Banning - akseptabelt eller ikke?

[Gjest Aliicia]

Generelt er jeg enig med deg at det er en uting at det bannes for annenhvert ord. Det hender jeg banner hvis det skjer noe spesielt overraskende eller dumt.

Jeg tror ikke at banning skyldes dårlig ordforråd eller usikkerhet. Tror vel heller at det er en uvane.

Jeg ser noen kaller det harry. En del av familien bor på Bygdøy og kan overhode ikke kalles for harry. Denne familien - gamle som unge banner stadig. Ikke ord som er relatert til kjønnsorganer og lignende med jævlig og faen osv. er ord de stadig bruker. Tydelig at det også i høyere samfunnslag banner.

Til sist vil jeg si at jeg reagerer litt når det bannes i jobbmøter og f.eks. på foreldremøter og lignende.

[sigga]

Banning er kultur, men blir en ukultur hvis en benytter seg av den slags i hver en setning... dessuten høres det fælt ut når det kommer fra barnemunn...

Men jeg sveer til banneord hvis jeg vil understreke følelsene mine eller meningene mine.

[Lillemus]

Forleden dag hadde jeg en gutvott i 10-årsalderen på biblioteket og da han ikke fikk låne krigsfilmer (for voksne) kom det umiddelbart:"Faen!" fra ham. Jeg så strengt på ham og sa:"Sånn språkbruk vil jeg ikke ha på biblioteket, det må du vente med til du kommer ut." Han så nærmest vantro på meg og lusket ut.

At det kommer litt eder og galle når man slår seg er så, men det er ganske lavmåls å gå rundt og banne halve dagen.

[Gjest bare å overse]

Skjønner ikke alt det oppstyret voksne gjør når barn banner. Det forsterker bare banningens effekt fordi det blir ekstra ulovlig.

Hva er egentlig forskjellen på FAN og NAF, SATAN og NATAS.

Det finnes da viktigere ting her i livet!

[molli]

Banning i tide og utide er intet annet enn en uvane. Som jeg dessverre har. Men jeg har blitt bedre! Jeg har passet munnen min betraktelig etter at jeg fikk barn. "Små gryter har også ører" heter det jo, og det skal være sikkert og visst.

Småen plukker imidlertid opp både ord og uttrykk andre steder, og jeg tror faren hans er en stor syndebukk der. Når jeg ikke er tilstede, selvsagt.

Favorittuttrykket til småen på 3½ er for tiden:"Herregud!". Selv om han ikke har den fjerneste anelse om hvem gud er...Andre ganger ser han på meg med uttrykket til en from prest i fjeset og sier;"Mamma, jeg skal ikke si FAEN !"

Smarte lille rakker. Der fikk han smakt på og brukt ordet likevel, men på en måte jeg ikke kan slå ned på:-) !

[Pappa Bjørn]

Jeg synes banning er en uting, men faller ofte i fella selv. Jeg er dog svært flink foran jentungen og unger generellt. Har lyst til at de skal lære både folkeskikk og godt språk. Ærlig talt synes jeg banning i mange tilfeller erstatter fornuftige ord fremfor å understreke noe. Det vitner vel mer om dårlig ordforråd synes jeg.

Jeg satt med datteren min på lekeplassen en dag i sommer og pratet med en nabo, en voksen dame som er mildt sagt fæl i språket. Hun bannet og var ufin stort sett gjennom hele samtlaen og da hun sa " Fy faen, nå er det så Jææææævlig varmt å jobbe" foran ungene spurte jeg pent om hun kunne forsøke å unngå banning foran barna. Hun svarte "Nei, det er min sak og i dag var det jæææævlig varmt på jobben" for å understreke at hun tok seg den retten.

Kanskje galt å fortelle voksne mennesker hva de skal få lov til, det er jo KRF i et nøtteskall så jeg hadde aldri trodd jeg skulle finne på noe sånnt, men sitter man på en lekeplass og er ufin foran barna og noen spør høflig om det er å unngå synes jeg det er barnslig å oppføre seg slik.

Nei, jeg er ikke puritansk og banner selv i blandt, men det finne faktisk ord som passer fint inn der banneordene er, som kanskje passer bedre.