soleil

[Mimmy]

Hei. Kom i skade for å skrive inn en melding på psykiatriforumet, når jeg skulle ha skrevet det her....Men nå er det lenge siden jeg har vært på internett, jeg har flyttet til leilighet, drevet med endel restaurering selv og hatt håndverkere i arbeid osv...så nå har vi helt nytt kjøkken der vi bor.

Du kan tro vi trives godt her....kan gå an å ha angst osv nå, nå jeg har det så bra der jeg bor. Hvis man ser bort i fra x antall flytteesker som venter på å bli flyttet ut ifra, da...men slik blir det jo bare.

Hvordan går det med deg og arbeid, og har du lest noe mere om autisme? Jeg er fremdeles med på sånn forskningsprosjekt/sosial gruppe, og i november skal jeg på seminar i Oslo, som organiseres for mennesker med diagnose innenfor autismespekteret. Det gleder jeg meg til. Mannen min skal også være med. Har savnet å være ute på internett, det har tatt litt tid å få datamaskinen min til å fungere etter flyttingen.

[soleil]

Hei!

Ja, nå har det vært lenge siden nicket ditt har vært å se her inne! Har savna deg!!

Gratulerer med ny leilighet!

Håper dere vil trives der da

Jeg er støttekontakt for en ungdom noen timer i uka og har et oppdrag neste uke for Manpower. Driver fortsatt og søker jobber og har en jobb i kikkerten som er her jeg bor.

Hvis jeg ikke har fått jobb til midten av november så skal jeg begynne å studere i Oslo. Det blir enten psykologi eller et språk. Tenker å jobbe i tillegg, hvis det blir aktuelt at jeg flytter for å studere. Det blir mest for å få studielån/stipend og for å få noe å gjøre at jeg tenker på å studere. Er lei av å være blakk og å ikke ha noe å gjøre. Har ikke rett på arbeidsledighetstrygd og jeg har ikke fått ut fingern for å søke sosialhjelp før nå.

Jeg skal lese mer om autisme og asperger. Ble ikke ferdig med den boka av Donna Williams før jeg måtte levere den tilbake så den skal jeg låne på nytt. Det er egentlig en bok man kan lese i et jafs, men det ble ikke slik sist fordi det var så mye som stod på her.

[Mimmy]

Hei!

Ja, nå har det vært lenge siden nicket ditt har vært å se her inne! Har savna deg!!

Gratulerer med ny leilighet!

Håper dere vil trives der da

Jeg er støttekontakt for en ungdom noen timer i uka og har et oppdrag neste uke for Manpower. Driver fortsatt og søker jobber og har en jobb i kikkerten som er her jeg bor.

Hvis jeg ikke har fått jobb til midten av november så skal jeg begynne å studere i Oslo. Det blir enten psykologi eller et språk. Tenker å jobbe i tillegg, hvis det blir aktuelt at jeg flytter for å studere. Det blir mest for å få studielån/stipend og for å få noe å gjøre at jeg tenker på å studere. Er lei av å være blakk og å ikke ha noe å gjøre. Har ikke rett på arbeidsledighetstrygd og jeg har ikke fått ut fingern for å søke sosialhjelp før nå.

Jeg skal lese mer om autisme og asperger. Ble ikke ferdig med den boka av Donna Williams før jeg måtte levere den tilbake så den skal jeg låne på nytt. Det er egentlig en bok man kan lese i et jafs, men det ble ikke slik sist fordi det var så mye som stod på her.

Hei. Jeg har savnet deg også. Datamaskinen min har ikke vært særlig oppegående etter flyttingen, men nå fungerer den igjen.

Har nettopp (i kveld) vært og sett på Mors Elling, og mannen min og jeg, vi er overbeviste om at han (Elling) har asperger syndrom, han også. Det er det med asperger syndrom, at det rammer så ulikt (personlighetsmessig), men noen fellestrekk finnes jo, sånn som redsel for det ukjente, nye steder og nye situasjoner. Og noe av hjelpesløsheten, som jeg kjenner meg igjen i.

