NHD - Psykisk avhengighet av røyk

[gyrken]

Jeg lurer på hvor lang tid det varer før en eks-røyker kan tenke på seg selv som ikke-røyker? Sist jeg var gravid, sluttet jeg i et år. Allikevel sluttet jeg aldri å tenke på meg selv som en røyker, og måtte kjempe hver dag. Finnes det noen forskning på dette?

Hvis det har noen betydning, så er jeg 28 år og har røkt siden jeg var 13, og kan nok regnes som svært avhengig av sigarettene (skårer alltid over skalaen på disse røykavhengighetstestene jeg har tatt).

Mitt ønske nå er å slutte for godt i forbindelse med denne graviditeten. Har sluttet i litt over en måned nå, og synes det er jævlig.. :-/

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Trenger litt tid på dette til litteratursøk. Men foreløbig:

Ja, ofte tar det mange år.

Nikotinavhengighet er helt på høyde med mange narkotiske stoff.

Ja, det har en del å si at du begynte så tidlig/har brukt det så lenge.

[gyrken]

Trenger litt tid på dette til litteratursøk. Men foreløbig:

Ja, ofte tar det mange år.

Nikotinavhengighet er helt på høyde med mange narkotiske stoff.

Ja, det har en del å si at du begynte så tidlig/har brukt det så lenge.

Hvis du gidder å undersøke for meg, blir jeg kjempeglad (så glad som en ikke-røykende røyker kan bli anyway.. ;-)).

Jeg vil så gjerne være et godt forbilde for barna mine ved å ikke røyke, men det føles så forbasket håpløst - jeg klarer ikke å tro på at jeg noen gang vil klare å slutte for godt. Har ingen livsglede lenger og orker ikke være sosial, da savner jeg bare røyken enda mer. Resultatet blir at jeg murer meg inne. Jeg orker ikke engang spise lunch sammen med de andre på jobben selv om ingen røyker i kantina, og julebordene har jeg takket nei til i tur og orden.

Jaja.. godt dol finnes i det minste..

[Eline]

Jeg begynte å røyke når jeg var 16 år. Jeg røykte i 10 år, ca.15 stk. om dagen. Jeg syntes det hele tiden var slitsomt å være avhengig, som å måtte ta en røyk i spisepauser på skolen selv om jeg egentlig ikke hadde lyst på/kjente "suget"!

Uansett så var dette noe som jeg begynte å tenke mer og mer på. En kan godt si at jeg psyket meg til dårlig samvittighet for hver røyk jeg tok til slutt.

Dette resulterte i at jeg sluttet ganske så brått for 2 år siden. Ikke 1 januar eller en mandag, men på en lørdag. Nå skulle jeg gjøre det annerledes.

Jeg gikk dessuten på røykerommet på jobben for nærmest å styrke min tro på at jeg skulle klare å slutte.

Dette har jeg klart å holde, jeg har faktisk ikke hatt lyst på røyk heller.

Jeg tror absolutt at det ligger psykisk avhengighet av røyk.

"Det bare spørs om du eller røyken er sterkest!".

Hilsen

[gyrken]

Jeg begynte å røyke når jeg var 16 år. Jeg røykte i 10 år, ca.15 stk. om dagen. Jeg syntes det hele tiden var slitsomt å være avhengig, som å måtte ta en røyk i spisepauser på skolen selv om jeg egentlig ikke hadde lyst på/kjente "suget"!

Uansett så var dette noe som jeg begynte å tenke mer og mer på. En kan godt si at jeg psyket meg til dårlig samvittighet for hver røyk jeg tok til slutt.

Dette resulterte i at jeg sluttet ganske så brått for 2 år siden. Ikke 1 januar eller en mandag, men på en lørdag. Nå skulle jeg gjøre det annerledes.

Jeg gikk dessuten på røykerommet på jobben for nærmest å styrke min tro på at jeg skulle klare å slutte.

Dette har jeg klart å holde, jeg har faktisk ikke hatt lyst på røyk heller.

Jeg tror absolutt at det ligger psykisk avhengighet av røyk.

"Det bare spørs om du eller røyken er sterkest!".

Hilsen

Takk for svaret! Det med motivasjon er viktig. Da jeg sluttet skrev jeg lister for meg selv om grunner til å ta en røyk, og det viste seg at de aller fleste røykene jeg tok, tok jeg fordi "jeg måtte benytte sjansen mens jeg hadde den", og ikke fordi jeg hadde lyst på. For eksempel måtte jeg røyke på buss-stoppet, fordi jeg ikke ville kunne røyke når jeg satt på bussen - så for sikkerhets skyld røkte jeg før.. Sånn var det med veldig mange røyk i løpet av en dag. Med litt selvsuggesjon gikk det sånn måtelig greit å kutte ut disse.

Så spilte jeg på egen samvittighet. Så for meg fosteret som krøket seg sammen i smerte når jeg tok et drag osv.. Da ble det lettere å la være, men slett ikke lett fordet. Det som kanskje har hjulpet meg mest er at mistermannen har sluttet, og at han blir sint når jeg røyker og "ødelegger ungen hans".

Problemet mitt er at alt dette bare hjelper så lenge jeg er gravid.. Med en gang ungen er født, mister jeg all motivasjon (det gjorde jeg ihvertfall sistgang). Så flere gode motivasjonstips mottas med takk. :-)

[Soria]

Uten at jeg er glad for at du synes det er så tungt, vil jeg si at det er godt å se at det ikke bare er meg som er så avhengig av røyken.

