psykiske

[Gjest ikke noe signatur]

Ser "vanlige" folk ned på folk med psykiske problemer?

[Gjest nassejenta]

Hva i all verden er "vanlige" folk???

[Gjest adgjlø]

Blir irritert over de som ikke gjør forsøk på å ta seg sammen og være opptatt av annet enn sitt eget ve og vel...

Ville ikke ansatt en dagmamma som var ute av jobb pga psykiske problemer...

[Gjest ikke noe signatur]

Hva i all verden er "vanlige" folk???

Vet ikke hva jeg skulle skrive så dumt ordvalg.

[Eratso]

Blir irritert over de som ikke gjør forsøk på å ta seg sammen og være opptatt av annet enn sitt eget ve og vel...

Ville ikke ansatt en dagmamma som var ute av jobb pga psykiske problemer...

Ta seg sammen?? Du er nok en gluping med innsikt i livet ja.

[Gjest nassejenta]

Blir irritert over de som ikke gjør forsøk på å ta seg sammen og være opptatt av annet enn sitt eget ve og vel...

Ville ikke ansatt en dagmamma som var ute av jobb pga psykiske problemer...

Hallo??????

Sjelden har jeg vel lest en mer latterlig og forskrudd oppfatning av andre menneskers problemer.

Du bør jammen sette deg ned og tenke gjennom ett og annet.

[Gjest nassejenta]

Vet ikke hva jeg skulle skrive så dumt ordvalg.

Hva med "psykisk friske" el "sterk mental helse" f.eks?

Men jeg lurer på, hvorfor skal de egentlig se ned på andre??

Ser du f.eks ned på en som har gikt? Eller psoriasis? Eller en hvilken som helst annen sykdom som du selv ikke har??

[Gjest ikke noe signatur]

Hva med "psykisk friske" el "sterk mental helse" f.eks?

Men jeg lurer på, hvorfor skal de egentlig se ned på andre??

Ser du f.eks ned på en som har gikt? Eller psoriasis? Eller en hvilken som helst annen sykdom som du selv ikke har??

Nei,ser ikke ned på andre. Føler meg bare svært utilpass og vil bare høre hva andre tenker om det.

Litt små paranoid.

[Gjest Wita]

Nei, ikke jeg ihvertfall. Og jeg er da ganske normal,he he.

Men jeg kan bli sliten, av folk som bare skal sitte å snakke om sine egne problemer hele tiden, og ikke har evnen til å lytte. Jeg kjenner en slik dame. Kan også få plutselige raserianfall.

Jeg ser ikke ned på henne, men blir altså sliten. Dessverre var jeg nødt til å kutte kontakten med henne. Var etter flere år lei av å leke hobbypsykolog. Man må ta hensyn til seg selv også.

[petter smart]

Hva med "psykisk friske" el "sterk mental helse" f.eks?

Men jeg lurer på, hvorfor skal de egentlig se ned på andre??

Ser du f.eks ned på en som har gikt? Eller psoriasis? Eller en hvilken som helst annen sykdom som du selv ikke har??

Det er lettere å "se ned på" en person med psykiske lidelser da disse ikke er synlige og mange har den oppfatning at "det er bare å ta seg sammen" enn folk med synlige lidelser som gikt og psoriasis.

Vi frykter det vi ikke forstår og mange unngår nok menneske med psykiske lidelser av uvitenhet. De vet ofte heller ikke hvordan de skal oppføre seg mot dem.

Problemet er at psykiske lidelser kan være så mye, det kan være ubetydelig eller slik at vedkommende ikke fungerer sosialt.

[laguna1365380434]

Jeg tror jeg er ganske "vanlig" og det kunne ikke ramle meg inn å se ned på mennesker med psykiske problemer mer enn jeg kunne sed ned på noen med f.eks kreft.

Jeg kan, av egoistiske årsaker, bli litt sliten av syke mennesker. Hvis folk prater om mye trist og leit blir jeg også trist. Men det er selvsagt langt verre for de det gjelder enn for meg så det får man egentlig bare overse.