Selv om selve "personen Elling" kanskje ikke eksisterer, at bildet blir litt forflatet og komisk. Jeg lo jo også, av endel i filmen, men samtidig så følte jeg med Elling, fordi jeg visste hva som antakeligvis foregikk på baksiden, og at det ikke var noe å le av. Dersom det virkelig er sånn, da, at han har asperger syndrom, men jeg kan ikke skjønne hva ellers det kan være.

Men jeg kan trygt anbefale filmen. Ellers så har jeg ikke lest så mye om asperger i det siste, jeg har nøyd meg med å treffe de andre som har asperger syndrom, jeg syns jeg lærer mest av det, egentlig. Og å tenke meg om hvordan jeg selv er i forhold til andre (eller til forskjell fra andre).

Mannen min sier, at han opplever det meste som et kommunikasjonsproblem, og at hvis han forklarer meg ting i klartekst, så oppfatter jeg det veldig godt, til forskjell fra å la det være mellom linjene, da oppfatter jeg det ikke riktig så godt.

Men jeg har skjønt, at jeg har gjort ham mye vondt med måten jeg har vært på, så regelbunden og stivbent atte fy. Men det merkelige er, at etter jeg fikk diagnosen, og har skjønt endel om hva det er som gjør at ting blir slik de blir, så er jeg både mindre forvirret, og faktisk skjønner mye mer også. Og skjønner hva det er jeg har gjort "galt".

Jeg skulle allikevel ønske at jeg hadde fått en støttekontakt snart, skulle ønske det var en sånn som deg, egentlig. Håper du får deg arbeide snart, og sier tvi tvi, og klem fra

[soleil]

Hei. Jeg har savnet deg også. Datamaskinen min har ikke vært særlig oppegående etter flyttingen, men nå fungerer den igjen.

Har nettopp (i kveld) vært og sett på Mors Elling, og mannen min og jeg, vi er overbeviste om at han (Elling) har asperger syndrom, han også. Det er det med asperger syndrom, at det rammer så ulikt (personlighetsmessig), men noen fellestrekk finnes jo, sånn som redsel for det ukjente, nye steder og nye situasjoner. Og noe av hjelpesløsheten, som jeg kjenner meg igjen i.

Selv om selve "personen Elling" kanskje ikke eksisterer, at bildet blir litt forflatet og komisk. Jeg lo jo også, av endel i filmen, men samtidig så følte jeg med Elling, fordi jeg visste hva som antakeligvis foregikk på baksiden, og at det ikke var noe å le av. Dersom det virkelig er sånn, da, at han har asperger syndrom, men jeg kan ikke skjønne hva ellers det kan være.

Men jeg kan trygt anbefale filmen. Ellers så har jeg ikke lest så mye om asperger i det siste, jeg har nøyd meg med å treffe de andre som har asperger syndrom, jeg syns jeg lærer mest av det, egentlig. Og å tenke meg om hvordan jeg selv er i forhold til andre (eller til forskjell fra andre).

Mannen min sier, at han opplever det meste som et kommunikasjonsproblem, og at hvis han forklarer meg ting i klartekst, så oppfatter jeg det veldig godt, til forskjell fra å la det være mellom linjene, da oppfatter jeg det ikke riktig så godt.

Men jeg har skjønt, at jeg har gjort ham mye vondt med måten jeg har vært på, så regelbunden og stivbent atte fy. Men det merkelige er, at etter jeg fikk diagnosen, og har skjønt endel om hva det er som gjør at ting blir slik de blir, så er jeg både mindre forvirret, og faktisk skjønner mye mer også. Og skjønner hva det er jeg har gjort "galt".

Jeg skulle allikevel ønske at jeg hadde fått en støttekontakt snart, skulle ønske det var en sånn som deg, egentlig. Håper du får deg arbeide snart, og sier tvi tvi, og klem fra

Har lest bøkene om Elling jeg også og må si jeg også har vært inne på tanken om at han kan være en liten aspie.

Har sett den første filmen og den var veldig bra. Har hørt litt begge deler om den som går nå.

