Min sønn...

[søkende]

I dag trenger jeg faktisk litt råd her. Min sønn på 10 år skal begynne å gå på BUP. Han har "fobi" for å få oppmerksomhet, og dette stopper han fra å lese høyt i klassen, være med på gymaktiviteter som har konkuranseelemt i seg, og vil aldri gjøre "noe han ikke har gjort før, for han vet ikke hvordan det er".

Det er såpass alvorlig at læreren og jeg mener han trenger hjelp...

I tillegg har han konsentrasjonsproblemer på skolen, og henger etter i noen fag. Klassen har et problem med bråk generelt.

Hvordan er opplegget for å få noen som dette til å tørre mer? Han er veldig lik sin far på dette området, og har alltid vært slik fra han var liten.

NHD? Noen kommentarer?

[Camilla]

vet ikke hva jeg skal skrive, men du svarer alltid på mine innlegg så here it goes..

jeg var sånn selv..redd for framføringer og lese høyt i timene. fikk helt angst pga. det. og konkurranser. er sånn fortsatt, så når jeg skal begynne på skolen igjen så skal jeg få privatlærer.

men jeg vet jo ikke hvor ille det er med din sønn, men alle er vel litt nervøse..

hm..dette ble bare surr..

*klem*

[søkende]

vet ikke hva jeg skal skrive, men du svarer alltid på mine innlegg så here it goes..

jeg var sånn selv..redd for framføringer og lese høyt i timene. fikk helt angst pga. det. og konkurranser. er sånn fortsatt, så når jeg skal begynne på skolen igjen så skal jeg få privatlærer.

men jeg vet jo ikke hvor ille det er med din sønn, men alle er vel litt nervøse..

hm..dette ble bare surr..

*klem*

Glad du svarte!

Hans reaksjoner på å bli tvunget til noe, blir alltid katastrofalt. Han begynner å gråte, blir kvalm, og velger heller vekk en "gevinst" så lenge han slipper. Han har en reell angst for at folk skal se på han og le av han. Når han var 3 år, gruet han seg til det ble varmt, for han ville ikke gå i shorts...

Han bekymre seg for ting, og er redd for at andre skal le av han. Nå for eksempel, gruer han seg til at det blir hans tur til å få julegave fra adventskalenderen på skolen. For da må han gå opp å ta i mot den mens alle ser på...

Det er virkelig ille. Men jeg tror virkelig han ER slik av natur. Men det blir ikke akseptert. Ikke av skolen, ikke av andre voksne. Læreren sa at i 7 klasse skulle alle lære å stå foran en forsamling og si noe om en oppgave. Han ble likblek.

Skjønner ikke hvordan de skal klare å forandre denne delen av han. Jeg har prøvd alt. Lirket, truet, bedt...alle metoder.

Har så vondt av han, samtidig som jeg blir forbannet over at samfunnet ikke kan godta at vi har forskjellig personlighet.

Hvorfor må alle tvinges inn i samme A4 format?

Sukk....

[Camilla]

Glad du svarte!

Hans reaksjoner på å bli tvunget til noe, blir alltid katastrofalt. Han begynner å gråte, blir kvalm, og velger heller vekk en "gevinst" så lenge han slipper. Han har en reell angst for at folk skal se på han og le av han. Når han var 3 år, gruet han seg til det ble varmt, for han ville ikke gå i shorts...

Han bekymre seg for ting, og er redd for at andre skal le av han. Nå for eksempel, gruer han seg til at det blir hans tur til å få julegave fra adventskalenderen på skolen. For da må han gå opp å ta i mot den mens alle ser på...

Det er virkelig ille. Men jeg tror virkelig han ER slik av natur. Men det blir ikke akseptert. Ikke av skolen, ikke av andre voksne. Læreren sa at i 7 klasse skulle alle lære å stå foran en forsamling og si noe om en oppgave. Han ble likblek.

Skjønner ikke hvordan de skal klare å forandre denne delen av han. Jeg har prøvd alt. Lirket, truet, bedt...alle metoder.

Har så vondt av han, samtidig som jeg blir forbannet over at samfunnet ikke kan godta at vi har forskjellig personlighet.

Hvorfor må alle tvinges inn i samme A4 format?

Sukk....

hmm..

*tenker*

det er fælt det der. med å bli presset inn i et a4-samfunn, der alle blir behandlet likt på skolen. selv om noen trenger kanskej mer enn andre..

har du snakket med klasseforstanderen eller rådgiveren på skolen om det?

det der med julekalender..huff ja..

det er vondt..jeg vet det..

jeg vet ikke om jeg har noen gode råd å gi..bare fra mine erfaringer..kanskje NHD kan hjelpe..

tenker på deg..

