hører dessverre med til historien at man må prøve seg fram.

Uansett, lykke til fra meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok bivirkninger. Enig med legen din. Dette er klart mer enn det som er vanlig og akseptabelt. Jeg støtter et medikamentskifte.

PS. Et godt eksempel på at overskriften er av betydning. Jeg leste ikke ditt innlegg før jeg så svarene med annen overskrift. DS.

[Gjest jin]

Hei igjen!

Lykke til med Seroxat! Jeg håper det gjør bivirkningene lettere. Ja, jeg var redd....det har gitt seg nå, heldigvis. Tror jeg var redd for hele situasjonen, redd for å ta medisiner, redd fordi jeg måtte erkjenne for meg selv at jeg ikke fikset depresjonen min på egen hånd (dvs. uten medikamenter), redd for bivirkningene...osv.

Og kanskje mest av alt redd for å bli "følelsesløs" - uten evne til verken å bli trist eller glad....

Det har jeg ikke blitt - og takk for det!

Men som sagt, jeg har ikke brukt Cipramil så lenge selv, så alle svarene har jeg neppe enda. Dessuten blir sikkert mine erfaringer forskjellige fra dine....fordi jeg er meg og du er deg...

Jeg tror dessuten det er viktig å erkjenne at dette med å ta medisiner heller ikke er en lettvint løsning. Stålsette seg litt mot alt man leser om økningen i bruk av slike medikamenter, årsakene til dette osv. - lettvinte artikler man kan lese. Jeg kjenner meg overhode ikke igjen i beskrivelsen "lørdagsgodt for voksne" som jeg leste i KK her forleden...ingen skriver det når man har smerter og får smertestillende feks... Men det sto en fin artikkel i Illustrert Vitenskap for en tid tilbake..

Poenget er vel at vi prøver å komme oss ut av en ond sirkel, få energi og "hjelp til selvhjelp" på en måte. For meg er dette i allfall ikke en lettvint måte å finne lykken på....Tvert i mot, jeg har aldri fundert så mye over noen medisiner jeg har tatt før, utlevert mange av mine innerste tanker til psykolog, lege osv.....

Håper du får sove i natt - jeg våkner nok noen ganger i natt selv, og skal sende deg søvndyssende tanker...

Klem fra

Hei og takk igjen. Masse!!!!

Har valgt å ta en halv tablett nå i innkjøringsfasen selv om min lege mente det ikke skulle være noe problem å begynne rett på 20 mg.

Kjenner meg best selv tror jeg og utfra de erfaringene jeg hadde i natt er det bedre å være deprimert en stund til enn å ligge å ha angst hele natta.

Jeg går ikke i terapi, men hvis dette vedvarer over lengre tid må jeg vel ta den tunge børen å oppsøke en psykolog.

Hva med dere, har dere erfart at det er bedre med oppbacking på den fronten enn med bare medisiner?

Har det forresten bedre nå enn tidligere i dag så jeg får satse på at det værste er over.

Selv om jeg skulle våkne i natt med inntens angst så vet jeg det vil gi seg etterhvert.

Tusen takk til solblomst og norgesglasset for oppløftende ord og tanker, jeg sender massevis av klemmer til dere begge!!!

hilsen en litt bedre