Men jeg må nok se den!

[Mimmy]

Har lest bøkene om Elling jeg også og må si jeg også har vært inne på tanken om at han kan være en liten aspie.

Har sett den første filmen og den var veldig bra. Har hørt litt begge deler om den som går nå.

Men jeg må nok se den!

Hvis jeg skal si noe negativt om filmen, så må det nok være at jeg synes (dersom det er sånn at han har asperger syndrom) at han er fremstilt noe stereotypt, spesielt i forhold til seksualliv, det kan virke litt overfladisk og derfor litt komisk. Men slik sett kanskje ikke så veldig forskjellig fra andre (litterære og andre)karakteristikker av menn....at de nesten bare tenker på sex.

Det kan i det hele tatt bli litt flatt enkelte ganger, syns jeg. Jeg har ikke sett de andre filmen(e), men det skulle jeg nok gjort. Har heller ikke lest boken/bøkene, men de(t) tror jeg at jeg skal ønske meg til jul.

Jeg tror det kan være viktig for andre å være klar over, at en med asperger syndrom ikke mangler sjelsevner, at de bryr seg like meget om andre mennesker som det er vanlig å gjøre (tror jeg, da, ihvertfall tror jeg det stemmer om meg selv), og at de er like forskjellige, ja, kanskje til og med mere forskjellige enn som den øvrige befolkningen.

Vi er ikke "ting", vi er mennesker vi også. Med all den dybden og sårbarheten som et "vanlig" menneske har. Bare at vi på enkelte områder i hjernen er litt svakere utstyrt, og derfor har et kommunikasjonsproblem. Slik som jeg ser på det, og tror det fungerer. Jeg har jo også møtt andre mennesker med asperger syndrom, og jeg er jo i tillegg gift, med en som ikke har asperger, så jeg har jo et visst sammenlikningsgrunnlag, syns jeg.

[Mimmy]

Har lest bøkene om Elling jeg også og må si jeg også har vært inne på tanken om at han kan være en liten aspie.

Har sett den første filmen og den var veldig bra. Har hørt litt begge deler om den som går nå.

Men jeg må nok se den!

Har du sett filmen Mors Elling?

[soleil]

Har du sett filmen Mors Elling?

Skal se den på tirsdag sammen med h*n jeg er støttekontakt for.

[Mimmy]

Skal se den på tirsdag sammen med h*n jeg er støttekontakt for.

Har han/hun asperger? Du behøver ikke svare, dersom du ikke kan iflg. taushetserklæring eller noe sånt....jeg er bare litt nysgjerrig. I tilfelle han/hun har asperger, så vil jeg si at personen er heldig som har deg.

Jeg strever med å få støttekontakt, jeg har vanskelig for å mase om det, så jeg har bare sendt søknad, men nå (idag) har jeg fått tilbakemelding fra en i autismeforeningen som skulle hjelpe meg å fremme krav overfor kommunen her, men som jeg ikke har fått noe kontakt med på lang tid pga sykemelding.

Så jeg håper at nå kan noen hjelpe meg, jeg vet ikke engang hvor søknaden min er i "systemet", om den har kommet til rett instans eller hva som skjer. Om jeg i det hele tatt har noen rettigheter (enda jeg har skjønt, at det har jeg).

[Dorthe]

Har han/hun asperger? Du behøver ikke svare, dersom du ikke kan iflg. taushetserklæring eller noe sånt....jeg er bare litt nysgjerrig. I tilfelle han/hun har asperger, så vil jeg si at personen er heldig som har deg.

Jeg strever med å få støttekontakt, jeg har vanskelig for å mase om det, så jeg har bare sendt søknad, men nå (idag) har jeg fått tilbakemelding fra en i autismeforeningen som skulle hjelpe meg å fremme krav overfor kommunen her, men som jeg ikke har fått noe kontakt med på lang tid pga sykemelding.

Så jeg håper at nå kan noen hjelpe meg, jeg vet ikke engang hvor søknaden min er i "systemet", om den har kommet til rett instans eller hva som skjer. Om jeg i det hele tatt har noen rettigheter (enda jeg har skjønt, at det har jeg).