*s*

[søkende]

hmm..

*tenker*

det er fælt det der. med å bli presset inn i et a4-samfunn, der alle blir behandlet likt på skolen. selv om noen trenger kanskej mer enn andre..

har du snakket med klasseforstanderen eller rådgiveren på skolen om det?

det der med julekalender..huff ja..

det er vondt..jeg vet det..

jeg vet ikke om jeg har noen gode råd å gi..bare fra mine erfaringer..kanskje NHD kan hjelpe..

tenker på deg..

*s*

Klasseforstanderen sliter med hele klassen, og har ikke mye erfaring. Tror ikke hun forstår alvoret i hvor ille han syns det er.

Han har snakket med helsesøster, og hun falt pladask for han. Synes han var en nydelig gutt, som forklarte seg åpent og godt. Hun hadde selv hatt to barn som var veldig lik han i natur, og hun sa seg enig med meg at det er synd systemet vil klemme inn alle i samme formen...Men han har et priblem som kommer til å bli vondere og vondere å takle jo eldre han blir. Og for hans skyld skal vi prøve å gjøre noe. Jeg forstår bare ikke hvordan...

Er så glad i han, og å se at han er så engstelig og forknytt i disse situasjonene, knuser hjertet mitt!

Skulle ønske jeg kunne leve livet for han på en måte...

Takk for at du prøver å svare! Enda du ikke er altfor oppesen selv i disse dager :0)

Klem til deg

[Gjest -Milla ;-)]

Jeg har også en sønn på skolen.

Han har problemer med konsentrasjonen, vanskelig for å holde seg i ro og gjøre som han blir bedt om. Men han har motsatt problem: han kjeder seg om han ikke får oppmerksomhet! Dette fører til at han gjør mange dumme ting som de andre ikke liker og derfor holder de seg litt unna. Det fører til at han gjør enda mer for å få dem til å 'se' ham, og sirkelen er sluttet.

Lærerne vil selvsagt ha ham til å passe bedre inn i den malen unger skal være i for å være minst mulig til bry, det inntrykket har jeg faktisk fått. Joda, de er villige til å hjelpe med ekstraundervisning osv. men når det gjelder forholdet til de andre i klassen er de lite forståelsesfulle synes jeg. Det er flere jeg vet om som ikke er helt som de andre i oppførsel og de står utenfor de også, men fire-fem av tjuesju er ikke mange. De andre har kommet lenger i den mentale utviklingen og klarer å innpasse seg sånn at de ikke skiller seg ut. A4-mentaliteten kommer tidligere og tidligere, allerede i barnehagen og det er skremmende. Joda, de skal ikke bli oppmuntret til å være bråkmakere men som din sønn som ikke liker oppmerksomheten er det ikke noe mindre problem. Om ha vokser opp og bare glir mellom alle og gjør seg så lite bemerket som han kan, blir det ikke lett for ham. Og det hjelper klart lite med lokking når han ikke ser gleden med det når han må gjennom noe han så tydelig hater. Jeg var selv en som ikke likte oppmerksomhet og er fremdeles slik, men jeg fant noe jeg følte selv at jeg var god til og når andre respekterte meg for det jeg klarte å gjøre innenfor 'mitt' felt, gikk det bedre på alle områder.

Kanskje det kan være noe for ham? Så får han føle at han KAN noe og ikke bare er til, det trenger jo ikke å være noe han skal opptre med eller vise frem. I begynnelsen kan det være nok å få opp selvtilliten.

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette høres ut som en klassisk sosial fobi - den vanligste av alle angstlidelser.

Den har en betydelig arvelig komponent (på samme nivå som schizofreni).

Behandlingen er kognitiv terapi, eksponeringsterapi og evt. medisner (SSRI). Siden han er så ung, vil de nok gjøre et alvorlig forsøk uten medisiner før de evt. vurderer dette.

[Camilla]

Klasseforstanderen sliter med hele klassen, og har ikke mye erfaring. Tror ikke hun forstår alvoret i hvor ille han syns det er.

Han har snakket med helsesøster, og hun falt pladask for han. Synes han var en nydelig gutt, som forklarte seg åpent og godt. Hun hadde selv hatt to barn som var veldig lik han i natur, og hun sa seg enig med meg at det er synd systemet vil klemme inn alle i samme formen...Men han har et priblem som kommer til å bli vondere og vondere å takle jo eldre han blir. Og for hans skyld skal vi prøve å gjøre noe. Jeg forstår bare ikke hvordan...

