Avslutte terapi - NHD

[jesus]

Snart 30 år, gått i terapi 4 år, avsluttet behandlingen nylig. Er veldig selvstendig, men svært avhengig av min behandler.

Nå har meningen og målene med livet blitt borte. Ting er ikke gøy lenger. Jeg har ingen andre som jeg kan prate med enn min behandler.

Jeg skal aldri sette min fot på psykehuset igjen, men lurer på hvor lang tid det pleier å ta før ting blir meningsfylt igjen. Jeg gir blafen i hele julen, ønsker meg ingen ting lenger. Jeg sørger fordi jeg mistet han. Mat er vanskelig, jeg har lyst til å kutte meg opp.

Vet du NHD om en side på nettet som jeg kan lese om hvor lang tid jeg må forvente det tar før jeg er på samme nivå som før jeg sluttet i terapi. Akkurat nå er det pyton. Bare det ikke blir værre så....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes en side som kan gi deg nøyaktig svar på dette.

Gjør meg følgende tanker:

Har du fått en depresjon på ny?

Er dette sorg, og hvis ja, bør det begynne å bli bedre etter 3-4 mnd.

Har terapien fortrengt andre viktige deler ved livet? Trenger du å skaffe deg sosiale kontakter på nytt?

På tross av nicket ditt, er det å ikke bry seg særlig om julen langt mer vanlig enn de fleste tror. Svært mange jeg snakker med synes den er utgått på dato.

Om du ikke er bedre mot slutten av januar, synes jeg du skal oppsøke en lege med tanke på uredning for depresjon.

I mellomtiden bør du prøve å oppsøke situasjoner/aktiviteter som tidligere ga deg lyst og glede.

Lykke til :-)

[jesus]

Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes en side som kan gi deg nøyaktig svar på dette.

Gjør meg følgende tanker:

Har du fått en depresjon på ny?

Er dette sorg, og hvis ja, bør det begynne å bli bedre etter 3-4 mnd.

Har terapien fortrengt andre viktige deler ved livet? Trenger du å skaffe deg sosiale kontakter på nytt?

På tross av nicket ditt, er det å ikke bry seg særlig om julen langt mer vanlig enn de fleste tror. Svært mange jeg snakker med synes den er utgått på dato.

Om du ikke er bedre mot slutten av januar, synes jeg du skal oppsøke en lege med tanke på uredning for depresjon.

I mellomtiden bør du prøve å oppsøke situasjoner/aktiviteter som tidligere ga deg lyst og glede.

Lykke til :-)

Jeg var meget syk da jeg startet i behandling og hadde ikke noe sosialt utenom behandlingen. Men jeg begynte å få mange interesser etterhvert som jeg ble bedre. Nå var utdanningen bestemt og jeg hadde noen hobbier. Alt det føles nå uinteressant.

Jeg bruker å glede meg til jul, gjorde det før jeg sluttet i terapi.

Jeg kunne godt vært glad, men gidder ikke. Hvorfor skal jeg være det når jeg har mistet en av de menneskene som betydde mest for meg? Det er liksom ingen vits. Dette betyr vel at jeg ikke er deprimert?

Jeg fortsetter med alle planene som var før jeg sluttet. Jeg går på konsert, jeg gjør det som står i boken min, selv om det ikke er gøy. Jeg er ellers veldig frustrert, forsøker å finne en utvei, men den finnes ikke for meg.

[Gjest Magna]

Jeg var meget syk da jeg startet i behandling og hadde ikke noe sosialt utenom behandlingen. Men jeg begynte å få mange interesser etterhvert som jeg ble bedre. Nå var utdanningen bestemt og jeg hadde noen hobbier. Alt det føles nå uinteressant.

Jeg bruker å glede meg til jul, gjorde det før jeg sluttet i terapi.

Jeg kunne godt vært glad, men gidder ikke. Hvorfor skal jeg være det når jeg har mistet en av de menneskene som betydde mest for meg? Det er liksom ingen vits. Dette betyr vel at jeg ikke er deprimert?

Jeg fortsetter med alle planene som var før jeg sluttet. Jeg går på konsert, jeg gjør det som står i boken min, selv om det ikke er gøy. Jeg er ellers veldig frustrert, forsøker å finne en utvei, men den finnes ikke for meg.

Jeg var ferdig i terapi for 1,5 år siden. Jeg har ikke vært innlagt, men har gått i terapi fra sommeren 1994, og terapien ble avsluttet sommeren 1999.

Etter det fant jeg ut at jeg måtte ha en allmennlege som jeg kunne gå i "ettervern" hos. Jeg hadde det på samme måten som deg. Nå som jeg skulle ha det så bra..... Jeg sleit mye. Jeg begynte her på dol og det også hjalp mye. Her har jeg sendt mail med forskjellige i samme situasjon som meg selv.

Jeg fant ut at jeg måtte ha nye holdepunkt.

Jeg skriftet medisiner etterhvert, økte dosen. Jeg hadde problemer på jobb.

Nå 1,5 år etter kjenner jeg meg trygg.

Jeg tror nå at den jobben jeg har fått er positiv for meg. Kollegene er greie og jeg har det bra. Rett og slett bra.

Det tar tid og venne seg til sin nye situasjon.... ! )