Prøblemet er antagelig ikke å få vedtak på støttekontakt. Men det er vanskelig å finne støttekontakter både for barn og voksne. Det virker som om folk er redde for å søke en slik jobb fordi de ikke skal gjøre en god jobb.

Men jeg tror du har krav på svar om at søknaden er mottatt innen seks uker. Så du får prøve å etterlyse den )

[soleil]

Har han/hun asperger? Du behøver ikke svare, dersom du ikke kan iflg. taushetserklæring eller noe sånt....jeg er bare litt nysgjerrig. I tilfelle han/hun har asperger, så vil jeg si at personen er heldig som har deg.

Jeg strever med å få støttekontakt, jeg har vanskelig for å mase om det, så jeg har bare sendt søknad, men nå (idag) har jeg fått tilbakemelding fra en i autismeforeningen som skulle hjelpe meg å fremme krav overfor kommunen her, men som jeg ikke har fått noe kontakt med på lang tid pga sykemelding.

Så jeg håper at nå kan noen hjelpe meg, jeg vet ikke engang hvor søknaden min er i "systemet", om den har kommet til rett instans eller hva som skjer. Om jeg i det hele tatt har noen rettigheter (enda jeg har skjønt, at det har jeg).

Hei, Mimmy

Jeg tror ikke h*n har noen diagnose. Det er vel mer som et forebyggende tiltak at h*n har fått støttekontakt. Jeg kan nok ikke si så mye mer, som du skjønner..

Rette instans for støttekontakt for voksne er som regel Kulturkontoret. Alternativt sosialkontoret.

Det er mangel på støttekontakter i mange kommuner, dessverre.

Et alternativ kan være å høre på frivillighetssentralen om det er noen som kunne tenke seg å være med deg på noen sosiale aktiviteter.

[Mimmy]

Hei, Mimmy

Jeg tror ikke h*n har noen diagnose. Det er vel mer som et forebyggende tiltak at h*n har fått støttekontakt. Jeg kan nok ikke si så mye mer, som du skjønner..

Rette instans for støttekontakt for voksne er som regel Kulturkontoret. Alternativt sosialkontoret.

Det er mangel på støttekontakter i mange kommuner, dessverre.

Et alternativ kan være å høre på frivillighetssentralen om det er noen som kunne tenke seg å være med deg på noen sosiale aktiviteter.

Det var det jeg var redd for, at det kanskje var sosialtjenesten, der jeg har arbeidet. Tror ikke de syns jeg har noen problemer, enten det, eller at de har dårlig samvittighet (det tror mannen min) for å ha behandlet meg stemoderlig.

Og at det er derfor jeg ikke får noen hjelp. Psykologen min påstår hårdnakket at det ikke har noe med meg å gjøre, men at jeg var feilplassert. Så jeg prøver hardt å tro det, slik at jeg ikke tror at det er fordi jeg ikke er noe verdt. Men følelsen av det, går ikke bort. Jeg føler det som et skikkelig hardt svik, og at de ikke ser meg som et menneske, bare som en som var der for å gjøre en jobb (noe jeg selvsagt også var).

[soleil]

Det var det jeg var redd for, at det kanskje var sosialtjenesten, der jeg har arbeidet. Tror ikke de syns jeg har noen problemer, enten det, eller at de har dårlig samvittighet (det tror mannen min) for å ha behandlet meg stemoderlig.

Og at det er derfor jeg ikke får noen hjelp. Psykologen min påstår hårdnakket at det ikke har noe med meg å gjøre, men at jeg var feilplassert. Så jeg prøver hardt å tro det, slik at jeg ikke tror at det er fordi jeg ikke er noe verdt. Men følelsen av det, går ikke bort. Jeg føler det som et skikkelig hardt svik, og at de ikke ser meg som et menneske, bare som en som var der for å gjøre en jobb (noe jeg selvsagt også var).