Er så glad i han, og å se at han er så engstelig og forknytt i disse situasjonene, knuser hjertet mitt!

Skulle ønske jeg kunne leve livet for han på en måte...

Takk for at du prøver å svare! Enda du ikke er altfor oppesen selv i disse dager :0)

Klem til deg

jeg tror hvertfall ikke at det er noe lurt å presse den lille gutten til å gjøre dette om det er så fælt for han..

snakke med rådgiveren kanskje?

jeg snakket med min, og etter det så fikk de lagd et opplegg spesielt for meg..

[Gjest Katrine]

Glad du svarte!

Hans reaksjoner på å bli tvunget til noe, blir alltid katastrofalt. Han begynner å gråte, blir kvalm, og velger heller vekk en "gevinst" så lenge han slipper. Han har en reell angst for at folk skal se på han og le av han. Når han var 3 år, gruet han seg til det ble varmt, for han ville ikke gå i shorts...

Han bekymre seg for ting, og er redd for at andre skal le av han. Nå for eksempel, gruer han seg til at det blir hans tur til å få julegave fra adventskalenderen på skolen. For da må han gå opp å ta i mot den mens alle ser på...

Det er virkelig ille. Men jeg tror virkelig han ER slik av natur. Men det blir ikke akseptert. Ikke av skolen, ikke av andre voksne. Læreren sa at i 7 klasse skulle alle lære å stå foran en forsamling og si noe om en oppgave. Han ble likblek.

Skjønner ikke hvordan de skal klare å forandre denne delen av han. Jeg har prøvd alt. Lirket, truet, bedt...alle metoder.

Har så vondt av han, samtidig som jeg blir forbannet over at samfunnet ikke kan godta at vi har forskjellig personlighet.

Hvorfor må alle tvinges inn i samme A4 format?

Sukk....

Det er kanskje galt aa klemme alle inn i et a4-format. Men han har det slett ikke gaatt slik han har det naa og det kommer bare til aa bli enda vaerre om ingen ting goeres. Jeg synes dette virker som unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse eller sosial fobi eller noe slikt. Men jeg aner ikke om man kan sette slike diagnoser paa smaa barn? Dessuten har jeg ikke noe erfaring i aa sette diagnoser heller. Men noe burde virkelig gjoeres. Og jeg haaper soennen din etterhvert kan faa det bra.

[søkende]

Jeg har også en sønn på skolen.

Han har problemer med konsentrasjonen, vanskelig for å holde seg i ro og gjøre som han blir bedt om. Men han har motsatt problem: han kjeder seg om han ikke får oppmerksomhet! Dette fører til at han gjør mange dumme ting som de andre ikke liker og derfor holder de seg litt unna. Det fører til at han gjør enda mer for å få dem til å 'se' ham, og sirkelen er sluttet.

Lærerne vil selvsagt ha ham til å passe bedre inn i den malen unger skal være i for å være minst mulig til bry, det inntrykket har jeg faktisk fått. Joda, de er villige til å hjelpe med ekstraundervisning osv. men når det gjelder forholdet til de andre i klassen er de lite forståelsesfulle synes jeg. Det er flere jeg vet om som ikke er helt som de andre i oppførsel og de står utenfor de også, men fire-fem av tjuesju er ikke mange. De andre har kommet lenger i den mentale utviklingen og klarer å innpasse seg sånn at de ikke skiller seg ut. A4-mentaliteten kommer tidligere og tidligere, allerede i barnehagen og det er skremmende. Joda, de skal ikke bli oppmuntret til å være bråkmakere men som din sønn som ikke liker oppmerksomheten er det ikke noe mindre problem. Om ha vokser opp og bare glir mellom alle og gjør seg så lite bemerket som han kan, blir det ikke lett for ham. Og det hjelper klart lite med lokking når han ikke ser gleden med det når han må gjennom noe han så tydelig hater. Jeg var selv en som ikke likte oppmerksomhet og er fremdeles slik, men jeg fant noe jeg følte selv at jeg var god til og når andre respekterte meg for det jeg klarte å gjøre innenfor 'mitt' felt, gikk det bedre på alle områder.

Kanskje det kan være noe for ham? Så får han føle at han KAN noe og ikke bare er til, det trenger jo ikke å være noe han skal opptre med eller vise frem. I begynnelsen kan det være nok å få opp selvtilliten.

Lykke til!

Skjønner hva du mener. Det er en gutt iklassen hans som antagelig passer til beskrivelsen av DIN sønn. Han blir selvfølgelig sett på som en bråkmaker og håret i suppa...De passer ikke inn på hver sin ende av skalaen.