En helt annen ting er at jeg ikke er noe særlig god til å snakke om sånne ting. Jeg blir litt ackward og vet ikke helt hva jeg skal si eller hva det forventes at jeg skal si..

Men selvsagt kunne jeg ikke finne på å se ned på noen med psykiske problemer..

[Gjest nassejenta]

Nei,ser ikke ned på andre. Føler meg bare svært utilpass og vil bare høre hva andre tenker om det.

Litt små paranoid.

Det er nok gjerne sånn at mennesker med psykiske lidelser kan bli sett ned på av andre. I enkelte miljøer, gjerne små plasser og bygdesamfunn, er psykiske problemer fortsatt tabu. Man er rett og slett "gal i hodet" uansett hva det gjelder.

Utsagn som "skjønner ikke at h*n skal ha problemer, kommer jo fra et ordentlig hjem" eller "det er nok for å slippe å arbeide" eller "vi har vel alle hatt problemer, men har ikke lagt oss ned av den grunn"...

Kan dette være noe av det du mener?

Bygdesladder er verste sort, men mitt motto er "drit i dem, de har så lite å gjøre at noen må underholde dem".

Noen har kanskje opplevd ting slik at de har stor skepsis til psykiske problemer. Slik at de utvikler et slags "hat" mot mennesker med slike problemer.

Andre igjen har i det hele tatt problemer med alt som avviker fra deres egen teori om hva som er bra og dårlig. Homsehat, negerhat, kvinnfolk er dumme, psykiske problemer er for idioter etc etc.

Jeg tror at åpenhet og ærlighet rundt emnet er det eneste som funker. Deretter får de som velger "å se ned" på deg gjøre det. Det er da man finner ut hvem som er ens rette, gode venner.

Unnskyld at jeg var litt "skærp" men jeg skjønte ikke helt hva du ville frem til.

Med vennlig hilsen

[Gjest khuiop]

Jeg kjenner en som var veldig "kjepphøy" og nedlatende i omtalen av andre mennesker som slet.

Rett ett lunsjen på jobben en fredag fikk han akutte pusteproblemer og hjertebank. Det gikk i hundre til legevakta med div. prøver, EKG o.s.v Den endelige diagnosen var at det var et angst/ panikkanfall. Etter denne gangen har han opplevd flere slike episoder og har måttet sykemelde seg.

Da han nå er i bedre form klarte jeg ikke å la være å minne ham om hans tidligere holdninger og uttalser. Jeg angret nesten på at jeg gjorde det, for han fikk store problemer med å svare. Det endte med at han sa han ikke hadde hatt mulighet til og forstå noe slikt før han fikk oppleve det selv. Greit nok.

Sånn tror jeg det også er med psykiatere og lærde, de kan lese og pugge så mye de vil, men fullt ut forstår de det ikke før de får prøvd.

Denne manglende selvinnsikten lager masse dårlige holdninger blant folk, men åpenhet og atter åpenhet er svaret.

Jeg har stått frem med mine plager overfor venner og kolegaer, noen skygger banen, de driter jeg i. Men de aller aller fleste er forståelsefulle. Og utrolig mange har kommet til meg på privaten og fortalt om egne problemer.

[sigga]

Jeg innbiller meg det, men liker ikke tanken på det nei...

[sigga]

Jeg tror jeg er ganske "vanlig" og det kunne ikke ramle meg inn å se ned på mennesker med psykiske problemer mer enn jeg kunne sed ned på noen med f.eks kreft.

Jeg kan, av egoistiske årsaker, bli litt sliten av syke mennesker. Hvis folk prater om mye trist og leit blir jeg også trist. Men det er selvsagt langt verre for de det gjelder enn for meg så det får man egentlig bare overse.

En helt annen ting er at jeg ikke er noe særlig god til å snakke om sånne ting. Jeg blir litt ackward og vet ikke helt hva jeg skal si eller hva det forventes at jeg skal si..