Kan hende det er kulturkontoret som behandler søknaden, det må du nesten forhøre deg om. Det er forskjellig fra kommune til kommune.

Trist å høre at du har så negativ erfaring med sosialkontoret. Det hender man blir skuffa av hvordan en blir tatt i mot av de som skal hjelpe en når en har det vanskelig. Har negative erfaringer med sosialkontoret der jeg bodde før, selv.

Det gjelder vel å legge det bak seg og å plassere ansvaret der det hører hjemme.

[Mimmy]

Kan hende det er kulturkontoret som behandler søknaden, det må du nesten forhøre deg om. Det er forskjellig fra kommune til kommune.

Trist å høre at du har så negativ erfaring med sosialkontoret. Det hender man blir skuffa av hvordan en blir tatt i mot av de som skal hjelpe en når en har det vanskelig. Har negative erfaringer med sosialkontoret der jeg bodde før, selv.

Det gjelder vel å legge det bak seg og å plassere ansvaret der det hører hjemme.

Jeg vet jeg blir veldig skuffet av hvordan jeg har blitt behandlet på det som var en arbeidsplass... Mannen min sier at slik som de var der, er slik som (nesten) alle mennesker er, og jeg har oppfattet at det på en måte er naivt å tro at folk er annerledes. At folk flest rett og slett ikke bryr seg. At det er det som er normalt?

Jeg opplever i min situasjon at det egentlig ikke er noen som bryr seg om hvordan jeg har det, og hvordan det går med helsen min og meg. Og jeg klarer ikke å ivareta meg selv slik som jeg burde, føler jeg, jeg er alltid sliten, aldri uthvilt, i det hele tatt ikke særlig frisk.

Kanskje jeg skulle klaget til helsetilsynet, men jeg vet ikke engang om de bryr seg, heller. I det hele tatt føler jeg meg veldig alene.

[Mimmy]

Kan hende det er kulturkontoret som behandler søknaden, det må du nesten forhøre deg om. Det er forskjellig fra kommune til kommune.

Trist å høre at du har så negativ erfaring med sosialkontoret. Det hender man blir skuffa av hvordan en blir tatt i mot av de som skal hjelpe en når en har det vanskelig. Har negative erfaringer med sosialkontoret der jeg bodde før, selv.

Det gjelder vel å legge det bak seg og å plassere ansvaret der det hører hjemme.

Hei igjen. Jeg tror egentlig, etter å ha snakket med psykologen sist time, at det kanskje ikke var så rart at jeg opplevde at ting ble så negativt på den jobben jeg hadde på sosialkontoret.

Og at det hverken hadde så mye med folkene der å gjøre, ei eller med meg egentlig heller. Det var bare omstendighetene, min erfaringsbakgrunn og min sykdom som gjorde at summen ble så negativ. Så jeg føler at jeg kan legge dette bak meg nå, og til og med kanskje se tilbake på tiden der med litt lysere sinn.

Jeg vet jo det, at mennesker med min type lidelse, ofte blir feilplasserte, så det er ikke så rart at det gikk som det gikk. Psykologen har forklart meg inngående, hva det var som gikk galt med meg, og at min livshistorie er svært typisk for en med asperger syndrom. Fordi jeg har en intelligens som er over gjennomsnittet, så tok jeg høyere utdanning, men så viste det seg vanskelig å fungere i en jobb (i mitt tilfelle fikk jeg ingen).

Og så fungerer jeg (nesten) normalt. Men nesten gjør ikke at det går "bra", det gjør at man bygger opp stress over lang, lang tid, som tilslutt gjør at man kollapser. Som i mitt tilfelle skjedde i forbindelse med at jeg gjennomlevde en dødfødsel, og deretter 2 spontanaborter.

Og at jeg har en alkoholisert far, og har slitt med noen senskader i forbindelse med det også. I form av angst.

Fordi jeg bruker mye mere energi enn det som er normalt, på normal omgang med andre mennesker, og at jeg i tillegg er gift, som for en med asperger syndrom innebærer en betydelig belastning (selv om det er mange velsignelser med det også, og at jeg ikke ville vært det foruten).