Det som er synd er at min sønn unngår å gjøre ting han tilogmed LIKER og gjøre. Fordi han ikke vil bli "sett" på.

Han er kjempeflink til å tegne, å sykle osv... Men har aldri hatt god selvtillit.

Heldigvis har han aldri manglet venner...

[thinkerbell]

Du svarer meg alltid. Men når du trenger hjelp og råd så kan jeg ikke hjelpe deg...sorry.

Må overlate dette til noen som kan og har erfaring.

Men jeg vil gi deg en lang og god klem ihvertfall!!!!!!!!!!!

[søkende]

Dette høres ut som en klassisk sosial fobi - den vanligste av alle angstlidelser.

Den har en betydelig arvelig komponent (på samme nivå som schizofreni).

Behandlingen er kognitiv terapi, eksponeringsterapi og evt. medisner (SSRI). Siden han er så ung, vil de nok gjøre et alvorlig forsøk uten medisiner før de evt. vurderer dette.

Hva er kognitiv terapi?

I dag var han "syk" og gikk ikke på skolen fordi læreren hadde nevnt noe om at alle måtte synge, og svare på spørsmål..en og en. Han vil ikke engang være med og stå sammen de andre i klassen når de skal ha juleavslutning. Ikke bakerst engang. Han får tårer i øynene og blir rød i ansiktet, sier han.

Det er forferdelig vanskelig å vite hvordan man best skal være som forelder også. Pushe eller trøste...

Føler at dette ikke blir tatt på alvor av skolen, og av andre foreldre.

Har ikke tall på alle gode råd jeg har fått. -Du må jo bare tvinge han...Du må jo bare si at han MÅ...Osv

Håper BUP er til hjelp, men har hørt litt av hver om det.

Hva er alternativ skole?

[Gjest -Milla ;-)]

Skjønner hva du mener. Det er en gutt iklassen hans som antagelig passer til beskrivelsen av DIN sønn. Han blir selvfølgelig sett på som en bråkmaker og håret i suppa...De passer ikke inn på hver sin ende av skalaen.

Det som er synd er at min sønn unngår å gjøre ting han tilogmed LIKER og gjøre. Fordi han ikke vil bli "sett" på.

Han er kjempeflink til å tegne, å sykle osv... Men har aldri hatt god selvtillit.

Heldigvis har han aldri manglet venner...

Nei, takk og lov for at de har venner!

Men gutten min har det ikke enkelt der heller, for de han pleier å være med, er de som ikke helt 'passer inn'. Dermed er det gjerne gutter som finner på ting som er farlige som å leke med lighter, noe de nyss gjorde... De 'vanlige' i klassen, som han så veldig gjerne skulle hatt som gode venner er ikke tilgjengelige fordi de er med de andre som er 'vanlige'.

Et mønster som finnes overalt!

Jeg grøsser når jeg tenker på det, men... det er livet. De må lære seg å reise seg selv også. Klart de skal få hjelp. Men for all del ikke puter under armene. En skulder å gråte på er også noe som hjelper...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva er kognitiv terapi?

I dag var han "syk" og gikk ikke på skolen fordi læreren hadde nevnt noe om at alle måtte synge, og svare på spørsmål..en og en. Han vil ikke engang være med og stå sammen de andre i klassen når de skal ha juleavslutning. Ikke bakerst engang. Han får tårer i øynene og blir rød i ansiktet, sier han.

Det er forferdelig vanskelig å vite hvordan man best skal være som forelder også. Pushe eller trøste...

Føler at dette ikke blir tatt på alvor av skolen, og av andre foreldre.

Har ikke tall på alle gode råd jeg har fått. -Du må jo bare tvinge han...Du må jo bare si at han MÅ...Osv

Håper BUP er til hjelp, men har hørt litt av hver om det.

Hva er alternativ skole?

Prøv et søk i Kvasir, se på link fra min hjemmeside, les artikkel mestring av angst som kommer opp under dette innlegget.

[selle]

For det første vil jeg si at det er kjempefint at sønnen din får oppfølging på BUP. Det er desverre ikke alle som kommer så langt. Selv har jeg en datter på elleve, med diagnosen ADHD, og har fått god hjelp. Sats på at gutten din skal få et godt liv, og du: Begynn å identifisere hans saker med faren. Fortell ham at det er bra. Slutt med dette: Ikke si at "du ligner far" hver eneste gang han har gjort noe "galt" Barn trenger mamma, men like mye pappa!

[søkende]

Prøv et søk i Kvasir, se på link fra min hjemmeside, les artikkel mestring av angst som kommer opp under dette innlegget.

Et siste spørsmål fra meg i dag.