Men selvsagt kunne jeg ikke finne på å se ned på noen med psykiske problemer..

Du vil ikke se ned på mennesker med psykiske lidelser sier du, men føler du for å stå frem og fortelle at du er depressiv, hvis du skulle bli det,...Eller ser du på det å stå frem som tøft og stili?? Jeg synest nemlig at det er tøft av feks. Lene Marlin å fortelle om hvor langt nede hun var en periode...og ser at det ikke kunne vært meg som stod frem sånn for verken resten av slekta, nærmiljøet eller media... nettopp fordet jeg føler det er tabu og litt sånn "gæli" liksom å ha psykiske lidelser..

[laguna1365380434]

Du vil ikke se ned på mennesker med psykiske lidelser sier du, men føler du for å stå frem og fortelle at du er depressiv, hvis du skulle bli det,...Eller ser du på det å stå frem som tøft og stili?? Jeg synest nemlig at det er tøft av feks. Lene Marlin å fortelle om hvor langt nede hun var en periode...og ser at det ikke kunne vært meg som stod frem sånn for verken resten av slekta, nærmiljøet eller media... nettopp fordet jeg føler det er tabu og litt sånn "gæli" liksom å ha psykiske lidelser..

Jeg synes det er kjempetøft.

Og viktig, da jeg tror slikt hjelper til å fjerne fordommer. De tror jeg desverre det finnes plenty av..

)

[sigga]

Jeg synes det er kjempetøft.

Og viktig, da jeg tror slikt hjelper til å fjerne fordommer. De tror jeg desverre det finnes plenty av..

)

Jer har fordommer,defor ville jeg sett på det som svært fælt hvis jeg skulle måtte fortelle familien at jeg var på ammenbruddets rand.....

Men samtidig synest jeg ikke ille om dem som står frem,slik som L. Marlin...

Jeg burde nok gjøre noe med det...(",)...

[Gjest ikke undertegnet]

Jer har fordommer,defor ville jeg sett på det som svært fælt hvis jeg skulle måtte fortelle familien at jeg var på ammenbruddets rand.....

Men samtidig synest jeg ikke ille om dem som står frem,slik som L. Marlin...

Jeg burde nok gjøre noe med det...(",)...

Hvorfor skulle det være verre for deg enn for andre? Bunner det i egen usikkerhet og frykt for avvisning og latterliggjøring? I så fall vitner det om lav selvtilit.

[sigga]

Hvorfor skulle det være verre for deg enn for andre? Bunner det i egen usikkerhet og frykt for avvisning og latterliggjøring? I så fall vitner det om lav selvtilit.

Fordet at det dreier seg om nettopp meg, og fordet jeg vet at jeg har fordommer...og siden jeg er som et gjennomsnitt av norges befolkning, tror jeg at det er andre og som har fordommer og tenker som meg... derfor ser jeg det som vanskelig å skulle blottstille meg..

..jeg bor på bygda og hører da bygda åssen den prater om andre sambygdinger...

..har ingenting med lavt selvbilde å gjøre..jeg liker meg selv..(stort sett..)

[soleil]

Jeg lurer på om det går an å være "vanlig" samtidig som en har en psykisk lidelse?

Tror ingen i RL merker på meg at jeg har en alvorlig, livslang disposisjon for psykiske problemer.

Jeg er åpen om det når det er naturlig og har fått bare positive reaksjoner på det.

Jeg maser ikke om at livet er fælt og at det beste hadde vært å dødd. Skjønner godt at de som stadig blir utsatt for å høre slikt trekker seg unna og tenker sitt om psykisk syke mennesker.

Jeg reagerer også på påstander om at det "er da bare å ta seg sammen!". Alle som har vært skikkelig dårlig psykisk skjønner at det er en tullete kommentar.

Likevel kjenner jeg at jeg syns det er litt vanskelig å forholde meg til selvskading og spiseforstyrrelser. Det er så ubegripelig at man kan gå inn for å skade kroppen sin på den måten. (Jeg skjønner det på en måte, men på en annen måte ikke)