Det var summen av alle belastningene, som gjorde at det gikk galt.

Over til noe annet: har du sett den filmen "Mors Elling" nå? Er interessert i hvordan du opplevde filmen?

[soleil]

Hei igjen. Jeg tror egentlig, etter å ha snakket med psykologen sist time, at det kanskje ikke var så rart at jeg opplevde at ting ble så negativt på den jobben jeg hadde på sosialkontoret.

Og at det hverken hadde så mye med folkene der å gjøre, ei eller med meg egentlig heller. Det var bare omstendighetene, min erfaringsbakgrunn og min sykdom som gjorde at summen ble så negativ. Så jeg føler at jeg kan legge dette bak meg nå, og til og med kanskje se tilbake på tiden der med litt lysere sinn.

Jeg vet jo det, at mennesker med min type lidelse, ofte blir feilplasserte, så det er ikke så rart at det gikk som det gikk. Psykologen har forklart meg inngående, hva det var som gikk galt med meg, og at min livshistorie er svært typisk for en med asperger syndrom. Fordi jeg har en intelligens som er over gjennomsnittet, så tok jeg høyere utdanning, men så viste det seg vanskelig å fungere i en jobb (i mitt tilfelle fikk jeg ingen).

Og så fungerer jeg (nesten) normalt. Men nesten gjør ikke at det går "bra", det gjør at man bygger opp stress over lang, lang tid, som tilslutt gjør at man kollapser. Som i mitt tilfelle skjedde i forbindelse med at jeg gjennomlevde en dødfødsel, og deretter 2 spontanaborter.

Og at jeg har en alkoholisert far, og har slitt med noen senskader i forbindelse med det også. I form av angst.

Fordi jeg bruker mye mere energi enn det som er normalt, på normal omgang med andre mennesker, og at jeg i tillegg er gift, som for en med asperger syndrom innebærer en betydelig belastning (selv om det er mange velsignelser med det også, og at jeg ikke ville vært det foruten).

Det var summen av alle belastningene, som gjorde at det gikk galt.

Over til noe annet: har du sett den filmen "Mors Elling" nå? Er interessert i hvordan du opplevde filmen?

Hei!

Bra at du har det bedre nå med forståelsen av den jobben.

Jeg har sett filmen nå og jeg ble litt skuffet. Har lest bøkene og har sett den første filmen så forventningene var jo der.

Syns Elling var mye friskere i den forrige filmen. I "Mors Elling" blir han liksom en karikatur, han blir ikke fremstilt som en hel person. Syns de fikk til det bedre i den forrige.

Syns Elling virker veldig ensom og redd. Samtidig så tør han jo opp i blandt..

Her har vi gått helt bananas og har kjøpt oss 2 kaniner. Det vil si: de tilhører samboeren for det er han som i utgangspunktet ville ha dem. Det er en dvergwedder som er lysebrun og grå. Det ene øret står opp og det andre henger ned. Ganske sjarmerende, nysgjerrig og aktiv, liten dame...

Så har vi en svart løvehode hermelin som er mer langhåret og pjuskete. En fiiin dame. Hun ligger ofte stille, men har noen morsomme trekk når hun våkner til. Da sniffer hun bortpå noe for å så springe alt hun kan den andre retningen.

De løper litt fritt inne her så det klirrer i små, brune kuler i støvsugern stadig vekk.

Søte dyr.. Om 3 måneder kan vi begynne å lære dem til å hoppe i hinder.

(Store barn små gleder)

[soleil]

Kom på en ting i forhold til det med støttekontakt:

Du kan søke om 'Brukerstyrt personlig assistent'. (?) Den kan du bruke til det du trenger og ønsker, innenfor de timene du får utdelt. Kanskje er det lettere å få det enn støttekontakt?

[Gjest min erfaring]

Kom på en ting i forhold til det med støttekontakt:

Du kan søke om 'Brukerstyrt personlig assistent'. (?) Den kan du bruke til det du trenger og ønsker, innenfor de timene du får utdelt. Kanskje er det lettere å få det enn støttekontakt?