Er ADD kjent for deg? Finner ikke noe på dette på norske web-sider, bare om Adhd.

Og på engelske helsesider kryr det av artikler om add, som er konsentrasjons/lærevansker uten hyeraktiviteten.

Jeg er vanligvis ikke kjent for å overdrive, men jeg er bekymret for min 10 åring på flere områder. Selv har jeg aldri hatt problemer av psykisk art, og var skoleflink.

Faren hadde mest sansynlig dysleksi og sluttet skolen i 7 klasse.

Igjen, er add også arvelig?

Og hvor er mine supre gener blitt av:0)

[mally]

Håper inderlig at dere får et bra beh.opplegg for din sønn.

Trur det er viktig å se problemet i kvitøye så tidlig som mulig. Det er godt det fins mammaer som deg.

Gode tanker til dere alle.

[frosken]

Et siste spørsmål fra meg i dag.

Er ADD kjent for deg? Finner ikke noe på dette på norske web-sider, bare om Adhd.

Og på engelske helsesider kryr det av artikler om add, som er konsentrasjons/lærevansker uten hyeraktiviteten.

Jeg er vanligvis ikke kjent for å overdrive, men jeg er bekymret for min 10 åring på flere områder. Selv har jeg aldri hatt problemer av psykisk art, og var skoleflink.

Faren hadde mest sansynlig dysleksi og sluttet skolen i 7 klasse.

Igjen, er add også arvelig?

Og hvor er mine supre gener blitt av:0)

ADD er ikke lenger i bruk som betegnelse på den amerikanske diagnoselisten (og heller ikke i Norge). I stedet bruker man ADHD og deler denne inn i tre undergrupper - hvorav det som kjennetegner den gamle ADD-diagnosen tilsvarer en av disse tre undergruppene.

[frosken]

Glad du svarte!

Hans reaksjoner på å bli tvunget til noe, blir alltid katastrofalt. Han begynner å gråte, blir kvalm, og velger heller vekk en "gevinst" så lenge han slipper. Han har en reell angst for at folk skal se på han og le av han. Når han var 3 år, gruet han seg til det ble varmt, for han ville ikke gå i shorts...

Han bekymre seg for ting, og er redd for at andre skal le av han. Nå for eksempel, gruer han seg til at det blir hans tur til å få julegave fra adventskalenderen på skolen. For da må han gå opp å ta i mot den mens alle ser på...

Det er virkelig ille. Men jeg tror virkelig han ER slik av natur. Men det blir ikke akseptert. Ikke av skolen, ikke av andre voksne. Læreren sa at i 7 klasse skulle alle lære å stå foran en forsamling og si noe om en oppgave. Han ble likblek.

Skjønner ikke hvordan de skal klare å forandre denne delen av han. Jeg har prøvd alt. Lirket, truet, bedt...alle metoder.

Har så vondt av han, samtidig som jeg blir forbannet over at samfunnet ikke kan godta at vi har forskjellig personlighet.

Hvorfor må alle tvinges inn i samme A4 format?

Sukk....

Bra at dere skal på BUP :-)

Det kan også være aktuelt å ta kontakt med PPT for å be dem hjelpe til med tilrettelegging på skolen for din sønn. Han har krav på "tilpasset opplæring" - dvs. at det skal tas hensyn til hva som vil være bra for ham og hans utvikling på skolen... Dette er selvfølgelig lettere i teorien enn i praksis - men snakk med BUP om at skolen ikke viser nok forståelse for hans problemer - og be om attest til skolen eller en dokumentasjon som du kan ta med til PPT for å få dem til å hjelpe til.

Håper dere får god hjelp på BUP - og at skolen etterhvert gir han passe store utfordringer:-)

[søkende]

Bra at dere skal på BUP :-)

Det kan også være aktuelt å ta kontakt med PPT for å be dem hjelpe til med tilrettelegging på skolen for din sønn. Han har krav på "tilpasset opplæring" - dvs. at det skal tas hensyn til hva som vil være bra for ham og hans utvikling på skolen... Dette er selvfølgelig lettere i teorien enn i praksis - men snakk med BUP om at skolen ikke viser nok forståelse for hans problemer - og be om attest til skolen eller en dokumentasjon som du kan ta med til PPT for å få dem til å hjelpe til.

Håper dere får god hjelp på BUP - og at skolen etterhvert gir han passe store utfordringer:-)

Vi har også sendt inn papirer for utredning i ppt.

Dette er ukjent farvann for meg, og gutten min er selvfølgelig skeptisk til alt han ikke vet nøyaktig hvordan er...Det tar vist også litt tid før man får time.

Takk Frosken!