Skal til advokat på mandag

[Anniken79]

Hei alle sammen! Nå er snart dagen der. Den som jeg har ventet på og gruet til og lurt på om noen gang skulle komme. Jeg lurer fortsatt på om jeg orker. Om jeg bare skal droppe å møte opp. Vet ikke om jeg tør. Vet ikke om jeg klarer å fortelle min historie til ennå et fremmed ansikt. Vet ikke om jeg orker å høre hva hun har å si, for det blir vel kanskje ingen sak. Det er jo ikke sikkert hun tror meg en gang, jeg husker jo ikke en gang akkurat når det var. Husker bare enkelte bilder, lukter og smerten. Den evindelige smerten. Og alt er som revet ut av en sammenheng. Noe klarere enn annet, men likevel.....Hvordan skal jeg kunne sette ord på alt dette for henne? Men jeg har også ventet på dagen. For den innebærer en bitte liten mulighet til å si hvem han egentlig er. En mulighet for at jeg har gjort det jeg kunne for å redde andre. Og en mulighet for å fortelle ham at det ikke lenger er en hemmelighet. Det er vanskelig, er så redd jeg ikke er sterk nok. Er så redd for enda en nedtur nå når ting begynte å ordne seg litt i livet mitt. Før har det bare vært at til høsten skal jeg snakke med advokaten, og det er lenge til. Men nå er jeg redd, for det er bare i overimorgen. Klarer ikke å samle tankene mine, og bruker kreftene på å prøve å holde følelsene unna. Føler meg syk. Trenger noen som kan si at det ikke er så skummelt. At det tross alt er det rette å gjøre uansett om det sannsynligvis blir henlagt. At jeg må være sterk. Noen som kan gi meg en klem. For jeg orker ikke å fortelle om disse tankene til de som er rundt meg. De vil kanskje bare si at det var det jeg sa, du er ikke sterk nok. La det ligge! For innerst inne vil jeg så gjerne være sterk nok. Huff dette blir bare masse surr. Takk uansett hvis du har orket å lese. Klem fra en sliten meg

[Gjest Maar]

Dette klarer du !!!!!

Styrkeklem til deg

[Anniken79]

Dette klarer du !!!!!

Styrkeklem til deg

Takk skal du ha:) Det hjelper med en styrkeklem! Jeg skal heldigvis ha med meg en fra smi, så da skal jeg nok klare å komme innenfor døren uten å rømme. Skal tenke på klemmen fra deg.