Det er normalt vanskeligere å få personlig assistent enn støttekontakt.

[Mimmy]

Hei!

Bra at du har det bedre nå med forståelsen av den jobben.

Jeg har sett filmen nå og jeg ble litt skuffet. Har lest bøkene og har sett den første filmen så forventningene var jo der.

Syns Elling var mye friskere i den forrige filmen. I "Mors Elling" blir han liksom en karikatur, han blir ikke fremstilt som en hel person. Syns de fikk til det bedre i den forrige.

Syns Elling virker veldig ensom og redd. Samtidig så tør han jo opp i blandt..

Her har vi gått helt bananas og har kjøpt oss 2 kaniner. Det vil si: de tilhører samboeren for det er han som i utgangspunktet ville ha dem. Det er en dvergwedder som er lysebrun og grå. Det ene øret står opp og det andre henger ned. Ganske sjarmerende, nysgjerrig og aktiv, liten dame...

Så har vi en svart løvehode hermelin som er mer langhåret og pjuskete. En fiiin dame. Hun ligger ofte stille, men har noen morsomme trekk når hun våkner til. Da sniffer hun bortpå noe for å så springe alt hun kan den andre retningen.

De løper litt fritt inne her så det klirrer i små, brune kuler i støvsugern stadig vekk.

Søte dyr.. Om 3 måneder kan vi begynne å lære dem til å hoppe i hinder.

(Store barn små gleder)

Store barn små gleder, større barn, enda større gleder.....! Sa (sier) broren min alltid.

Hyggelig at du har så fine kjæledyr, selv har jeg en katt som lyder navnet pus. Hun har et annet navn også, men blir oftest kalt pus. Og mjauesnakker med meg og mannen min, jeg tror sannelig hun skjønner hva vi sier til henne også.

Fint at du har sett filmen om Elling. Du skriver at:

"Syns Elling virker veldig ensom og redd. Samtidig så tør han jo opp i blandt.." Dette er jo noe av det jeg syns er litt av styrken i filmen, at det i hvertfall demonstrerer noe av angsten som et menneske med et slikt handikapp har. Men så er jeg helt enig i at personen virker som en karikatur, og ikke en hel person eller et helt menneske.

Da blir det litt vitsete og rart, personen har jo helt klart høy iq, da er det vel ikke nødvendig å fremstille ham som "dum". Og jeg tror ikke at det ville være så vanlig å beskylde moren sin for å ville "lokke ham inn i en sexlek" selv om midlertidige psykoser visstnok skal være helt vanlige. (Har selv ikke hatt noen psykose, det jeg vet om.)

Det at andre mennesker ikke helt skjønner dette handikappet, er noe som er helt vanlig, og muligens ganske forståelig også. Mor har sagt at jeg er jo fremdeles det mennesket som familien kjenner og elsker, uansett diagnose. Og noe av det samme sier jo mannen min også, selv om han har nok vanskeligere for å forholde seg til dette, fordi at for ham så har det konsekvenser i hverdagen.

Og han har sagt at han nok hadde sett for seg at jeg kunne bli "friskere" enn det jeg kan. Vi strever endel med å finne balansen. På mange måter så ser mannen min for seg at vi er litt av noen "pionerer", fordi det ikke er så vanlig å ha dette handikappet, og samtidig være gift. Jeg ser på det som en utfordring å få det til, men også at det er svært energikrevende.

[Mimmy]

Kom på en ting i forhold til det med støttekontakt:

Du kan søke om 'Brukerstyrt personlig assistent'. (?) Den kan du bruke til det du trenger og ønsker, innenfor de timene du får utdelt. Kanskje er det lettere å få det enn støttekontakt?

Vet du om hvor mange timer det er vanlig å få "utdelt" da? Med brukerstyrt assistent altså?

[soleil]

Vet du om hvor mange timer det er vanlig å få "utdelt" da? Med brukerstyrt assistent altså?

Det kommer helt an på behovet, eller det vil si: Det som kommunen mener du har behov for.