Synes det er deprimerende, og det blir ikke bedre av at en alltid blir skjelt ut for det, og fortalt at det er da bare å slutte.

Jeg vil bare si at du tross alt er flink. Du har klart å slutte i lang tid. Jeg har aldri klart det over noe særlig tid.

[gyrken]

Uten at jeg er glad for at du synes det er så tungt, vil jeg si at det er godt å se at det ikke bare er meg som er så avhengig av røyken.

Synes det er deprimerende, og det blir ikke bedre av at en alltid blir skjelt ut for det, og fortalt at det er da bare å slutte.

Jeg vil bare si at du tross alt er flink. Du har klart å slutte i lang tid. Jeg har aldri klart det over noe særlig tid.

Soria, før jeg ble gravid første gang, hadde jeg aldri sluttet så mye som i 8-9 timer i strekk. Så mye viljestyrke har jeg. ;-) Det var mistermannen som dro lasset sist jeg var gravid. Han sluttet på flekken (han har aldri røkt mye), og ga meg massiv skyldfølelse hver gang jeg tok meg en røyk. Jeg våget ikke noe annet enn å prøve.. Til min forbauselse oppdaget jeg at det faktisk ble litt bedre etter bare noen dager uten røyk, selv om det aldri ble bra..

Denne gangen var det faktisk litt lettere, selv om motivasjonen har vært dårligere. Det hjalp å vite at det _går an_ å ikke røyke i noen dager. For noen år siden trodde jeg faktisk ikke at det var mulig for meg..

[shandy]

Hvis du gidder å undersøke for meg, blir jeg kjempeglad (så glad som en ikke-røykende røyker kan bli anyway.. ;-)).

Jeg vil så gjerne være et godt forbilde for barna mine ved å ikke røyke, men det føles så forbasket håpløst - jeg klarer ikke å tro på at jeg noen gang vil klare å slutte for godt. Har ingen livsglede lenger og orker ikke være sosial, da savner jeg bare røyken enda mer. Resultatet blir at jeg murer meg inne. Jeg orker ikke engang spise lunch sammen med de andre på jobben selv om ingen røyker i kantina, og julebordene har jeg takket nei til i tur og orden.

Jaja.. godt dol finnes i det minste..

Du er flink du, som klarer å la være mens du er gravid iallefall.

Da jeg var gravid første gangen som 18-åring, strevde jeg noe aldeles forferdelig med samvittighet og tanker om skader på fosteret ol.

Vet du hva legen sa til meg da jeg la frem problemet. Du kan røyke, men ikke mer enn fem om dagen. Det er bedre enn at du går konstant sur og grinete, ungen har ikke godt av å ha en mor som er konstant røykesugen og gretten. Tenk det,------ja ja, det var den gang det :-)

Fulgte rådet hans jeg og jeg har vel aldri i mitt liv hverken før eller siden røkt så lite. Guttungen var stor og frisk, men har vært plaget av astmabronkitt. Kanskje er det min feil, kanskje grunnen er at det ligger i familien.

Vel nok om det, da jeg fikk mitt andre barn, var jeg ikke fullt så flink. Den lille skatten min,(som er en tro kopi av meg :-) veide 4 kilo sånn for å si det litt lettvindt, og det første jeg spurte jordmor om var, etter at jeg selvfølgelig hadde sett at ungen var frisk og fin: Hvordan ser morkaken ut, den er helt flott sa hun.

Takk og pris for at min dumhet ikke gikk ut over henne. Hun er min øyesten og er sunn og frisk som bare det.

Ville bare med dette si deg at du er flink Gyrken :-)

[Eline]

Du er flink du, som klarer å la være mens du er gravid iallefall.

Da jeg var gravid første gangen som 18-åring, strevde jeg noe aldeles forferdelig med samvittighet og tanker om skader på fosteret ol.

Vet du hva legen sa til meg da jeg la frem problemet. Du kan røyke, men ikke mer enn fem om dagen. Det er bedre enn at du går konstant sur og grinete, ungen har ikke godt av å ha en mor som er konstant røykesugen og gretten. Tenk det,------ja ja, det var den gang det :-)

Fulgte rådet hans jeg og jeg har vel aldri i mitt liv hverken før eller siden røkt så lite. Guttungen var stor og frisk, men har vært plaget av astmabronkitt. Kanskje er det min feil, kanskje grunnen er at det ligger i familien.

Vel nok om det, da jeg fikk mitt andre barn, var jeg ikke fullt så flink. Den lille skatten min,(som er en tro kopi av meg :-) veide 4 kilo sånn for å si det litt lettvindt, og det første jeg spurte jordmor om var, etter at jeg selvfølgelig hadde sett at ungen var frisk og fin: Hvordan ser morkaken ut, den er helt flott sa hun.

Takk og pris for at min dumhet ikke gikk ut over henne. Hun er min øyesten og er sunn og frisk som bare det.

Ville bare med dette si deg at du er flink Gyrken :-)

Jeg kan jo komme med kjedelige argumenter som dårligere helse osv., men det styrket aldri min tro på å slutte med røyken.

Jeg vil si i ettertid så er friheten fra avhengigheten størst. Jeg syntes nå at røyken ikke styrer livet mitt. Ja, for det var faktisk det den gjorde!

Jeg har også merket at klærne mine luktet rent igjen. Noe som jeg ikke merket når jeg røyket.

Jeg syntes det er flott at du tenker på dette, det betyr at du "psyker deg til dårlig samvittighet" (Positivt ment!!)slik som jeg gjorde.

STÅ PÅ!!

Hilsen