uff. ned igjen

[Gjest calestia]

Jeg har lyst til å flytte. Vet ikke hvor.. Vil bare vekk, forandre på hele livet.

Faen, det gjør jo så vondt!

Og hele økonomien går rett til helvete, og jeg tror jeg må flytte uansett. Har søkt om bostøtte, men det skal mye til for at det fikser alt jeg skylder folk. Ikke så mye, egentlig, men mer enn nom når jeg ikke har ei krone til overs å tilbakebetale det med.

Aner ikke hvorfor jeg går rett ned igjen. Inegnting har skjedd, jeg har ikke drømt fæle ting,

Jeg har ikke mulighet for å kontakte psyken før til neste uke, og støtte kontakten er fortsatt på ferie.

helvete heller.vil bare ha masse piller jeg nå.

fuck life.

gjett hvem som er i det destruktive slaget..

Føler jeg bare må bort en stund, dra fra alt. men har ikke penger til bensin.. og har 7 dyr hjemme.

jeg savner å ha noen å lene meg på. noen som kan holde rundt meg,

sukk fra meg

[PieLill]

Føler med deg.

Det viktigste du kan gjøre er vel å kave deg gjennom uten å stikke av. Og uten å gjøre noe som forverrer dine praktiske og økonomiske omstendigheter. Midt i kriser skal man unngå å ta store avjørleser, som å flytte, slutte i en jobb, bytte medisin eller droppe ut av et behandlingsopplegg. Det er ikke tiden for drastiske handlinger.

Slikt gjør man i stille vann, ikke storm.

Det føles gjerne som at problemene og de vonde opprørte følelsene er for evig. Men vi vet jo at slik er det ikke. Følelser er flyktige og kortvarige. De er ingen ting å ta avgjørelser etter.

Livet blir etter hvert mindre turbulent, når man greier å vente til uværet går over i stedet for å sloss med det. Om man ikke greier å kvitte seg med de dårlige følelsene, er det en god start å la være å handle på dem. Noen få ganger kan det være best å gjøre ingen ting.

Det føles lenge til neste uke. Det er ikke det. Det føles som du ikke kan klare dette. Du kan klare det.

Jeg dukker for de eventuelle talerkner du hiver etter meg. ;-)

God bedring!

Klem fra